Fostervannsprøve og forferdelig dag i dag :(
- Trådstarter Iva82
- Opprettet
Mange klemmer til dere! Ønsker dere alt mulig godt uansett hvilket valg dere faller på.
Skye
Betatt av forumet
Det var en vanskelig beskjed og få[emoji22] Og valget blir nok ikke lett. Selve downs diagnosen er ikke den værste, disse barna kan leve gode liv og sprer masse glede på sin vei. Men dessverre har noen av dem alvorlige hjertefeil som vil bety at store deler av livet deres vil tilbringes på sykehuset.
Bruk helgen godt og prøv å finne ut hva som vil være den beste avgjørelsen for dere, familien og den lille. Mange klemmer[emoji169]
Bruk helgen godt og prøv å finne ut hva som vil være den beste avgjørelsen for dere, familien og den lille. Mange klemmer[emoji169]
Kjære deg 
Det var leit å høre.
Det er et kjempevanskelig valg å ta. Håper dere finner ut det som er rett for dere.
Personlig hadde vi valgt å avbryte om det var downs (har snakket mye om det) fordi vi har en treåring fra før og ikke har noe hjelp/støtt fra familiene våre. Tenker at det ville gått veldig utover treåringen, men også sikkert utover forholdet vårt. Selv om det kan hende de ikke har hjertesykdom og de kan lære seg mye, vil de likevel kreve oppfølging og mye hjelp resten av livet. Det er ikke sikkert at velferdsstaten er den samme om 20 år. Hva skjer når foreldrene dør? Usikkerheten for hvordan barnet får det i voksen/gammel alder er nok vanskelig. Det er jo et stort ansvar
Forstår godt at mange ikke kan eller vil avslutte et svangerskap når det er downs. Det er aldri en enkel beslutning. Om man får barnet vil man jo bli kjempeglad i barnet selv om det har downs. Og man vil alltid huske barnet om man velger det bort. Tenker at om man har mye hjelp og støtte rundt seg og en god finansiell situasjon, så man vet at fremtiden til barnet vil ivaretas bra, så er det også litt annerledes.
Uansett hva dere velger er valget 100% deres. Og ingen bør dømme dere uansett.
Mange klemmer til deg
Det var leit å høre.Det er et kjempevanskelig valg å ta. Håper dere finner ut det som er rett for dere.
Personlig hadde vi valgt å avbryte om det var downs (har snakket mye om det) fordi vi har en treåring fra før og ikke har noe hjelp/støtt fra familiene våre. Tenker at det ville gått veldig utover treåringen, men også sikkert utover forholdet vårt. Selv om det kan hende de ikke har hjertesykdom og de kan lære seg mye, vil de likevel kreve oppfølging og mye hjelp resten av livet. Det er ikke sikkert at velferdsstaten er den samme om 20 år. Hva skjer når foreldrene dør? Usikkerheten for hvordan barnet får det i voksen/gammel alder er nok vanskelig. Det er jo et stort ansvar
Forstår godt at mange ikke kan eller vil avslutte et svangerskap når det er downs. Det er aldri en enkel beslutning. Om man får barnet vil man jo bli kjempeglad i barnet selv om det har downs. Og man vil alltid huske barnet om man velger det bort. Tenker at om man har mye hjelp og støtte rundt seg og en god finansiell situasjon, så man vet at fremtiden til barnet vil ivaretas bra, så er det også litt annerledes.
Uansett hva dere velger er valget 100% deres. Og ingen bør dømme dere uansett.
Mange klemmer til deg
Det er en grusom situasjon å havne i, og vet godt hvor tungt det er å få slike beskjeder. Uansett hva dere velger så blir det det riktige valget for dere. Håper du har god støtte i mannen og de rundt deg. Sender deg mange klemmer[emoji173]️
Guttemamma123
Andre møte med forumet
Tusen takk til alle gode ord! Vi fikk svar og desverre uten tvil min lille gutt har down syndrom. Vi har helg å tenke og gråte,på mandag der er samtalen i sv Olavs. Jeg er 21+1 idag og vi må bestemme nå. Etter 1,5 år med prøving,3 spontanaborter dette er forferdelig vond. Vi jo har ett gutt på snart 9år,han er smart,snill og med beste smil i hele verden.
Guttemamma123
Andre møte med forumet
Så trist når det ikke blir helt slik en hadde sett for seg. Litt redd for å uttale meg siden valget blir så individuelt. Men har lyst å fortelle at jeg har en bror som er psykisk utviklingshemmemet og jeg ville aldri vært han foruten. Men drt er også trist når han ikke får til alt han vil. Samtidig blir jeg veldig stolt når han klarer ting godt ut i fra sine begrensninger og når han får til ting vi ikke trodde han skulle klare er gleden ubeskrivelig. Men drt ligger en sorg der for jeg skulle så gjerne hatt en frisk bror, men viss valget hadde vært mellom å hatt han som bror eller ikke hatt han så ville jeg uten tvil hatt han for det gir så mye positivt også, men lett for å fokusere på utfordringene som også vil være der. Lykketil med valget. Håper dere finner ut hva som er rett for dere.Tusen takk til alle gode ord! Vi fikk svar og desverre uten tvil min lille gutt har down syndrom. Vi har helg å tenke og gråte,på mandag der er samtalen i sv Olavs. Jeg er 21+1 idag og vi må bestemme nå. Etter 1,5 år med prøving,3 spontanaborter dette er forferdelig vond. Vi jo har ett gutt på snart 9år,han er smart,snill og med beste smil i hele verden.
Huff, det var en vanskelig beskjed å få. Og et vanskelig valg å måtte ta. Jeg vet ikke hva jeg skal si egentlig, men håper dere kommer fram til et valg som dere kan leve med. Etter å ha sett programmet søsken på tv, så er jeg blitt helt overrasket over hvordan familier til barn med spesielle sykdommer/syndromer faktisk klarer seg 
Men, uansett hva andre mener og tenker, så er dette helt og holdent deres valg! Du får tusen varme tanker herfra, så håper jeg bare på det beste for dere.
Men, uansett hva andre mener og tenker, så er dette helt og holdent deres valg! Du får tusen varme tanker herfra, så håper jeg bare på det beste for dere.
Skriver under på dette
Mange varme klemmer i fra meg samme hva dere har kommet frem til
M
Moderator Steffen
Guest
Det høres ut som et utrolig vanskelig og tøft valg.
Håper dere finner ut av det sammen, og gjør det valget som føles riktig for dere.
Masse lykke til, og masse varme tanker til dere!
Håper dere finner ut av det sammen, og gjør det valget som føles riktig for dere.
Masse lykke til, og masse varme tanker til dere!
Hei.
Viktig at dere tar er valg som passer dere. Jeg fikk en jente med cerebral parese og trenger en del hjelp hverdagen. Skal ikke stikke under en stol at det har vært mange tøffe tak og vet at det kommer flere, mange.
Bruk den tiden dere har til å veie for og imot. Dere har er kjempe tøft valg foran dere. Og vit at uansett hva dere velger å gjøre, forstår jeg dere.
Da det er ikke lett å få et barn med ekstra behov. Og ingen vet hvor velfungerende barnet blir før det er født. Husk dere har et forhold også som skal tåle en slik belastning når dere ikke har.mye familie å støtte dere på.
Unner dere ikke valget dere står ovenfor. Prøv å lukk ute alle positive og negative holdninger dere møter. Ingen kan sette seg inn i akkurat deres situasjon og derfor kan ingen dømme dere for det valget dere gjør til slutt.
Finn styrken og støtten i hverandre. Det finnes hjelp på sykehuset til å få sortert litt tanker og se ulike spørsmål dere må ha. Forstå at dere kan reagere litt forskjellig i den prosessen dere skal igjennom. Ene har behov for å prate mye, mens den andre trenger litt egen tid for å sortere egne tanker.
Viktig at dere tar er valg som passer dere. Jeg fikk en jente med cerebral parese og trenger en del hjelp hverdagen. Skal ikke stikke under en stol at det har vært mange tøffe tak og vet at det kommer flere, mange.
Bruk den tiden dere har til å veie for og imot. Dere har er kjempe tøft valg foran dere. Og vit at uansett hva dere velger å gjøre, forstår jeg dere.
Da det er ikke lett å få et barn med ekstra behov. Og ingen vet hvor velfungerende barnet blir før det er født. Husk dere har et forhold også som skal tåle en slik belastning når dere ikke har.mye familie å støtte dere på.
Unner dere ikke valget dere står ovenfor. Prøv å lukk ute alle positive og negative holdninger dere møter. Ingen kan sette seg inn i akkurat deres situasjon og derfor kan ingen dømme dere for det valget dere gjør til slutt.
Finn styrken og støtten i hverandre. Det finnes hjelp på sykehuset til å få sortert litt tanker og se ulike spørsmål dere må ha. Forstå at dere kan reagere litt forskjellig i den prosessen dere skal igjennom. Ene har behov for å prate mye, mens den andre trenger litt egen tid for å sortere egne tanker.
Utrolig bra skrevet. Vi er heldige og har et friskt barn, men de første fem månedene hylskrek hun 20 timer i døgnet. En overdøvende skriking. Ekstrem kolikk. Det gikk på forholdet og helsa løs. Etterpå sa mannen min, tenk om dette hadde vart, det hadde jo vært helt forferdelig, vi hadde ikke klart å berge forholdet da. Skal sies at vi fikk null hjelp og avlastning, og mannen min endte opp med å få en mangelsykdom (og må ta medisiner på resept resten av livet) og ble også da veldig deprimert og så veldig sort på ting, av 3 timers søvn i månedsvis. Endte opp med å bli sykemeldt. Men så gikk det jo over, og vi har ei helt frisk, om enn veldig energisk, jente.
Men den erfaringen og de tankene vi gjorde oss, og også den smertefulle forståelsen at ingen av familiemedlemmene våre evnet eller kunne eller ville hjelpe oss, gjorde at vi i dette svangerskapet ville ha TUL i uke 13, og hadde bestemt oss for hva vi skulle gjøre om det var downs.
Forholdet vårt og familien vår hadde nok ikke klart belastningen med et barn med downs. Kan jo ikke vite sikkert, men en så stor ekstra belastning med alt som hører med, masse sykehusbesøk, legebesøk, mye oppfølging, behandling, et barn som aldri hadde blitt selvstendig. Man klarer det man må, og vi vet jo aldri hva vi får. Men prøver å gjøre det lille vi kan for å gjøre sjansen mindre..
Cerebral parese oppstår under fødsel, ikke sant?
Håper det går bra med jenta di. Er hun hardt rammet? Håper også med hele mitt hjerte at dere får all den hjelpen og støtten dere har behov for! Heldigvis blir teknologien bedre og bedre, ting som kan hjelpe dem med alvorlig CP å gjøre mer selv, kommunisere bedre. Men det er sikkert kjempetøft likevel, spesielt for de som er hardt rammet... Klem
Utrolig bra skrevet. Vi er heldige og har et friskt barn, men de første fem månedene hylskrek hun 20 timer i døgnet. En overdøvende skriking. Ekstrem kolikk. Det gikk på forholdet og helsa løs. Etterpå sa mannen min, tenk om dette hadde vart, det hadde jo vært helt forferdelig, vi hadde ikke klart å berge forholdet da. Skal sies at vi fikk null hjelp og avlastning, og mannen min endte opp med å få en mangelsykdom (og må ta medisiner på resept resten av livet) og ble også da veldig deprimert og så veldig sort på ting, av 3 timers søvn i månedsvis. Endte opp med å bli sykemeldt. Men så gikk det jo over, og vi har ei helt frisk, om enn veldig energisk, jente.
Men den erfaringen og de tankene vi gjorde oss, og også den smertefulle forståelsen at ingen av familiemedlemmene våre evnet eller kunne eller ville hjelpe oss, gjorde at vi i dette svangerskapet ville ha TUL i uke 13, og hadde bestemt oss for hva vi skulle gjøre om det var downs.
Forholdet vårt og familien vår hadde nok ikke klart belastningen med et barn med downs. Kan jo ikke vite sikkert, men en så stor ekstra belastning med alt som hører med, masse sykehusbesøk, legebesøk, mye oppfølging, behandling, et barn som aldri hadde blitt selvstendig. Man klarer det man må, og vi vet jo aldri hva vi får. Men prøver å gjøre det lille vi kan for å gjøre sjansen mindre..
Cerebral parese oppstår under fødsel, ikke sant?
Kan oppstå under svangerskap, fødsel og de to første leveårene når hjernen er umoden. Jenten min klarer seg bra, hopper, løper, danser og synger. Men det er mange utfordringer som man ikke ser fysisk.
Det skjønner jeg. Godt å høre at hun har så god bevegelighet og får til så mye. Selv om det sikkert er kjempefrustrerende for dere med utfordringene, i allefall når folk ikke ser det og ikke forstår.
Tusen takk til alle gode ord! Vi fikk svar og desverre uten tvil min lille gutt har down syndrom. Vi har helg å tenke og gråte,på mandag der er samtalen i sv Olavs. Jeg er 21+1 idag og vi må bestemme nå. Etter 1,5 år med prøving,3 spontanaborter dette er forferdelig vond. Vi jo har ett gutt på snart 9år,han er smart,snill og med beste smil i hele verden.
Dere kommer til å elske barnet uhemmet. Du er supersterk. Masse lykke til [emoji173]️[emoji173]️