Nå har jeg fått satt meg foran pc'n og da er det litt lettere å skrive enn fra mobil. Så, la oss ta det fra begynnelsen slik at alle henger med.
Spørsmålet fra My heart lød:
Da tenker jeg; hvis de er psykisk og fysisk friske, og har masse overskudd og energi til å følge opp et (vanskeligstilt?) barn?
Hvorfor er de da uføre?
Svaret, som mange har gitt, er: man kan være ufør uten å være psykisk eller fysisk syk. Altså at man er frisk, men ufør. Det er gitt flere eksempler på dette, som jeg tror alle forstår og at jeg derfor ikke trenger å repetere de.
Så virker det som om det er forvirring rundt det å være syk/frisk og det å ha nedsatt arbeidsevne. Å ha nedsatt arbeidsevne betyr at man ikke kan fungere i en 100% stilling, og da er det gjerne stillinger på generell basis det er snakk om. Kanskje kan man fungere 100% i en spesifikk stilling som er godt egnet for akkurat den personen det gjelder. Eksempelvis har min mor også Aspergers syndrom, men har ikke hatt noe behov for å få diagnosen, da hun fungerer i 100% stilling på et laboratorium. I mange tilfeller er det slik at du kun får en diagnose, eller kun har behovet for å få diagnose, når du ikke klarer å jobbe 100% i nåværende stilling. Det finnes til eksempel også flere som er rullestolbrukere, og således har nedsatt funksjonsevne, men jobber i 100% stilling. Så en funksjonsnedsettelse i seg selv betyr heller ikke nedsatt arbeidsevne. En døv ville helt fint kunnet jobbe 100% dersom den hadde en jobb som utelukkende hadde skriftlig kommunikasjon. Men ettersom det er få slike jobber, kan det føre til at man blir ufør og nedsatt arbeidsevne.
For å være tydelig: en døv har nedsatt arbeidsevne kun i de stillingene som krever at han/hun må kunne høre. I en annen stilling, hvor dette ikke er et krav, vil ikke den døve ha nedsatt arbeidsevne. Dette er derfor helt spesifikt knyttet opp til evnen til å være i en 100% generell stilling, og betyr ikke at man overhodet ikke kan jobbe.
Man kan således være uføretrygdet, og så likevel finne en egnet jobb og ikke lenger ha behov for hverken diagnose eller uføretrygd. Men det kan være vanskelig å komme ut i en slik jobb, da arbeidslivet ikke har så mange variasjoner av stillinger og det er få arbeidsplasser som tilbyr nødvendige tilpasninger. Og la oss være ærlige, mange arbeidsplasser ønsker ikke å ansette noen som krever tilpasning. Så mange uføre kan jobbe, men det finnes ikke jobber til de.
Det vil også si at det å være ufør, eller ha nedsatt arbeidsevne, kun gjelder i jobbsammenheng. Det å være ufør sier ingenting om en persons evne til å ha venner, familie, samliv eller barn. Det er kun i jobbsammenheng, når man ikke kan jobbe 100%, at det er aktuelt å snakke om uføretrygd. Det å være ufør reflekterer kun, og utelukkende, en persons mulighet til å være i 100% jobb. Det sier ingenting om personens evne til å fungere 100% på privaten.
Til slutt ønsker jeg å ta stilling til ordbruken i denne tråden. Det er ikke noe som "feiler" alle som har blitt uføre. Vennligst pass på ordene dere bruker når dere snakker om andre mennesker. Jeg velger å tolke dette utsagnet om at alle uføre må være syke eller at det "feiler" en noe, som at dere (dere vet hvem dere er) rett og slett ikke har bedre ord å bruke, og at dere egentlig mener "uføre har nedsatt arbeidsevne". Bruk rett ord og rett definisjon. Det er både ignorant og nedlatende å si at det feiler folk noe, eller at man er syke, kun fordi en person er ufør. Før i tiden snakket man slik om homofile også, at det var noe feil med de, og homofili ble ansett som en sykdom med en egen diagnose. Fortsatt blir homofile diskriminert mot i Norge. Dere må være klar over at måten dere snakker om andre på, som syke eller feil, er både misvisende og sårende på det beste, og direkte farlig for samfunnet på det værste. Det ligger mange fordommer i slik ordbruk.
Når My heart startet denne tråden tenkte jeg at hun var oppriktig nysgjerrig på hvordan man kunne definiere seg som frisk, og likevel være ufør. I løpet av tråden har jeg desverre sett mange fordommer komme opp til overflaten. Dersom spørsmålet var genuint, så har du nå fått svar, og jeg håper at det er blitt tydeligere for deg hvordan man kan være både frisk og ufør, og ikke minst hva som ligger i det å være ufør. Jeg håper også at alle som har lest denne tråden nå har fått økt fortåelse for forskjellen på det å fungere i jobb, og det å fungere privat, samt at man ikke kan eller bør forhåndsdømme andre.
Skumleser før jeg går videre som regel 
