Fosterforeldre?

Jeg jobber i "systemet" og sier "kjør på!!!" . Ta kontakt med ditt nærmeste bufetatkontor og meld interesse! Meld dere på pride-kurs! Det finnes mange ulike typer fosterhjem, så vanskelig å komme med råd utenfra om hva som passer dere! Om dere ikke ønsker å være under bufetat, så finnes det både private aktører som tilbyr fosterhjemstjenester, og kommunene har også noen hjem! Mitt råd er nok å få en avtale med bufetat, da de gir tett og god oppfølging (finnes sikkert noen med annen erfaring), men de er den statlige delen av fosterhjemsystemet [emoji3][emoji3]

Ja vi har allerede meldt interesse etter at det ble lagt ut annonse om barn i 0-2 års alder. Vi har sendt inn skjema og skal på avklaringsmøte om ca 2 uker...
Trives du i jobben din? Er det veldig manko på fosterforeldre?
 
Jeg har så lyst men er samtidig veldig redd for å begi meg utpå noe som kanskje kan være veldig krevende og vanskelig ...
Ser den altså.. Med det peset bv har stått for her, er jeg faktisk litt fraskremt fra å ha lyst selv.. :/
 
Ser den altså.. Med det peset bv har stått for her, er jeg faktisk litt fraskremt fra å ha lyst selv.. :/

Kan du fortelle litt mer detaljert på pm?[emoji848]
 
Har vært. Barna har jo en baggasje så det er vel sjelden bare en dans på roser.. kanskje fler utfordringer jo eldre barnet er, men det varierer selvsagt. Følte jeg var på jobb døgnet rundt og at det var et enormt ansvar og jobb. Har utdannelse og arbeidserfaring som tilsier at jeg skulle være godt kvalifisert for oppgaven, men slet meg totalt ut. Det nest utfordrende var kanskje likevel den dårlige oppfølgingen og støtten fra barnevernet. De var ikke på samme lag som oss.
 
Vi har ett ønske om å være det, men nå er nok huset for lite, så må bli når vi får større plass og barna våre gjerne er litt større:)

Har blitt kjent med mange barn som bodde i fosterhjem da naboene våre var fosterforeldre, de var noen fantastiske mennesker, og vet at veldig mange barn fikk en bedre oppvekst på grunn av de :)
 
Har vært. Barna har jo en baggasje så det er vel sjelden bare en dans på roser.. kanskje fler utfordringer jo eldre barnet er, men det varierer selvsagt. Følte jeg var på jobb døgnet rundt og at det var et enormt ansvar og jobb. Har utdannelse og arbeidserfaring som tilsier at jeg skulle være godt kvalifisert for oppgaven, men slet meg totalt ut. Det nest utfordrende var kanskje likevel den dårlige oppfølgingen og støtten fra barnevernet. De var ikke på samme lag som oss.

Virker som at de fleste har erfaring med dårlig oppfølging... så trist at det ble sånn for deg...
Virker for meg som desverre ikke mange har god erfaring i denne tråden og det er synd.. det setter hvertfall mine tanker i gang[emoji19]
 
Mine foreldre er, har en gutt som i dag er 14 år. De har hatt han siden han var 4. Min mor er frikjøpt av barnevernet og det er enormt mye oppfølging med han. De har vel mer eller mindre ofret alt og slitt seg ut for denne gutten, han er veldig krevende. Ikke klarer bv å skaffe de noe avlasting heller, så det er ingen topp situasjon. De er ikke tilstede for verken barn eller barnebarn, og bruker all energi på denne gutten.
Har skremt meg litt fra å ville være fosterhjem hvertfall. Jeg kunne godt tenke meg å ta inn et barn som trenger kjærlighet og omsorg, men ikke på hundre prosent bekostning av resten av familien.
 
Så hyggelig! Er dere fornøyde og trives i rollen? Hvor gammel var hun når hun flyttet inn hos dere? :)
Trives veldig. Kan være utrolig tøft og tungt til tider. Fosterbarn har ofte mye bagasje. Hu kom til oss når Hu nett var fylt 15.
 
Jeg har så lyst men er samtidig veldig redd for å begi meg utpå noe som kanskje kan være veldig krevende og vanskelig ...
Hvis dere vurderer det, så anbefaler jeg å starte som besøkshjem. Da har dere barn en helg i måneden på avlastning, og får kjent litt på hvordan det kan være. Vi var det I 3 år før vi bestemte oss får å gå helt ut og tæbli familiehjem. + jeg anbefaler veldig å prøve å bli familiehjem i privat sektor. Har mye bedre erfaring der ifra.
 
Mine foreldre er, har en gutt som i dag er 14 år. De har hatt han siden han var 4. Min mor er frikjøpt av barnevernet og det er enormt mye oppfølging med han. De har vel mer eller mindre ofret alt og slitt seg ut for denne gutten, han er veldig krevende. Ikke klarer bv å skaffe de noe avlasting heller, så det er ingen topp situasjon. De er ikke tilstede for verken barn eller barnebarn, og bruker all energi på denne gutten.
Har skremt meg litt fra å ville være fosterhjem hvertfall. Jeg kunne godt tenke meg å ta inn et barn som trenger kjærlighet og omsorg, men ikke på hundre prosent bekostning av resten av familien.

Huff, det er ikke greit når et fosterbarn krever så mye og de ikke får avlasting! Synes også det er kjipt å lese at de ikke er tilstede for barn eller barnebarn pga fosterbarnet, slik skal det ikke være [emoji53] Jeg hadde blitt irritert om det var mine foreldre som ble "spist opp".
 
Ja vi har allerede meldt interesse etter at det ble lagt ut annonse om barn i 0-2 års alder. Vi har sendt inn skjema og skal på avklaringsmøte om ca 2 uker...
Trives du i jobben din? Er det veldig manko på fosterforeldre?

Jeg elsker jobben min :-)
Det et ALLTID manko på fosterforeldre! Det finnes alt for mange barn som er nødt til å bo i hjem/institiusjoner midlertidig, eller som bor på institusjoner som ikke er gode for de! Alle barn bør få vokse opp i et hjem hvor det er tydelige voksne som bryr seg om fremtiden til barn og unge! Og du, finnes mange eldre barn også ;-) ikke vær redd for å "ta til dere" de større barna! Tenåringer er dødskule de også!
 
Back
Topp