De ser nok mye på ultralyd, men ikke alt. Siden duo testen kom ut så bra så gikk de ut i fra at dette var ett helt normalt svangerskap. Og da får man ikke noe fostervannsprøve. De oppdaget i ca uke 34 at hun ikke vokste tilstrekkelig. Noen dager etterpå fant de ett hull i hjertet, og fryktet trisomi 21. Noe vi ikke var bekymret med. Så ett par dager etter det kom en hjertespesialist og de fant ut at det var 3 hull i hjertet, og med den feilen pluss liten vekts så gikk de over til trisomi 13 eller 18. (Da ble vi bekymret siden de diagnosene ofte ikke er forenelig med liv) MEN det var ingen utvendige feil på hun og det er ofte anatomiske utvendige feil med de trisomi feilene. Uke 36+5 ble vi innlagt og nye tester, deriblant fostervannsprøve. ( de tilbydde oss i uke 34 men vi ville ikke, for ved trisomi 13 og 18 så får ikke barnet livsviktig hjelp, og så lenge legene ikke vet så behandler de barnet som ett "vanlig" barn ) Alle tester og prøver var fine og ingenting ble videre gjort. Vi følte oss trygge og jeg var innlagt. Det eneste vi visste var at hun måtte ut før termin. Ved siste sparketest på kvelden 21/11-16 fant de ingen puls. Da var hun død. Fikk svar ca 5 dager etterpå at hun manglet deler av kromosom 7 (williams syndrom) hun var så lita bare 1640g og 43cm, hadde hull i hjertet og hesteskonyrer. Hun var helt perfekt utvendig, ingen feil å se. Hun døde av akutt oksygenmangel, men de har ikke funnet noe feil på morkake eller navlesnor, så de går ut i fra at kroppen hennes ikke klarte mer.
Det er ikke gjentakelsesfare, da det ikke er arvelig. Så i teorien så skal dette svangerskapet gå fint, men man vet aldri og derfor får vi ekstra oppfølging.
Krysser fingrene for at alle får gode resultater og at alle får en desember baby.

<3