Forventer dere lik sum på gavene ?

Jeg vet at mottakere av gaver vi gir har mye ulik økonomi og forventet ikke noe likhet nei
 
Det er vel normalt å bli enige om hvor mye en kjøper til hverandre?
Om noen har et barn og noen flere, så jevner jo dette seg ofte ut etterhvert også.
Vi handler f.eks for ca.400,- til hvert tante/onkelbarn. Det er en sum vi har blitt enige om. Så ligger det på samme sum til våre søsken og foreldrene våre.
Nei tror ikke det er så vanlig :)
 
Absolutt ikke jeg kjøper etter det jeg føler jeg har råd til og det får andre gjøre også. :) det er tanken som teller
 
Absolutt ikke. Men når vi handler til søsknene våre så får de får lik pris, og det samme med foreldre. Fra foreldre får jo vi en mye større gave i retur, og jeg vet at mine foreldre kunne ikke brydd seg mindre av verdi i kroner. Jeg har absolutt en makspris å forholde meg til hva folk får, men hva jeg får tilbake er ikke nøye i det heeele tatt. Gleden ved å gi, damer :p
 
Nei, jeg forventer ikke lik sum på gavene.
Yngste søstra mi er 17, går på vgs å har deltidsjobb, så forventer ikke gaver for samme pris som vi gir. Mine søstre og samboers søster og samboer får for ca samme sum til jul og bursdag. Hvor mye vi får tilbake spiller ingen rolle, da vi har veldig ulik økonomi og for det er tanken som teller.
 
Med noen har vi avtalt ca sum på gavene, med andre har vi ikke gjort det. Jeg liker ikke å være den som kjøper for 1/2 prisen av det andre gjør, så blir bare glad om noen foreslår en ca sum :)
Venninnen min ga mye mer til datteren min enn jeg ga til hennes to barn, med "grunn" at jeg kun hadde ett barn. Da sa jeg at det trengte hun IKKE! Mitt barn trenger ikke like mye som hennes to. Setter vi en ca pris, tenker jeg det gjelder pr barn/gave :)
 
Jeg kjøper bare til to andre barn, og der er vi enige om ca. 100 kr per barn :) Ellers gir jeg det jeg har lyst/mulighet til uten å tenke så mye på hva jeg får for tilbake (hvis ikke det er veldig sprik, da justerer jeg kanskje til neste gang) :)
 
Jeg kjøper for det jeg har råd til. Om noen skulle føle at det er for lite så får de heller gi mindre verdi neste år da.
Stort sett bare venner jeg har hatt prisavtale med.
 
Jeg kjøper utfra hva jeg har råd til og hva jeg trur vil passe mottaker. Jeg bruker mye tid på å finne gave, og håper jo at se faller i smak og at det er det mottaker tenker på og ikke prisen...
 
Jeg kjøper gave etter hva økonomien min mener, ikke hva mottaker mener. Blir litt for dumt at jeg som har liten lønn og mindre å rutte med skal bruke like mye som de med god lønn gjør..
Man skal jo ikke trenge å snu på hver eneste krone resten av måneden bare fordi man "må" kjøpe en dyrere gave enn det man egentlig har råd til.
 
Jeg kjøper gaver etter min økonomi, og det tror jeg mine venner og familie gjør også. Vet mye av det vi får er kjøpt på salg, og det syns jeg er helt greit! Er tanken som teller :)
 
Få som gjør det av de jeg kjenner

Samme her. Det er liksom inneforstått sånn ca hvor mye en gave er til venner, familie osv. Og så gir man hverandre gave hvert år så man får en følelse på hva man får oppimot hva man gir. Man gir jo alltid etter lommeboka, men får jeg mye fra en person og har råd så prøver jeg å matche det.

Men altså jeg tenker jo at det er en viss sum som er "normalt". Gavene til ungene mine som er gitt av mine venninner eller ungenes venner ligger på ca samme verdi. Gaver til gubben fra hans venner ligger på ca samme nivå som jeg får fra mine venninner. Det samme med gaver til tanter/onkler og foreldre/søsken.

Men ingenting er avtalt.
 
Jeg forventer aldri noe som helst når det gjelder gaver
 
Er det ikke? Så rart... alle jeg kjenner avtaler hva de skal gi til hverandre.. det blir jo bare avtalt en gang på en måte, og så er det sånn videre..
Jeg kjenner ingen som gjør det. det ville vært helt utenkelig i vår familie. vi snakker ikke om penger.
Dessuten er det noen som tjener mye mer enn andre
 
Det er vel normalt å bli enige om hvor mye en kjøper til hverandre?
Om noen har et barn og noen flere, så jevner jo dette seg ofte ut etterhvert også.
Vi handler f.eks for ca.400,- til hvert tante/onkelbarn. Det er en sum vi har blitt enige om. Så ligger det på samme sum til våre søsken og foreldrene våre.
Aldri hørt om at man gjør det.

Selv bryr jeg meg veldig lite om pris på gaver. Er ikke ferdig med studiene, så økonomien har ikke vært den beste. Så voksne får hjemmelagde gaver slik som vin, øl, mjød, konfekt, osv.
Barna sine gaver blir kjøpt på salg på høsten.
 
Nei, forventer ikke det.
Faktisk forventer jeg ikke gave tilbake egentlig.
Kjøpte til besteforeldrene mine, fikk ikke noe tilbake men barna fikk. Det syns jeg er helt greit :)
 
Back
Topp