Fortvilet, må jeg ta abort?

[Havstjerne]

Er 11+5 i dag, tror jeg.. er ikke helt fastsatt når termin er da siste mens var veldig rar. Har tidlig UL + NIPT i morgen tidlig. Fortalte han i går kveld at jeg ikke kommer til å klare å gjennomføre en abort, og at jeg har tenkt som så at om det skulle vise seg å være noe galt med fosteret i magen, så har jeg ikke samvittighet til å fullføre sv.skapet. Er helt absurd, men jeg har tenkt tanker som at om det skulle gå galt underveis også, så blir d selvsagt ekstremt tøft, men d skal jeg komme meg gjennom. En abort nå derimot føler jeg at jeg tar livet av noe som absolutt vil komme til oss. Og jeg kommer ikke til å fikse det! Slike tanker har jeg aldri hatt før, men har dem.. fatter ikke hvordan jeg skal klare å glede meg heller. Han sa at han var veldig skuffa over avgjørelsen min, at han forstår at dette er vanskelig, men at han er lei seg for at jeg ikke ser det slik han ser det. Samlivet kommer til å bli ekstremt tøft og det er tungt å skulle planlegge et liv hver for oss, sa han så. Også ble det bare evig stillhet. I dag er jeg helt nummen, helt utslitt og nedstemt.

Har et par gode venninner jeg snakker med, men mest på tlf. Og de har sitt også, så vil jo ikke bry dem for mye. Mamma vet også om det, men har holdt seg nøytral til vi har bestemt oss. Hun forstår begge sider som hun sa. Vet ikke hvem jeg skal støtte meg på gjennom sv.skapet. Jeg håper jeg har noen bortgjemte krefter som trør til etter hvert.

Du er råtøff! Du viser utrolig mye indre styrke allerede, håper det du trenger for veien videre kommer deg i møte

 

[B]

Er 11+5 i dag, tror jeg.. er ikke helt fastsatt når termin er da siste mens var veldig rar. Har tidlig UL + NIPT i morgen tidlig. Fortalte han i går kveld at jeg ikke kommer til å klare å gjennomføre en abort, og at jeg har tenkt som så at om det skulle vise seg å være noe galt med fosteret i magen, så har jeg ikke samvittighet til å fullføre sv.skapet. Er helt absurd, men jeg har tenkt tanker som at om det skulle gå galt underveis også, så blir d selvsagt ekstremt tøft, men d skal jeg komme meg gjennom. En abort nå derimot føler jeg at jeg tar livet av noe som absolutt vil komme til oss. Og jeg kommer ikke til å fikse det! Slike tanker har jeg aldri hatt før, men har dem.. fatter ikke hvordan jeg skal klare å glede meg heller. Han sa at han var veldig skuffa over avgjørelsen min, at han forstår at dette er vanskelig, men at han er lei seg for at jeg ikke ser det slik han ser det. Samlivet kommer til å bli ekstremt tøft og det er tungt å skulle planlegge et liv hver for oss, sa han så. Også ble det bare evig stillhet. I dag er jeg helt nummen, helt utslitt og nedstemt.

Har et par gode venninner jeg snakker med, men mest på tlf. Og de har sitt også, så vil jo ikke bry dem for mye. Mamma vet også om det, men har holdt seg nøytral til vi har bestemt oss. Hun forstår begge sider som hun sa. Vet ikke hvem jeg skal støtte meg på gjennom sv.skapet. Jeg håper jeg har noen bortgjemte krefter som trør til etter hvert.

Huff, kjære deg. Dette var fælt å lese. Jeg tror at det beste både du og dere begge kan gjøre nå er å ikke snakke så mye akkurat nå. Du har bestemt deg å beholde babyen. Forsøk å fokusere på svangerskapet, babyen og barna dere har fra før. La mannen få tid å tenke for seg selv. Søk støtte hos din mor, dine venninner. Akkurat nå kommer dere ikke videre med prat, og du har også tatt et standpunkt nå og slik blir det. Kanskje er det mer fornuftig å bare la dette spille seg ut slik det gjør nå, så ser dere hvordan det blir mellom dere etterhvert. Men akkurat nå tror jeg dere er for slitne til å tenke klart og å få noe fornuftig ut av en diskusjon.

 

[Ina99]

Er 11+5 i dag, tror jeg.. er ikke helt fastsatt når termin er da siste mens var veldig rar. Har tidlig UL + NIPT i morgen tidlig. Fortalte han i går kveld at jeg ikke kommer til å klare å gjennomføre en abort, og at jeg har tenkt som så at om det skulle vise seg å være noe galt med fosteret i magen, så har jeg ikke samvittighet til å fullføre sv.skapet. Er helt absurd, men jeg har tenkt tanker som at om det skulle gå galt underveis også, så blir d selvsagt ekstremt tøft, men d skal jeg komme meg gjennom. En abort nå derimot føler jeg at jeg tar livet av noe som absolutt vil komme til oss. Og jeg kommer ikke til å fikse det! Slike tanker har jeg aldri hatt før, men har dem.. fatter ikke hvordan jeg skal klare å glede meg heller. Han sa at han var veldig skuffa over avgjørelsen min, at han forstår at dette er vanskelig, men at han er lei seg for at jeg ikke ser det slik han ser det. Samlivet kommer til å bli ekstremt tøft og det er tungt å skulle planlegge et liv hver for oss, sa han så. Også ble det bare evig stillhet. I dag er jeg helt nummen, helt utslitt og nedstemt.

Har et par gode venninner jeg snakker med, men mest på tlf. Og de har sitt også, så vil jo ikke bry dem for mye. Mamma vet også om det, men har holdt seg nøytral til vi har bestemt oss. Hun forstår begge sider som hun sa. Vet ikke hvem jeg skal støtte meg på gjennom sv.skapet. Jeg håper jeg har noen bortgjemte krefter som trør til etter hvert.

Hvordan går det med deg? Tenker på deg titt og ofte

 

[blomstrendemamma]

Hvordan går det med deg? Tenker på deg titt og ofte

Det har vært tøft siden onsdag på tidlig UL og NIPT.. var skikkelig fortvila kvelden før, da mannen nok en gang knakk pga avgjørelsen. Sa jeg kunne gå innom gyn og høre om abort når jeg likevel var på sykehuset neste dag.. men sa at jeg kom til å hate han for det om jeg tar abort. Han freaka litt ut og skulle pakke sakene sine med en gang.. heldigvis kom han tilbake og ba om unnskyldning. Jeg krevde at han skulle Google et foster i uke 12, for å se hvor stort det er, samt lese om abort og mulige komplikasjoner. Jeg har også en video med vår lilles hjertelyd som jeg ville han skulle se. Etter dette innrømte han at han kun har sett dette fra sitt eget perspektiv. Kun tenkt på seg selv.

Dro så alene på sykehuset neste dag for tidlig ul og nipt. Sov dårlig den natta og følte meg helt alene i denne verden, der jeg satt. Inne på ul ble jeg spurt om lite, så ingen fanga opp situasjonen min. Fikk nøye gjennomgang av anatomien til lille og alt så bra ut, telte fingrer og tær til og med. Nakkefold var akkurat på grensa sa legen, men siden jeg uansett skulle ta nipt så var det greit. Hun presiserte derimot at hun var godt fornøyd (jeg tenker derimot mye på det). Gikk så ned på gyn og knakk helt sammen der. De så hvor jeg kom fra og fikk ekstrem medfølelse. En sykepleier var så forståelsesfull og snakket med en lege og div. Jeg fikk likevel ikke noen time, men beskjed om å tenke godt gjennom det hele, også kunne jeg ringe. Det er uansett for sent og må søkes i nemd for abort sa hun. Jeg har helt utslitt når jeg tok bussen hjem derfra. Hjemme knakk jeg helt, aldri følt meg så langt nede, ensom og forlatt noen gang.. slo av tlf. Mamma ringte, mannen ringte, men jeg klarte ikke svare. La meg med masse klær på og hylgråt meg selv i søvn. Mannen sto plutselig på soverommet. Han kom hjem fra jobb, dårlig av bekymring. Han hadde tenkt på noe han ville si.. og da sier han plutselig at han kommer til å gjøre alt han kan for å holde familien vår sammen. Jeg og ungene er det viktigste for han, han elsker oss høyere enn noe annet. Jeg gråt og gråt.. sovnet og sov i 4 timer etterpå, helt utslitt.

Nå har det gått noen dager, og han har skjønt at jeg fullfører dette. Han er litt kald og avvisende innimellom , men prøver i hvert fall. Jeg er fortsatt sår da, livredd for at jeg aldri skal kunne glede meg over lille.

I morgen har jeg jordmortime. Spent, for må jo blottlegge alt igjen! Hun har satt av god tid da jeg forklarte på tlf at jeg står i ei livskrise..

Håper jo at det snur for meg nå og at nipt viser at det ikke er avvik. Så redd for at jeg får dårlige svar..

Takk for masse omtanke fra dere alle! Det har vært fint å skrive litt nå og da <3

 

[KriseKattaStrofe]

@blomstrendemamma ,hvordan går det med deg?

 

[blomstrendemamma]

@blomstrendemamma ,hvordan går det med deg?

Takk, som spør Jeg har det bedre, men tenker mye og er veldig redd for å ikke begynne å glede meg over lille i magen. Mannen er heldigvis litt mer medgjørlig nå, minner mer om sitt gamle jeg. Han har landet litt virker det som, og det hjelper jo. Vi snakker lite om det, men han har tatt med i beregningen at vi alle skal på fotballcup til Danmark i juli, så han har i hvert fall ikke tenkt å gå fra meg før det. Han har bestilt tur til oss alle så.. Vi har ny time på familievernkontoret i morgen da, veldig spent. Har liksom ikke lyst til å rippe opp i alt.. Vært kjempenervøs for NIPT-svar, men det fikk jeg når jeg ringte sykehuset i dag. Er jo 14 dager siden jeg tok prøven. Heldigvis var alt ok, men jeg knakk fullstendig sammen. Har vært så redd! Alt i alt håper jeg at det går rette veien for meg og for oss nå.

 

[Nukis]

Det har vært tøft siden onsdag på tidlig UL og NIPT.. var skikkelig fortvila kvelden før, da mannen nok en gang knakk pga avgjørelsen. Sa jeg kunne gå innom gyn og høre om abort når jeg likevel var på sykehuset neste dag.. men sa at jeg kom til å hate han for det om jeg tar abort. Han freaka litt ut og skulle pakke sakene sine med en gang.. heldigvis kom han tilbake og ba om unnskyldning. Jeg krevde at han skulle Google et foster i uke 12, for å se hvor stort det er, samt lese om abort og mulige komplikasjoner. Jeg har også en video med vår lilles hjertelyd som jeg ville han skulle se. Etter dette innrømte han at han kun har sett dette fra sitt eget perspektiv. Kun tenkt på seg selv.

Dro så alene på sykehuset neste dag for tidlig ul og nipt. Sov dårlig den natta og følte meg helt alene i denne verden, der jeg satt. Inne på ul ble jeg spurt om lite, så ingen fanga opp situasjonen min. Fikk nøye gjennomgang av anatomien til lille og alt så bra ut, telte fingrer og tær til og med. Nakkefold var akkurat på grensa sa legen, men siden jeg uansett skulle ta nipt så var det greit. Hun presiserte derimot at hun var godt fornøyd (jeg tenker derimot mye på det). Gikk så ned på gyn og knakk helt sammen der. De så hvor jeg kom fra og fikk ekstrem medfølelse. En sykepleier var så forståelsesfull og snakket med en lege og div. Jeg fikk likevel ikke noen time, men beskjed om å tenke godt gjennom det hele, også kunne jeg ringe. Det er uansett for sent og må søkes i nemd for abort sa hun. Jeg har helt utslitt når jeg tok bussen hjem derfra. Hjemme knakk jeg helt, aldri følt meg så langt nede, ensom og forlatt noen gang.. slo av tlf. Mamma ringte, mannen ringte, men jeg klarte ikke svare. La meg med masse klær på og hylgråt meg selv i søvn. Mannen sto plutselig på soverommet. Han kom hjem fra jobb, dårlig av bekymring. Han hadde tenkt på noe han ville si.. og da sier han plutselig at han kommer til å gjøre alt han kan for å holde familien vår sammen. Jeg og ungene er det viktigste for han, han elsker oss høyere enn noe annet. Jeg gråt og gråt.. sovnet og sov i 4 timer etterpå, helt utslitt.

Nå har det gått noen dager, og han har skjønt at jeg fullfører dette. Han er litt kald og avvisende innimellom , men prøver i hvert fall. Jeg er fortsatt sår da, livredd for at jeg aldri skal kunne glede meg over lille.

I morgen har jeg jordmortime. Spent, for må jo blottlegge alt igjen! Hun har satt av god tid da jeg forklarte på tlf at jeg står i ei livskrise..

Håper jo at det snur for meg nå og at nipt viser at det ikke er avvik. Så redd for at jeg får dårlige svar..

Takk for masse omtanke fra dere alle! Det har vært fint å skrive litt nå og da <3

Åh fikk tårer i øynene av dette innlegget her.. så glad for at nipt gikk bra - og håper dere sammen finner ut av hverdagen sammen ♡

 

[KriseKattaStrofe]

Kanskje han måtte ha en skikkelig mental breakdown. Det går jo i bølgedaler med gutta også og ihvertfall når det blir kastet på deg.
Jeg vet her hjemme så har det vært litt sånn hos både storesøster og blivende far. Han kjeftet ordentlig på meg for jeg var så redd før tul men når vi kom hjem fra tul så forsto han hva jeg hadde vært redd for, hva om hun hadde gitt oss en dårlig beskjed liksom så da beklaget han.
Det tar litt tid for de også.
Veldig godt å høre at alt var bra på testen

 

[Kaffekanna]

Hvordan går det @blomstrendemamma?

 

[Månelill]

Jeg har vært/er i akkurat samme situasjon, og føler virkelig med deg. Det er ikke lett. Her har vi bare 1 barn fra før, men samboer var absolutt ikke klar for å få nr. 2. Jeg landet på at om jeg tok en abort bare for at han ønsket det, kom forholdet vårt til å være ødelagt uansett, og jeg ønsket virkelig å beholde babyen, så jeg fortsatte. Da han begynte å endre mening å forsøkte å venne seg til tanken fant de dessverre det som mest sannsynlig er en alvorlig hjertefeil på ultralyd. Så vi blir nok å avslutte svangerskapet likevel.. Jeg er knust, og veldig usikker på hvordan forholdet vårt kommer til å være når dette er overstått, men veldig glad for at jeg lyttet til hjertet mitt og ikke tok abort når han ønsket det, for det vet jeg at jeg hadde angret veldig på. Lykke til til deg uansett hva du velger

 

[blomstrendemamma]

Jeg har vært/er i akkurat samme situasjon, og føler virkelig med deg. Det er ikke lett. Her har vi bare 1 barn fra før, men samboer var absolutt ikke klar for å få nr. 2. Jeg landet på at om jeg tok en abort bare for at han ønsket det, kom forholdet vårt til å være ødelagt uansett, og jeg ønsket virkelig å beholde babyen, så jeg fortsatte. Da han begynte å endre mening å forsøkte å venne seg til tanken fant de dessverre det som mest sannsynlig er en alvorlig hjertefeil på ultralyd. Så vi blir nok å avslutte svangerskapet likevel.. Jeg er knust, og veldig usikker på hvordan forholdet vårt kommer til å være når dette er overstått, men veldig glad for at jeg lyttet til hjertet mitt og ikke tok abort når han ønsket det, for det vet jeg at jeg hadde angret veldig på. Lykke til til deg uansett hva du velger

Føler med deg! Dette ble jo ikke akkurat enkelt for deg heller.. når ble hjertefeilen oppdaget på foster da? Er du langt på vei? Sender deg en god klem

 

[blomstrendemamma]

Hvordan går det @blomstrendemamma?

Takk som spør! Det går bedre med meg, men har mye dårlig samvittighet for at jeg enda ikke gleder meg så veldig.. er så uvirkelig. Når han har slått så om og snakker om dette uten problem blir jeg nesten usikker på hva det hele er. Tror liksom ikke mine egne ører lenger.. barna vet om det nå og er i ekstase. De snakker om det hele tiden, mens jeg synes akkurat det er litt overveldende. Håper det blir bedre

 

[Kitty]

Takk som spør! Det går bedre med meg, men har mye dårlig samvittighet for at jeg enda ikke gleder meg så veldig.. er så uvirkelig. Når han har slått så om og snakker om dette uten problem blir jeg nesten usikker på hva det hele er. Tror liksom ikke mine egne ører lenger.. barna vet om det nå og er i ekstase. De snakker om det hele tiden, mens jeg synes akkurat det er litt overveldende. Håper det blir bedre

Etter den starten er ikke det så rart. Ring jordmor og få en time til å prate?

 

[Månelill]

Føler med deg! Dette ble jo ikke akkurat enkelt for deg heller.. når ble hjertefeilen oppdaget på foster da? Er du langt på vei? Sender deg en god klem

Ble oppdaget i uke 13+3, er nå 14+6. Fikk en ny vurdering av to nye leger på et annet sykehus i går, i tillegg til svar på morkakeprøve, men det var dessverre ikke noe tvil om at hjertefeilen var så alvorlig som først antatt. Ekstra trist når alt annet var helt perfekt så nå driver jeg å stålsetter meg til abort.. Takk

 

[Lillafrosk]

Ble oppdaget i uke 13+3, er nå 14+6. Fikk en ny vurdering av to nye leger på et annet sykehus i går, i tillegg til svar på morkakeprøve, men det var dessverre ikke noe tvil om at hjertefeilen var så alvorlig som først antatt. Ekstra trist når alt annet var helt perfekt så nå driver jeg å stålsetter meg til abort.. Takk

Jeg bare sender deg en skikkelig stor klem dette må være utrolig vanskelig og tøft å gå igjennom, så jeg bare... Ønsker deg masse lykke til. Håper du har god støtte rundt deg.

 

[Tull]

Ble oppdaget i uke 13+3, er nå 14+6. Fikk en ny vurdering av to nye leger på et annet sykehus i går, i tillegg til svar på morkakeprøve, men det var dessverre ikke noe tvil om at hjertefeilen var så alvorlig som først antatt. Ekstra trist når alt annet var helt perfekt så nå driver jeg å stålsetter meg til abort.. Takk

Uff, så fælt. Kan du forklare hva som var hjertefeilen? Hvordan abort må du ta så langt på vei?

 

[Månelill]

Uff, så fælt. Kan du forklare hva som var hjertefeilen? Hvordan abort må du ta så langt på vei?

Lille har bare et hjertekammer. Kommer ikke til leve mer enn et par dager etter fødsel uten store operasjoner, og det kan aldri fikses. Vet ikke enda, til nå har det vært fokus på å stille rett diagnose slik at jeg kunne ta et sikkert valg..

 

[Månelill]

Jeg bare sender deg en skikkelig stor klem dette må være utrolig vanskelig og tøft å gå igjennom, så jeg bare... Ønsker deg masse lykke til. Håper du har god støtte rundt deg.

Tusen takk ja er heldig som har en fantastisk familie, i tillegg til god oppfølging av sykehuset

 

[Tull]

Lille har bare et hjertekammer. Kommer ikke til leve mer enn et par dager etter fødsel uten store operasjoner, og det kan aldri fikses. Vet ikke enda, til nå har det vært fokus på å stille rett diagnose slik at jeg kunne ta et sikkert valg..

Ånei, så fryktelig! All medfølelse til dere

 

[Tull]

Her kom ingen nøye utvalgte emojier med...