Fortelle sjefen om graviditet

Mamma M(i)ra

Millie00
Snøfnuggene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Jeg har gruet meg veldig mye til å fortelle jobben at jeg er gravid,igjen. Jeg var borte nesten to år pga svangerskapspenger og deretter foreldrepermisjon. Nå har jeg vært i jobb 7-8 mnd og er gravid igjen.

Jeg syns det var veldig vanskelig siden jeg vet at jeg blir borte. Jeg vet at de mister en ansatt og i min jobb så har vi ikke mulighet for vikarer pga oppdaterte kurs osv..
Så syns det var litt ekkelt .

Men jeg sa i fra i dag og sjefen min tok det veldig fint. Han var også forberedt på at jeg blir borte pga mangel på omplassering og tilrettelegging.
Men jeg er enda veldig kort på vei, så jobber til jeg har vært hos legen . Jeg sa det veldig tidlig fordi jeg ønsket at de skulle få en sjans til å erstatte meg .

Jeg kjenner en enorm lettelse assa. Var så gå godt å bli ferdig med og glede meg over graviditeten og ikke ha dårlig samvittighet for å bli gravid.

Jeg skal trossalt ikke ha dårlig samvittighet over baby nr 3 som vi har ønsket oss i et år snart ❤️

Har du fortalt jobben ? Gruer/gruet du deg?
 
Jeg har gruet meg veldig mye til å fortelle jobben at jeg er gravid,igjen. Jeg var borte nesten to år pga svangerskapspenger og deretter foreldrepermisjon. Nå har jeg vært i jobb 7-8 mnd og er gravid igjen.

Jeg syns det var veldig vanskelig siden jeg vet at jeg blir borte. Jeg vet at de mister en ansatt og i min jobb så har vi ikke mulighet for vikarer pga oppdaterte kurs osv..
Så syns det var litt ekkelt .

Men jeg sa i fra i dag og sjefen min tok det veldig fint. Han var også forberedt på at jeg blir borte pga mangel på omplassering og tilrettelegging.
Men jeg er enda veldig kort på vei, så jobber til jeg har vært hos legen . Jeg sa det veldig tidlig fordi jeg ønsket at de skulle få en sjans til å erstatte meg .

Jeg kjenner en enorm lettelse assa. Var så gå godt å bli ferdig med og glede meg over graviditeten og ikke ha dårlig samvittighet for å bli gravid.

Jeg skal trossalt ikke ha dårlig samvittighet over baby nr 3 som vi har ønsket oss i et år snart ❤️

Har du fortalt jobben ? Gruer/gruet du deg?
Du skal absolutt ikke ha dårlig samvittighet for at du er gravid igjen!! :happy: Det er slik mennesker viderefører menneskeheten og helt nødvendig :playful: Likevel, skjønner følelsen. Typisk damer å tenke slik tror jeg. Spesielt når man har en jobb hvor det ikke så lett lar seg gjøre å finne en erstatter.
Vi har vært til pgd-behandling i SE og sjefen har kjent til vårt forsøk på nytt svangerskap i flere år, og har til dels også vært med på prosessen. Siden jeg jobber så tett med min sjef og mine kollega fikk de vite det ved positiv test, fordi de også viste om selve innsettet.
 
Så bra det gikk bra!

Jeg begynner i ny jobb 1. august, og må si jeg gruer meg litt til å poppe den nyheten med en gang... :facepalm:
 
Så godt at sjefen tok det fint! Det tenker jeg er en selvfølge, men det er allikavel ikke alle som har en fin reaksjon, desverre...
Heldigvis ble sjefen min også glad på mine vegne da jeg fortalte, men jeg er «lett å erstatte» på jobb, så det er ikke noe problem å få en vikar inn i min stilling :p
 
Så bra at det gikk bedre enn du muligens forestilte deg. Selv måtte jeg fortelle det allerede i uke 9 pga sykmeldin, men de tok de fint alle sammen og gratulerte. Egentlig veldig greit at de vet om det i tilfelle jeg ikke er helt i form en dag eller må ha noen arbeidsoppgaver tilrettelagt :). Forsøkte å tenke at sjefer er mennesker de også, som gjerne gleder seg over et eget barn eller et nytt barnebarn på vei, så de får virkelig forsøke å glede seg over en ansatt sin graviditet også. Men forstår at det også kan være litt stressende for enkelte sjefer.
 
Jeg gruer meg også veldig. Fikk ikke fortsette der jeg jobber nå, men fikk meg ny fulltidsjobb fort. Har ikke sagt noen av stedene at jeg er gravid. Må nok ta en samtale med ny arbeidsgiver veldig snart. Ikke noe gøy å nettopp ha fått seg ny jobb og så må man fortelle at man skal ut i permisjon igjen så fort.
 
Har ikke fortalt, gruer meg kanskje litt pga. reaksjonen jeg fikk sist. Håper hun forholder seg mer profesjonell denne gangen, jeg er heldigvis ikke redd for å si i fra! Sjefen min har aldri tatt graviditet bra, verken fra ansatte eller da datteren hennes (min venninne) ble gravid. Når jeg fortalte om første ble hun sint og sa hun var såååå skuffet over meg:hilarious: Sa at jeg syntes det var uprofesjonelt og merkelig av henne å reagere sånn, da beklaget hun. Hun reagerer dårlig på sykemelding og egenmelding også:p
 
Har ikke fortalt, gruer meg kanskje litt pga. reaksjonen jeg fikk sist. Håper hun forholder seg mer profesjonell denne gangen, jeg er heldigvis ikke redd for å si i fra! Sjefen min har aldri tatt graviditet bra, verken fra ansatte eller da datteren hennes (min venninne) ble gravid. Når jeg fortalte om første ble hun sint og sa hun var såååå skuffet over meg:hilarious: Sa at jeg syntes det var uprofesjonelt og merkelig av henne å reagere sånn, da beklaget hun. Hun reagerer dårlig på sykemelding og egenmelding også:p
For en kjip sjef du har! Spesielt når hun er kvinne i tillegg og åpenbart har fått barn selv :eek: Hva jobber du med? Er du vanskelig å "erstatte"?
 
Har ikke fortalt, gruer meg kanskje litt pga. reaksjonen jeg fikk sist. Håper hun forholder seg mer profesjonell denne gangen, jeg er heldigvis ikke redd for å si i fra! Sjefen min har aldri tatt graviditet bra, verken fra ansatte eller da datteren hennes (min venninne) ble gravid. Når jeg fortalte om første ble hun sint og sa hun var såååå skuffet over meg:hilarious: Sa at jeg syntes det var uprofesjonelt og merkelig av henne å reagere sånn, da beklaget hun. Hun reagerer dårlig på sykemelding og egenmelding også:p
Ehh... Slik har hun da virkelig ikke lov til å opptre!
 
Mine to nærmeste sjefer og to nærmeste kollegaer har visst det meste siden vi fikk starte med ivf, så det var naturlig at de fikk vite at det gikk bra denne gangen (like mye som at de fikk vite at det ikke gikk greit første gang)
 
For en kjip sjef du har! Spesielt når hun er kvinne i tillegg og åpenbart har fått barn selv :eek: Hva jobber du med? Er du vanskelig å "erstatte"?
Veldig kjip!! Hun har adoptert barna sine, kan ikke bli gravid selv. Tror nok noe av «hatet» for graviditet ligger der. Men hun ELSKER barn, vet ikke om noen som er så glad i barn som hun er.

Jobber som frisør, så er vanskelig å erstatte i den forstand at mine faste kunder gjerne vil til meg:rolleyes:
 
Veldig kjip!! Hun har adoptert barna sine, kan ikke bli gravid selv. Tror nok noe av «hatet» for graviditet ligger der. Men hun ELSKER barn, vet ikke om noen som er så glad i barn som hun er.

Jobber som frisør, så er vanskelig å erstatte i den forstand at mine faste kunder gjerne vil til meg:rolleyes:
Huff, det var jo leit at ikke hun kunne få barn selv hvis hun egentlig ønsket det... Men ikke rettferdig å la den bitterheten gå ut over andre, spesielt ikke på jobb.. Makan til uprofesjonalitet altså :wideyed:

Håper det ordner seg for deg allikavel! Du er nok litt vanskelig å erstatte når kundene dine ønsker å komme til deg, ja ❤️
 
Uff stakkars. Da kan man forstå det. Forstå. Men ikke forsvare eller tolerere.
Kan forstå jeg også, men tenker at når man er sjef så bør man klare å oppføre seg profesjonelt mot sine ansatte uansett situasjon..hun velger jo selv å ansette unge jenter, da vet man jo at det er en viss mulighet for at graviditet blir ett tema:)
 
Huff, det var jo leit at ikke hun kunne få barn selv hvis hun egentlig ønsket det... Men ikke rettferdig å la den bitterheten gå ut over andre, spesielt ikke på jobb.. Makan til uprofesjonalitet altså :wideyed:

Håper det ordner seg for deg allikavel! Du er nok litt vanskelig å erstatte når kundene dine ønsker å komme til deg, ja ❤️
Veldig leit ja, men hun sier hun slo seg til ro med det tidlig og aldri følte behovet for å bære frem barn selv. Kan forstå bitterheten, men som sjef bør hun uansett klare å oppføre seg profesjonelt..hun velger jo selv å ansette unge jenter:confused005 Det ordner seg nok:D
 
Begge mine arbeidsgivere veit at vi prøvde, og at vi mistet tidligere i år. Valgte å fortelle det tidlig, da jeg ble sykemeldt i nesten 5 uker grunnet kvalme. Hun ene ble kjempeglad, og hun andre tror jeg bare ble irritert. Men det bryr jeg meg fint lite om :p
 
Gruer meg til å fortelle det. Tror liksom ingen forventer det siden jeg har 3 barn fra før.
Sjefen reagerer dårlig på egenmeldinger, sykt barn og sykemeldinger. Kan gjerne ringe å lure på hva i all verden som feiler deg siden du ikke greier en vakt engang. Sist jeg var sykemeldt ringte hun fastlegen min:hilarious::hungover:

Hun er heldigvis på ferie nå. Etter 3 nattevakter sa kroppen min stopp! Skal prøve på nytt til helgen igjen. Håper å greie å holde det skjult frem til 15.august
 
Back
Topp