Fortelle om spiren

[Steri_86]

Har delt det med noen venninner og med mamma. Min far har bursdag 6 november og vurderer å lage en overraskelse til han da. Usikker på når jeg skal dele med resten.....

 

[Nybegynner90]

Har fortalt det til sjefen og eit par venninner som også er mine kollegaer. Det er rett og slett fordi at jeg snart ikke fungerer mer, av erfaring fra tidligere svangerskap. Får så store problemer med smerter i livmor og korsrygg.

Men, hvordan klarer dere å vente så lenge med å fortelle det??
Jeg har sååå lyst å skrike det ut til alle er bare 6+3

 

[Milla_mor]

Jeg har fortalt det til nærmeste familie og til to nære venninner Nå lurer jeg på hvordan i all verden jeg skal fortelle det til bestevenninna mi. Syns det er så vanskelig å skulle dele det med henne siden hun og mannen har prøvd i 3,5 år og ikke blir gravide. Nå fikk jeg datteren min som er 11 mnd idag etter første PP, og denne gangen ble jeg gravid på PP2. Er kjempe glad selv, og vet at hun unner meg det. Men tror det vil svi for henne med nyheten siden barn er hennes høyeste ønske :/ Det er jammen ingen selvfølge å bli gravid

 

[Høstsol]

Har fortalt til et par venninner og mamma. Venter med resten til uke 12/13.

 

[Paeonia]

Jeg har fortalt det til nærmeste familie og til to nære venninner Nå lurer jeg på hvordan i all verden jeg skal fortelle det til bestevenninna mi. Syns det er så vanskelig å skulle dele det med henne siden hun og mannen har prøvd i 3,5 år og ikke blir gravide. Nå fikk jeg datteren min som er 11 mnd idag etter første PP, og denne gangen ble jeg gravid på PP2. Er kjempe glad selv, og vet at hun unner meg det. Men tror det vil svi for henne med nyheten siden barn er hennes høyeste ønske :/ Det er jammen ingen selvfølge å bli gravid

Tenkte bare å si at jeg har vært den venninnen din i min vennegjeng. Har 3 nære venner som begynte å prøve samtidig og etter meg, og som har fått barn. Vi har prøvd i godt over 2 år. Jeg skjønner at du er redd for at hun skal bli lei seg, men for min del synes jeg det var veldig fint å få ta del i det at de skulle få barn. MEN det gjelder nok å ikke overøse henne med oppdateringer med mindre hun ønsker det, heller vise hensyn og kanskje si at du ønsker å gjøre det på hennes premisser. Kanskje vil hun faktisk at du deler alt? Har selv ei venninne som har prøvd en god stund nå, og hun har bedt meg om å dele alt jeg orker. Bare være åpen om det. Den ene venninnen min som ble gravid delte mest når jeg spurte, mens ei annen har sendt daglige snaps av gravidmage, klaget på masse gravidproblemer og når babyen endelig kom fikk jeg oppdateringer flere ganger daglig. Det siste blir litt i overkant for min del uansett hvor glad jeg er på hennes vegne. Verst var det nok de dagene mensen meldte sin ankomst etter nok en mislykket PP, å da bli overøst av "Ååå det er SÅ synd på meg som måtte amme 3 ganger i natt" type Er nok ingen fasitsvar her, men tror fort at jeg hadde blitt mer lei meg om bestevenninnen min hadde ventet med å fortelle det for å ta hensyn til meg, enn å fortelle det tidlig ❤

 

[Spinnelill]

Har nettopp testa positivt, men ei venninne på jobben vet det alt Og nærmeste sjef og HMS-ansvarlig, siden jeg jobber på lab. Mamma har gitt uttrykk for at hun synes det holder med to (jeg surver vel mye til henne når jeg blir sliten), så drøyer en stund med å si det til henne tror jeg. Hvis det går da.. de kommer på besøk når jeg er rundt 7-8 uker, som ved tidligere svangerskap har vært midt i kvalmetoppen

 

[mymy]

Jeg har fortalt det til nærmeste familie og til to nære venninner Nå lurer jeg på hvordan i all verden jeg skal fortelle det til bestevenninna mi. Syns det er så vanskelig å skulle dele det med henne siden hun og mannen har prøvd i 3,5 år og ikke blir gravide. Nå fikk jeg datteren min som er 11 mnd idag etter første PP, og denne gangen ble jeg gravid på PP2. Er kjempe glad selv, og vet at hun unner meg det. Men tror det vil svi for henne med nyheten siden barn er hennes høyeste ønske :/ Det er jammen ingen selvfølge å bli gravid

Er i samme posisjon med en vennine. De har prøvd i snart 4 år og ikke blitt gravid. Første gang jeg fortalte henne det så ble hun glad på mine vegne men så på hele henne at hun og ble lei seg. Forgje gang sa jeg det når jeg hadde fått vite at lille mest sannsynligvis var fryktelig syk. Da fortalte jeg det på mel og tror hun tok det bedre. Men merket hun trakk seg en del unna med førstemann. Gruer meg til å fortelle henne det nå selv om hun blir glad på våre vegne så har vi snakket om at hun synes det er fryktelig sårt og. Jeg skal hverfall fortelle henne det når vi møtes enten hos henne eller hos oss, eller når jeg vet jeg hun er hjemme sammen med samboeren så hun kan gå litt støtte derfra.

 

[ElskerJesus♡]

Var på tur med mine søsken i helga, og siden eg har eget trykkeri, så trykka eg "baby loading, 16% completed..." på ein singlett. Var 16% den dagen me kom opp storebror min sin reaksjon var at midt i ein samtale (eg trudde ikkje nåken hadde lagt merke til den) sa han "16% ja, kor langt på vei er det?" Alle berre, what? Ka snakke du om? måtte tenka litt sjøl og
Har designa den slik at eg kan ta fleire loading streker i en rektangel, og bytte ut 16% med det tallet som er den dagen. Så trykka eg på ein oversize singlett, så den passer nok lenge
Mulig eg dele bilde på håndarbeid tråden ein dag

 

[Leia18]

Tror jeg kommer til å sende melding til mamma etter tul på onsdag. Syns det er så kleint å si Resten får vite over snap etter uke 12

 

[Lille.meg]

Er i samme posisjon med en vennine. De har prøvd i snart 4 år og ikke blitt gravid. Første gang jeg fortalte henne det så ble hun glad på mine vegne men så på hele henne at hun og ble lei seg. Forgje gang sa jeg det når jeg hadde fått vite at lille mest sannsynligvis var fryktelig syk. Da fortalte jeg det på mel og tror hun tok det bedre. Men merket hun trakk seg en del unna med førstemann. Gruer meg til å fortelle henne det nå selv om hun blir glad på våre vegne så har vi snakket om at hun synes det er fryktelig sårt og. Jeg skal hverfall fortelle henne det når vi møtes enten hos henne eller hos oss, eller når jeg vet jeg hun er hjemme sammen med samboeren så hun kan gå litt støtte derfra.

Hadde ei veninne såm æ prøvde samtidig me, vi delte det meste, å va veldi "me" begge to... etter 6-8 mnd blei di gravid.. va tungt førr mæ, vi hadde prøvd ei stund lengre enn di.. men va selvfølgeli kjempegla på hennes vegne, den dagen ho fødte fikk æ et bilde av ei nydelig lita prinsesse. Begynte og gråt og knakk litt sammen. Følte det aldri blei vårres tur. Va ikke at æ ikke likte at ho fikk unge, på ingen måte.. syns d va helt fantastisk at di fikk ho. Men bare følte det aldri kom til å skje åss, at vi ikke blei å få oppleve det. Æ førgude den lille pia di fikk, såm æ fikk æra av å bli gumor til <3 nu når det endeli klaffa førr åss så e ho den eneste æ har sagt det til.
Det e tungt før den såm sitt ijænn å "aldri" blir gravid, det e lovt å bli lei sæ, det e en normal reaksjon, men det betyr ikke at di ikke e gla førr dokker men kan sikkert vær greit å informere når ho får mulighet å ha en reaksjon.. ikke ta det me masse folk i nærheta, heller når d enten e bare dokker eller på meld når du vet ho e hjemme