Fortelle om graviditeten

Litt usikker på når jeg skal fortelle det til venner og familie. Første gangen var det greit å si det til folk, men sist gang måtte mannen si det til alle. Hadde en spontanabort på denne tiden for 2 år siden. Har snart en ettåring. Så håper det går bra denne gangen også
 
Her fikk barna vite det i går, er 9+0 i dag og det vises godt. Eldste på 14(snart 15) har forstått det for lenge siden, hun sitter ofte oppe med oss på kveldene i helgene og har bl.a. lagt merke til at mamma er slutta å ta seg et glass vin :happy090
 
Jeg har sagt det til mine nærmeste venninner for å ha litt støtte i tilfelle det ikke går bra men skal vente til uke 12-13 før jeg forteller resten av familien og kollegaene mine (så sant jeg ikke blir dårlig eller de skjønner det)
 
Her blir det at de nærmeste har fått vite det. Så forteller vi resten av verden til jul..
Kollegaene mine fikk også vite det tidlig pga tilrettelegging osv :)
 
Nå har nesten alle mine venner fått vite det. Det gjenstår en gjeng som jeg skal treffe på fredag, så da får de vite det. Har bestemt meg for å ikke si noe på jobb før etter tidlig ultralyd i uke 12. Har ikke så veldig lyst til å dele med de hvis noe går galt om jeg ikke må.
 
Vi har nå bestemt å fortelle det til nærmeste familie etter TOUL og til resten etter OUL (hvis ikke magen blir for stor)
Tatt i betraktning at alt er bra på torsdag.
 
Her har vi bare kjørt på. Jeg er kjempe dårlig, så det er veldig synlig. 15 åringen fikk det med seg den dagen jeg testa positivt. Hun i mellom får vite det i morgen, etter at vi hadde ultralyd med hjerteslag i dag. Igjen, jeg er så innmari dårlig, og de er store. Han lille har selvfølgelig fått det med seg å løper rundt og sier at når babyen i magen hans blir stor nok så kommer den ut rumpa :hilarious: :hilarious:
To av mine beste venninner fikk vite det i panikk når jeg fikk positiv test.
Til svigermor har vi bestilt ett juletre med glasshjerter med navna på alle barnebarna på, på den siste står det «baby 2026».
Men utenom de (:bag:) så venter vi nok lenge. Det er baby nr 4, det handler mest om praktiske hensyn enn at jeg tror noen blir så innmari glade.
 
Hvis alt går bra på ultralyd i morgen, forteller vi det til hele familien i morgen kveld! Er så spent på reaksjonene! :happy7 Blir nesten sliten av å tenke på det haha. Føler på at det er en påkjenning å fortelle det, for det blir så mange følelser fra alle hold, og selv om det er positive følelser, så tror jeg at det kommer til å bli litt overveldende. Nå har vi en veldig stor familie da, så det er mange å ringe. Men til syvende og sist gleder jeg meg!

Noen som kjenner seg igjen i følelsen av at det å fortelle også kan være en påkjenning?
 
Hvis alt går bra på ultralyd i morgen, forteller vi det til hele familien i morgen kveld! Er så spent på reaksjonene! :happy7 Blir nesten sliten av å tenke på det haha. Føler på at det er en påkjenning å fortelle det, for det blir så mange følelser fra alle hold, og selv om det er positive følelser, så tror jeg at det kommer til å bli litt overveldende. Nå har vi en veldig stor familie da, så det er mange å ringe. Men til syvende og sist gleder jeg meg!

Noen som kjenner seg igjen i følelsen av at det å fortelle også kan være en påkjenning?
Ja, litt. Min familie er ikke så gøy å fortelle til. De vil nok være ganske så negative. Mens mannens familie vil bli kjempe glad. Mannen er fra ett land hvor familie og barn settes høyest av alt, så om det hadde vært barn nummer 1 eller nummer 20 så hadde de blitt like glad!
 
Ja, litt. Min familie er ikke så gøy å fortelle til. De vil nok være ganske så negative. Mens mannens familie vil bli kjempe glad. Mannen er fra ett land hvor familie og barn settes høyest av alt, så om det hadde vært barn nummer 1 eller nummer 20 så hadde de blitt like glad!
Uff, så vondt at de er negative :sorry: Høres ikke gøy ut å fortelle det da, nei. Godt at mannens familie er positive i alle fall da!
 
Hvis alt går bra på ultralyd i morgen, forteller vi det til hele familien i morgen kveld! Er så spent på reaksjonene! :happy7 Blir nesten sliten av å tenke på det haha. Føler på at det er en påkjenning å fortelle det, for det blir så mange følelser fra alle hold, og selv om det er positive følelser, så tror jeg at det kommer til å bli litt overveldende. Nå har vi en veldig stor familie da, så det er mange å ringe. Men til syvende og sist gleder jeg meg!

Noen som kjenner seg igjen i følelsen av at det å fortelle også kan være en påkjenning?
Jeg synes det er en påkjenning. Men tror det har litt sammenheng med at jeg er ganske kvalm, samt neddopet på xonvea, så jeg føler jeg må ta meg sammen for å være «glad nok». Er veldig glad for å være gravid altså, er bare at energien ikke er der ennå.
 
Jeg synes det er en påkjenning. Men tror det har litt sammenheng med at jeg er ganske kvalm, samt neddopet på xonvea, så jeg føler jeg må ta meg sammen for å være «glad nok». Er veldig glad for å være gravid altså, er bare at energien ikke er der ennå.
Føler'n. Går på Xonvea jeg òg, så det er nok en av grunnene til at det føles litt overveldende å fortelle.
 
Ja, litt. Min familie er ikke så gøy å fortelle til. De vil nok være ganske så negative. Mens mannens familie vil bli kjempe glad. Mannen er fra ett land hvor familie og barn settes høyest av alt, så om det hadde vært barn nummer 1 eller nummer 20 så hadde de blitt like glad!

Sånn er det litt her også! Jeg har egentlig ikke noen planer om å ha noen spesiell announcement til min familie, de bor heldigvis langt borte også. Men veldig trist å føle det slik, selv om det har vært sånn både med barn nr.1 og barn 3.
 
Jeg synes det er en påkjenning. Men tror det har litt sammenheng med at jeg er ganske kvalm, samt neddopet på xonvea, så jeg føler jeg må ta meg sammen for å være «glad nok». Er veldig glad for å være gravid altså, er bare at energien ikke er der ennå.

Blir man veldig sliten av xoneva? Jeg skal be om kvalmestillende nå og sover allerede 3 ganger om dagen. :bag:
 
Uff, så vondt at de er negative :sorry: Høres ikke gøy ut å fortelle det da, nei. Godt at mannens familie er positive i alle fall da!
Ja, føler liksom ingen glede over å fortelle til de. Blir litt sånn btw det kommer en baby.
Mannens familie blir overlykkelig, så det er koselig. De er jo fra landet som står som nr 1 globalt på land/kulturer som anser familie høyest.
 
Blir man veldig sliten av xoneva? Jeg skal be om kvalmestillende nå og sover allerede 3 ganger om dagen. :bag:
Ja, man blir trøtt. Gynekologen min sa han brukte å ta en tablett antihistamin for å få sove, og hadde hangover dagen etter;) Og jeg går på full dose, altså 4 tabletter. Men startdosen er 2 før leggetid. :) Jeg synes jeg har vært minst trøtt på postafen, mest på phenergan, mens xonvea er en mellomting. I mine to forrige svangerskap har jeg hatt hyperremesis, og min erfaring derfra har vært at jeg sover mye den første mnd ca, så begynner kroppen å venne seg til medisinene, og jeg ble ikke trøtt de siste 6 mnd av svangerskapet selv om jeg gikk på full dose.
 
Ja, man blir trøtt. Gynekologen min sa han brukte å ta en tablett antihistamin for å få sove, og hadde hangover dagen etter;) Og jeg går på full dose, altså 4 tabletter. Men startdosen er 2 før leggetid. :) Jeg synes jeg har vært minst trøtt på postafen, mest på phenergan, mens xonvea er en mellomting. I mine to forrige svangerskap har jeg hatt hyperremesis, og min erfaring derfra har vært at jeg sover mye den første mnd ca, så begynner kroppen å venne seg til medisinene, og jeg ble ikke trøtt de siste 6 mnd av svangerskapet selv om jeg gikk på full dose.

Fikk phenergan og afipran sist, og det var ett mareritt. Så sinsyk trøtt. Ikke ble jeg mindre kvalm heller.
 
Fikk phenergan og afipran sist, og det var ett mareritt. Så sinsyk trøtt. Ikke ble jeg mindre kvalm heller.
Kjenner til det! Afipran hjelper heller ikke på meg. Men samtidig var jeg så kvalm sist, at det var like greit å sove vekk hele greia. Denne gangen er jeg bedre tross alt, vet ikke om det er xonvea eller svangerskapet som gjør det. Så kanskje verd å prøve xonvea i alle fall :)
 
Kjenner til det! Afipran hjelper heller ikke på meg. Men samtidig var jeg så kvalm sist, at det var like greit å sove vekk hele greia. Denne gangen er jeg bedre tross alt, vet ikke om det er xonvea eller svangerskapet som gjør det. Så kanskje verd å prøve xonvea i alle fall :)

Har fått resept i dag, håper den hjelper!
 
Har fortalt det til mamma, der var reaksjonen ”Det var ikke noe god nyhet“ en reaksjon jeg egentlig regna med, da hun har lagt meg litt for hat for at jeg flytta langt unna med barnebarnet HENNES for 4-5 år siden.
Bestekompis og svigermor har også fått beskjed og der var det bare positivt å få. Mens resten venter vi med til jul, da er jeg 10 uker ish på vei :)
 
Back
Topp