Fortelle om graviditeten

[KlokNoob]

Dagens test! tenker at jeg kan settes opp på gravid

 

[Anki_35]

Dere som har små barn fra før, hvor lenge venter dere med å si det til barnet? Jeg har allerede fortalt om svangerskapet til mine nærmeste, da det har vært til stor hjelp at noen har visst om det de gangene det har gått galt

Jeg har en på 4 og en på 2 fra før, så prøver å vente så lenge som mulig da de ikke har tidsbegrep, så slipper de å mase om når tid baby kommer. Helst nærmere uke 20, men altså - jeg forventer at magen blir synlig før den tid, spesielt mtp at dette er tredje gang, så hvis de spør så må jeg jo si ja

 

[håp25]

Jeg har en på 4 og en på 2 fra før, så prøver å vente så lenge som mulig da de ikke har tidsbegrep, så slipper de å mase om når tid baby kommer. Helst nærmere uke 20, men altså - jeg forventer at magen blir synlig før den tid, spesielt mtp at dette er tredje gang, så hvis de spør så må jeg jo si ja

Takk for svar, jeg antar at magen min også blir godt synlig før uke 20 hvis jeg kommer så langt, så da blir det et ærlig svar hvis barnet spør (3 år gammel) før den tid. Men prøver nok å holde det hemmelig så lenge som mulig, mest fordi jeg er redd for å måtte gi kontrabeskjed

 

[Elsols]

Mamma vet det allerede. Og bestekompisen til samboer, for han var på fylla og klarte ikke å holde seg Søstrene mine kommer til å få et ærlig svar om de spør, da dette er vårt andre prøverørsbarn og de vet om innsettet. Vil gjerne vente til UL i uke 7 (standard IVF) før noen andre eventuelt får vite det. Ellers blir det nok å vente til TUL i uke 12-ish som er i jula! Rundt den tiden må sjefen få vite det også, da jobben inneholder mye utagering. «Annonserer» det ikke før tidligst OUL.
Men dette er det som for meg er det fornuftige. Om vi klarer å holde oss til planen er en annen ting, hahah.

 

[Gurken]

Nummer to er også julibarn, og da klarte vi vente til jul med å fortelle familien.
Denne gangen tror jeg vi forteller det tidlig i desember dersom vi har fått bekreftet at alt ser bra ut på ultralyd.

Kjører samme som med nummer 2, T-skjorte med "storebror" på.

 

[nystart2026]

Jeg har hatt to svangerskap med hyperremesis tidligere, så spent på hvor lenge jeg kan holde på hemligheten. Har barn på 5 og 8 år, så de vil jo bli bekymret når jeg blir sengeliggende, men er fortsatt så små at de sier det til «alle» om de får vite det. Skal på TUL om en uke, så det blir i alle fall etter det, men skulle helst ha ventet til minst uke 12 med å fortelle det til «alle».

 

[Eywa]

Fortalt til mamma, pappa og min bror allerede. Siden de vet at jeg gikk igjennom SA sist (og jeg hadde det ganske jævlig), så er det greit at de vet hva som foregår om det skulle skje igjen. Tenker jeg.

Resten av familien venter vi med. Jeg vil være forbi det stadiet der jeg mista forrige gang.

 

[Julimammax2?]

Forrige gang jeg ble gravid (for akkurat ett år siden) hadde jeg nettopp gått gjennom en BO med påfølgende hjemmeabort. Vi fortalte det bare til foreldrene våre i uke 12 og jeg følte at det å fortelle om graviditeten betydde ulykke, så jeg ventet til langt inn i februar før resten av vår verden fikk vite det. Det kjentes som at for hver person som fikk vite det så minsket sjansen for at det skulle gå bra. Det er sikkert rart for andre, men jegg gledet meg nesten ikke en dag over å være gravid og følte jeg ikke fikk slappet av før premien var i armene mine Nå er han her og skal kanskje bli storebror i det han fyller 1 år. Så denne gangen kommer jeg til å dele etter TUL og svar på NIPT (fyller 35 når baby blir født). Mamma og en venninne vet om det da

 

[Sleepysloth]

Vi skal på TUL 1.desember, og første kontroll 4.desember. Skal feire jul med mamma 5.desember da hun bor langt unna og vi bare ses noen få ganger i året. Så hvis alt ser bra ut så langt så tror vi at vi skal gi mamma en julegave den 5. med garn og oppskrift til en dress som vi har lyst på og skrive: «Du kjenner meg ikke enda, men kan du strikke denne til meg til sommeren når jeg kommer?». En venninne vet det til nå, men ingen andre. Hun oppdaga det fordi jeg som elsker kaffe fikk frysninger og grynta på nesa når jeg drakk kaffe her om dagen

 

[KlokNoob]

Nå ser det ut som vi har bestemt oss for å vente lengst mulig. Vi lekte med tanken om å si det i familieselskap om 3 uker, men da skal ett av barna mine dele en gladnyhet, og jeg vil ikke overskygge henne. Så da bare venter vi. Aaaaner ikke når det blir. Men har fortalt det til noen gode venninner

 

[Elsols]

Det er så rart. Jeg «craver» ikke etter å fortelle det til folk. Verken nære venner eller familie. Det er superspesielt til meg å være. Kanskje jeg ikke tror helt på det selv enda

 

[solb]

Det er så rart. Jeg «craver» ikke etter å fortelle det til folk. Verken nære venner eller familie. Det er superspesielt til meg å være. Kanskje jeg ikke tror helt på det selv enda

Akkurat sånn er det her nå også. For meg er det nok frykt for at desto flere som vet større sjans for at det ikke går bra. Dum tankegang, med så mange nedturer blir man ikke optimist.

 

[AlliBirdie365]

Vi er kanskje litt tidlige, men forfalte det til ei venninne med en gang vi fikk positiv test 4 uker på vei da. Skal fortelle det til foreldrene våre på middag i uke 8. Vi har et nært forhold til begge foreldre, så bare godt å ha den støtten tidlig Begynner kjenne symptomene godt nå, 6+5, så de begynner å lure på jobb. Men tenkte ikke si noe der enda.

 

[Firsttry2019]

Nr 3 her, og har ventet lenge med å fortelle de forrige gangene også. Da gjorde vi litt ekstra ut av det, men bilder og puslespill. Vet ikke om vi gjør noe sånn denne gangen. Kommer hvertfall til å vente til etter jul, gjerne lengre. Liker å dele hemmeligheten bare oss to først. Tør liksom ikke helt å tro på det før man har vært på ul heller.

 

[Forhåpningsfull newbie]

Jeg har fortalt det til søster og mamma, jeg måtte bare få sagt det til noen! Vurderer å si det til en kollega også mtp julebord. Kommer nok til å si det til nærmeste familie og et par venninner før uke 12, rett og slett bare for å ha noen å snakke med om det! Jeg er ikke så redd for at folk allerede vet det dersom det går gale, men det er kjedelig å glede andre med nyheten hvis det blir falsk alarm

 

[Druesaft]

Har ikke lyst til å si noe før jeg er halvveis. Men jeg regner med nærmeste familie kommer til å få vite det i jula. Blir vanskelig å skjule det. Har alltid blitt med på et par glass vin etter ungene er i seng når vi feirer på julaften f.eks. så blir fort åpenbart. Har høyrisikosvangerskap, så har ikke lyst til å si noe til noen og heller ikke ungene før jeg har vært på oul og har fått mage

 

[Maxi4]

6+1 i dag, og ingen andre enn oss to som vet ennå. Ultralyd på tirsdag, etter det tror jeg at jeg forteller de to nærmeste venninner (uansett utfall). Om jeg ikke får OTUL før jul tror jeg at jeg bestiller en ny nærmere jul, slik at familie kan få vite det i julen. 2- og 4-åringen får ikke vite det før det er helt offentlig en gang i januar, for de kommer garantert ikke til å holde kjeft

Spent på om folk blir overrasket eller ikke at vi får en tredjemann, er veldig få jeg har snakket om at vi ønsker en til.
Og så gruer jeg meg til å fortelle det på jobb, har vært mye sykmeldinger på avdelingen i det siste, og jeg vet det blir stress å finne erstatter for meg når jeg skal ut i permisjon. Må se litt an om jeg sier det før eller etter jul.

 

[marrengs]

Har to svangerskap med HG bak meg, så her skal vi fortelle det ila noen dager til mamma og svigermor. Er grusomt å bli så dårlig også skal holde det hemmelig..
Skal ta digitaltest sammen med ungene, så får de bestemme hvordan nyheten skal deles

 

[Sleepysloth]

Mamma bor 100 mil unna oss og kom på besøk i går og skal være til uti desember. Jeg fortalte henne det i går da jeg vet hun ville merka det uansett og i tilfelle ting ikke ser bra ut på TUL på tirsdag. Hun ble veldig glad

 

[Melkeveien]

Et par venner har fått vite allerede, men jeg lurer på å vente med familie til vi vet kjønn.

Svigermor har sterkt ønske om jente siden de nesten bare har gutter i familien, og hun gjerne vil strikke jenteplagg også Kanskje greit å få vite kjønn med en gang.

Sist jeg var på besøk spurte min mor ut av det blå om vi hadde begynt med IVF siden hun hadde en følelse på det (vi har aldri snakket om når vi skal ha barn, annet enn «en eller annen gang og at samboer ønsker å vente noen år»). Sist hun var på besøk var jeg 4+4 og hun spurte rett ut om vi hadde begynt å prøve. Jeg svarte nei og at det har ikke hun noe med (litt i affekt etter å ha mistet to ganger). Litt barnslig, men har et behov for å vente litt ekstra på grunn av dette. Jeg orker ikke å ha henne involvert og spørrende hvis jeg mister nå også.