Fortelle familien?

Vi har fortalt alle i familien det:Heartred vært så mye redusert grunnet kvalmen etc, så orket ikke ta en hvit løgn om hvorfor. Nærmeste familie altså:Heartred tror ikke jeg hadde klart å vente til uke 12:happy:
 
Siden vi har hatt IVF-behandling og nærmeste familie og venner visste om det, har vi også fortalt om positiv test (var da 4+2). Svigerfar som kjørte meg til blodprøve, så føltes naturlig at de også fikk vite resultatet :happy: men har vært veldig tydelig med dem om at det jo er veldig tidlig og at vi ikke ønsker at de skal si det videre til andre. Kjenner jo på frykten for å miste, og at det hadde vært tungt å måtte fortelle alle om det..
 
Usikker på når vi skal fortelle det. Kanskje i starten av juli når svigerbror og niesene kommer opp på ferie :happy: Skal i hvertfall vente til det føles "trygt". Jeg er ikke av den typen som vil ha familie som støtte hvis det går galt, vil helst være i fred da.

Slik er eg også
 
Familien min vet. Ikke fordi jeg selv har sagt det, men mamma merker alltid at andre er gravide før noen sier noe. Feks i dag var vi invitert på middag, til Roastbiff og jeg fikk plutselig servert pølser som kun var til meg:hilarious: Men hun/dem får gå rundt å tro til vi bekrefter:happy: Svigerfamilien får vite rundt uke 12 om alt har gått bra:happy:
 
Mine søstre vet allerede, da de sa de ville vite fra start og ofre overraskelsen. Personlig er det trygt også pga hvis det ender i SA eller MA så har jeg den støtten.
Jeg skal til TUL 8+6, dagen før jeg er i uke 10. Hvis vi ser et bankende hjerte får resten av familien vite det den dagen:Heartpink
 
Hvis formen blir dårlig kommer mamma og papp og sjefen til å få vite det. Og da regner jeg med mannen vil fortelle til hans foreldre og :) veldig deilig med litt ekstra hjelp av besteforeldre når man har to små fra før og er redusert selv..
 
Vi må nok fortelle det til svigermor før uke 12 fordi hun må passe eldste mens vi reiser på ultralyd. Ellers får nok alle vite det etter den ultralyden hvis alt er i orden. Sist sa vi det kjempetidlig, uke 5-6 eller noe sånt. Denne gangen forventer jeg mer negative reaksjoner, så å fortelle er ikke noe jeg gleder meg veldig til.
Forstår virkelig ikkje kvifor det skal komme negative reaksjoner på ein så gledelig nyhet:Heartred Håper det ordner seg, ikkje kjekt å kvi seg til å fortelle noko som ein sjølv er kjempeglad for:oops:
 
Vi må nok fortelle det til svigermor før uke 12 fordi hun må passe eldste mens vi reiser på ultralyd. Ellers får nok alle vite det etter den ultralyden hvis alt er i orden. Sist sa vi det kjempetidlig, uke 5-6 eller noe sånt. Denne gangen forventer jeg mer negative reaksjoner, så å fortelle er ikke noe jeg gleder meg veldig til.

Så utrolig leit at du forventer mer negative reaksjoner:( Men drit i dem! Det er dere sin glede og den må du ikke la noen ta fra dere. Smil, hver glad og nyt uansett hva andre skulle mene:Heartred Og ikke tenk på det negative:Heartred
 
Fortalte det til sjefen min 4+4 (dagen etter jeg fant det ut), da jeg jobber natt og jeg kan ikke jobbe på den avdelingen i graviditeten pga i atferdsproblematikk. Så vi ble enige om at jeg ble sykemeldt 2 uker sånn han kan få tid å finne en ny arbeidsplass til meg.
Vi fortalte det også til besteforeldre så tidlig
 
Blir trolig å fortelle det til besteforeldre ved 7+0 og utover, men har ikke bestemt oss helt enda. Må tenke litt mer på det og finne ut hva som føles rett for oss.
 
Vi fortalte det til de nærmeste etter tul, da jeg ganske straks ikke kan skjule magen lengre. Ble vill jubel på barna og noen sjokkerte besteforeldre og oldeforeldre :joyful: men bare positive reaksjoner bortsett fra min mor som var litt kritisk, men det gikk fort over heldigvis og hun sa hun hadde ingenting med det å gjøre:)
 
Vi fortalte det til de nærmeste etter tul, da jeg ganske straks ikke kan skjule magen lengre. Ble vill jubel på barna og noen sjokkerte besteforeldre og oldeforeldre :joyful: men bare positive reaksjoner bortsett fra min mor som var litt kritisk, men det gikk fort over heldigvis og hun sa hun hadde ingenting med det å gjøre:)
Hvor langt var du på vei da?:) Har litt lyst å fortelle det til datter etter kontroll/ultralyd uke 8+1, men vet jo at å forvente at ei på 5 skal holde d hemmelig er litt vel mye forlangt, men usikker på om det er «ok» å si det så tidlig, eller om jeg selv syns det, for meg..
 
Mine to søstre fikk vite det med ei gang da de vet at vi har prøvd lenge, og at jeg fortalte om SA jeg hadde sist sommer.
Vet ikke tid jeg skal fortelle resten av familien da jeg er litt nervøs for reasjonene.
Pga en genmutasjon jeg har så har det vært hardt for kroppen med hormonbehandlinger, og i og med at det er større og større sjangs for blodpropp jo eldre gravid jeg er så ble det litt sånn "nå eller aldri". Problemet er bare at vi leier enda, og sparer til hus. Da er jeg redd for at foreldre skal syns det er er uklokt med et 3 barn uten å sikre oss hus først. Veeeldig langt innlegg dette ble da.
Flere som er i liknende situasjon?
 
Hvor langt var du på vei da?:) Har litt lyst å fortelle det til datter etter kontroll/ultralyd uke 8+1, men vet jo at å forvente at ei på 5 skal holde d hemmelig er litt vel mye forlangt, men usikker på om det er «ok» å si det så tidlig, eller om jeg selv syns det, for meg..
Var 8+1 faktisk:) vi har sagt at ungene ikke trenger å holde det hemmelig, forventer ikke det når vi forteller en så stor nyhet:) de største fikk vite det tidligere og de måtte holde det hemmelig til vi hadde vært på tul. Synes det var veldig greit å fortelle det da, spesielt pga formen og ungene fikk en forklaring på det:)
 
Vil aller helst vente til dagen før fødselen :facepalm: Det vil KUN komme negative reaksjoner pga at jeg er blitt 40 år. Min mor fødte alle sine barn i 20-årene. Da jeg fylte 30 år, anså hun at nå var det for sent å produsere barn. Fikk barn da jeg var 31 år....og hun gledet seg masse da.
Men så har vi økonomisk....med et skyhøyt boliglån , ikke nok soverom og dårlig innkomst, vil også dette bli preget i reaksjonene deres.
Nei, håper det kommer et annet familiemedlem med mer sjokkerende nyheter først, slik at jeg kan bare "skli under stolen" med min nyhet :D
 
Var 8+1 faktisk:) vi har sagt at ungene ikke trenger å holde det hemmelig, forventer ikke det når vi forteller en så stor nyhet:) de største fikk vite det tidligere og de måtte holde det hemmelig til vi hadde vært på tul. Synes det var veldig greit å fortelle det da, spesielt pga formen og ungene fikk en forklaring på det:)
Godt at det er flere som tenker litt likt :) Føler liksom folk «forventer» at man skal holde det hemmelig til 12 uker, men dette er jo for meg en så fantastisk nyhet at jeg vil jo egentlig bare rope det ut - selv om jeg ikke har lyst å gjøre det samme om det går galt. Men vil jo egentlig tro at etter uke 8 er det små sjanser for at det går galt, kanskje..
 
Vil aller helst vente til dagen før fødselen :facepalm: Det vil KUN komme negative reaksjoner pga at jeg er blitt 40 år. Min mor fødte alle sine barn i 20-årene. Da jeg fylte 30 år, anså hun at nå var det for sent å produsere barn. Fikk barn da jeg var 31 år....og hun gledet seg masse da.
Men så har vi økonomisk....med et skyhøyt boliglån , ikke nok soverom og dårlig innkomst, vil også dette bli preget i reaksjonene deres.
Nei, håper det kommer et annet familiemedlem med mer sjokkerende nyheter først, slik at jeg kan bare "skli under stolen" med min nyhet :D
Så kjipt at noe så flott skal være noe man gruer seg til å si.. håper det går bedre enn forventet :)
 
Hvor langt var du på vei da?:) Har litt lyst å fortelle det til datter etter kontroll/ultralyd uke 8+1, men vet jo at å forvente at ei på 5 skal holde d hemmelig er litt vel mye forlangt, men usikker på om det er «ok» å si det så tidlig, eller om jeg selv syns det, for meg..
Vi føler vi må fortelle barna på to og fem det etter tul 7+1 siden vi er i en situasjon hvor jeg orker minimalt å mamma må informeres. Jeg er mest redd for at de evt må gå gjennom en sorg om det går galt. Fortalte eldste det tidlig sist. Han fortalte det til alle med unntak av familien :p
 
Vi føler vi må fortelle barna på to og fem det etter tul 7+1 siden vi er i en situasjon hvor jeg orker minimalt å mamma må informeres. Jeg er mest redd for at de evt må gå gjennom en sorg om det går galt. Fortalte eldste det tidlig sist. Han fortalte det til alle med unntak av familien :p
Skjønner :) noen ganger er det jo absolutt best å si det tidlig, og hver person burde jo egentlig gjøre det som passer best for dem, men merker jeg dras litt mellom hva jeg vil og hva jeg «burde», og så var jeg bare ikke helt sikker på om jeg var klar for at alle skulle vite det i uke 8. Tenker jeg ser an formen, er den helt super venter vi nok litt til, er den dårlig kommer vi nok til å si det da, siden jeg er mye alene hjemme med jentungen og jeg tenker det er bedre å forklare henne.
 
Back
Topp