Fortelle eldre søsken om graviditeten

Pion91

Forelsket i forumet
Februarhjertene 2025
Jeg har ikke erfaring med dette fra før, fordi eldste var 14 mnd da yngste ble født, så hun hadde ikke begrep for det, og skjønte lite.

Hva slags erfaringer har dere som har fortalt søsken om graviditet og baby tidligere? Når opplever dere at det er lurt å si det? De har gjerne ikke tidsbegrep og tror gjerne seks måneder, er om to uker eller mindre. Min eldste på 3 år har f.eks. gledet seg til egen bursdag i to måneder, og det er åtte måneder igjen for hu å vente :knegg: På et tidspunkt blir det jo vanskelig å skjule det for dem.

Når fortelle det? Hvordan? Forberedelse på å dele oppmerksomheten med en veldig pleietrengende osv.
 
Jeg kommer til å fortelle barna før jeg forteller det til andre, for ellers blir det et tema vi snakker "over hodet" på dem om. Samtidig kan jeg ikke si det før jeg er komfortabel med å si det til andre, for når han på 3 vet det så vet resten av verden det. Når det blir spørsmål om hvor lenge det er til babyen kommer så må jeg svare "det er lenge til" frem til ca uke 37 for å ikke skape for mye forventning :hilarious: Kjenner jeg dem rett blir de veldig opptatt med å telle ned til jul før de bryr seg nevneverdig om den babyen.
 
Håper på å holde det skjult ganske lenge. Jeg har litt mage fra før, på en ellers slank kropp, og kan fort se veldig gravid ut etter et større måltid eller stort væske inntak. Så magen kommer de ikke til å lure på. Men, jeg vet ikke om vi greier å holde det skjult helt til slutten av september (OUL), men det hadde vært kjekt å holde det skjult for resten av familien fram til da ☺️
 
Vil fortelle det i sommer, men ønsker å få tatt ultralyd først :)
 
Samme som @TKW, vil fortelle det til barna først så vi ikke risikerer at de hører det fra noen andre! I tillegg vil nok de sette veldig pris på å få være de som forteller det videre :love017 Våre jenter er 7 og 11, så de forstår jo det meste. Når de vet, så vet hele verden, nytter ikke be de holde en slik (eller noen hemmelighet for den saks skyld) for seg selv :laughing021

Har bestilt en ultralyd til neste uke ( 9+1) og tenker å fortelle etter det :) kunne egentlig tenkt meg å vente enda lengre, men jentene har allerede reagert på at jeg er mye trøtt og sliten, så det begynner å bli på tide :) får bare prøve å understreke at det er leeenge igjen, ikke før en god stund etter jul :laughing002
 
Jeg kommer til å fortelle barna før jeg forteller det til andre, for ellers blir det et tema vi snakker "over hodet" på dem om. Samtidig kan jeg ikke si det før jeg er komfortabel med å si det til andre, for når han på 3 vet det så vet resten av verden det. Når det blir spørsmål om hvor lenge det er til babyen kommer så må jeg svare "det er lenge til" frem til ca uke 37 for å ikke skape for mye forventning :hilarious: Kjenner jeg dem rett blir de veldig opptatt med å telle ned til jul før de bryr seg nevneverdig om den babyen.
Jepp, det er overraskende mye en 2,5-åring kan finne på å si videre så greit å ikke si noe til storesøsken før man er forberedt på å dele det med flere :laughing002

Vi sier det nok etter tidlig ultralyd i slutten av første trimester :)
 
Jeg vet ikke hva vi gjør med ungene ennå, men familie tenkte vi å fortelle det til i sommer når vi besøker dem på andre siden av landet.

Vil tro vi venter til ungene reagerer på at magen er større. Da kommer nok eldste på 3 (3 1/2 til høsten) til å spørre endel. Det er ingen rundt dem som ville «sladra» fordi all familie bor langt borte og møter barna 1-2 ganger i året. Hvis ikke noe blir veldig annerledes denne gang tipper jeg magen er stor nok til å reagere på rundt 4-5 mnd. på vei. Kanskje vi klarer å vente til OUL ved ca uke 18
 
Jeg tenker å si det om ikke så lenge (6-7 uker på vei), selv om barna er ganske små og kommer til å fortelle det (snart 3 og 5). Jeg må jo sove og slappe av mer og det reagerer de allerede endel på. Vi forteller det i sommerferien, fordi mine foreldre kommer til å skjønne det med én gang (skal sove og være hos dem i halvannen uke). Når barna er tilbake i barnehage er jeg nesten 11 uker på vei, så det får bare gå
 
Tror ikke jeg tør å fortelle før jeg er i uke 13-14, pga mange SA tidligere. Vil spare kidden for det..
 
Vi skal si det offisielt til han etter tidlig UL i uke 13 tenker jeg :Heartpink for da får han sett på UL bilde og kanskje han skjønner det da :shy: skal sies at mormor/morfar vet og de har holdt på hele helgen "tenk at han skal bli storebror..." Osv... :shifty:
 
Er 8 år og dette er ivf så har vært innvolvert og vist om det hele tiden. Va netop på ferie i fornøyelsesparker og da kune jeg jo ikke ta noen ting nesten men dt var helt ok. Gleder seg kjempe masse for er siste i klassen som ikke har søsken .. hun holder det for seg selv da..er 7+1 nå var på ultralyd i går og skal igjen 8+1..
 
Bonusdatter er 9 år, vi ønsker ikke å fortelle det før jeg er mye lengre på vei (er 8 uker nå). Dette fordi hun som barn flest ikke holder så veldig på hemmeligheter :hilarious:
Meg og mannen har i tillegg et turbulent forhold til jentas mor, så kjenner jeg gruer meg veldig til nyheten kommer ut.. :depressed:
 
Nå har vi snudd helt opp ned på planene våre!

Magen min er så oppblåst, og jeg klarer ikke holde den inne! Er bare 9+0, så det kan da umulig være livmoren som har vokst så mye, selv om jeg er tredjegangsfødende. Magen er så stor at jeg ser jo ut som at jeg er fem mnd gravid - minst. På hytta nå har jeg virkelig sluppet den løs, og må bare eie magen (og holde på den så folk skal skjønne at det er baby), for det går ikke an å skjule lenger.

I morgen skal vi på et slektstreff. Vi syntes det virket så krevende å skulle fortelle det der, da det er vanskelig for så mange mennesker å holde igjen fra å si noe til ungene våre.

I dag så 3-åringen magen min og sa; Ååh, mamma! Du har baby i magen. Så gikk hun bort til meg og ga magen en kjempestor klem. Jeg latet litt som ingenting. Syns det var så søtt :Heartred

Men jeg klarer altså ikke å skjule det for slekta i morgen. Så derfor vil vi fortelle det til 2- og 3- åringen til frokosten, slik at det kommer fra oss og ikke via andre.

Vi deler det nok opp. Kommer an på hvordan de reagerer. Men tipper vi nøyer oss med å fortelle fakta om babyen som kommer nå, så snakker vi om forventninger, hvordan de kan være gode storesøsken (de er så glad i å hjelpe de små barna), og hvordan kjærligheten vår ovenfor dem ikke endrer seg, senere.

Spent på om de forstår det og husker det. Det er så abstrakt foreløpig, så veldig spent på hvordan de reagerer i dagene fremover.
 
Nå har vi snudd helt opp ned på planene våre!

Magen min er så oppblåst, og jeg klarer ikke holde den inne! Er bare 9+0, så det kan da umulig være livmoren som har vokst så mye, selv om jeg er tredjegangsfødende. Magen er så stor at jeg ser jo ut som at jeg er fem mnd gravid - minst. På hytta nå har jeg virkelig sluppet den løs, og må bare eie magen (og holde på den så folk skal skjønne at det er baby), for det går ikke an å skjule lenger.

I morgen skal vi på et slektstreff. Vi syntes det virket så krevende å skulle fortelle det der, da det er vanskelig for så mange mennesker å holde igjen fra å si noe til ungene våre.

I dag så 3-åringen magen min og sa; Ååh, mamma! Du har baby i magen. Så gikk hun bort til meg og ga magen en kjempestor klem. Jeg latet litt som ingenting. Syns det var så søtt :Heartred

Men jeg klarer altså ikke å skjule det for slekta i morgen. Så derfor vil vi fortelle det til 2- og 3- åringen til frokosten, slik at det kommer fra oss og ikke via andre.

Vi deler det nok opp. Kommer an på hvordan de reagerer. Men tipper vi nøyer oss med å fortelle fakta om babyen som kommer nå, så snakker vi om forventninger, hvordan de kan være gode storesøsken (de er så glad i å hjelpe de små barna), og hvordan kjærligheten vår ovenfor dem ikke endrer seg, senere.

Spent på om de forstår det og husker det. Det er så abstrakt foreløpig, så veldig spent på hvordan de reagerer i dagene fremover.
Så spennende! Du får oppdatere oss om hvordan det går :Heartred :)
 
Så spennende! Du får oppdatere oss om hvordan det går :Heartred :)
Det ble ikke en stor greie :hilarious: 2-åringen var mest opptatt av flua i vinduet, og 3-åringen lurte på om hu kunne få en lilla baby, siden jeg skulle få en baby… Men vi har fått hu til å gjenta det noen ganger i løpet av dagen i dag at jeg har baby i magen. Så snakker hu om at hu skal kle opp babyen i lilla klær :joyful: det vil nok synke gradvis mer inn med tiden vil jeg tro. Kanskje like greit at hu får tid til å lære seg å forstå det.
 
Last edited:
Det ble ikke en stor greie :hilarious: 2-åringen var mest opptatt av flua i vinduet, og 3-åringen lurte på om hu kunne få en lilla baby, siden jeg skulle få en baby… Men vi har fått hu til å gjenta det noen ganger i løpet av dagen i dag at jeg har baby i magen. Så snakker hu om at hu skal kle opp babyen i lille klær :joyful: det vil nok synke gradvis mer inn med tiden vil jeg tro. Kanskje like greit at hu får tid til å lære seg å forstå det.
Herlig, haha :laughing002 Det må nok synke inn litt ja.
 
Ikke sagt noe enda, men vår 4-åringen har begynt med rollelek med en annen jente i barnehagen, hvor de ofte i det siste leker at han er baby og hun er mammaen . Dette begynte de med etter jeg ble gravid, så synes det var en artig tilfeldighet.

Har spurt han noen ganger i det siste når det blir snakk om babyer eller vi har vært på besøk til noen som er storesøster eller -bror, om han ønsker å bli storebror… får et blankt NEI :laughing002 så spent på reaksjonen når vi sier at han SKAL bli det - når det med andre ord ikke er et spørsmål lengre
 
Vi fortalte det for to uker siden, og begge jentene være veldig glade. De snakker endel om det her hjemme, men av en eller annen merkelig grunn snakker de ikke om det "ute". Vi har ikke sagt at de ikke kan så det til noen. Det har jo også vært ferie, stå ikke helt som vanlig. Regner med de sier det når de er tilbake i barnehagen. Og det vises jo ganske godt allerede, akkurat som om bindevevet bare har gitt opp å holde magen sammen :smiley-bounce022
 
Vi fortalte det for to uker siden, og begge jentene være veldig glade. De snakker endel om det her hjemme, men av en eller annen merkelig grunn snakker de ikke om det "ute". Vi har ikke sagt at de ikke kan så det til noen. Det har jo også vært ferie, stå ikke helt som vanlig. Regner med de sier det når de er tilbake i barnehagen. Og det vises jo ganske godt allerede, akkurat som om bindevevet bare har gitt opp å holde magen sammen :smiley-bounce022
Hehe, kanskje de føler på at det er en hemmelighet bare for dere? Blir sikkert annerledes med bhg ja.

Og med magen ja, tror jeg må si jeg har spist mye is i sommer når jeg begynner på jobb igjen om ei uke :laughing002 Har ei uke på jobb før TUL og før vi er komfortabel med å fortelle det.
 
Back
Topp