Forskjellsbehandling

BreeVanDeKamp

BreeVanDeKamp

Gift med forumet
Hva mener dere om forskjellsbehandling av barnebarn/oldebarn o.l? Har noen opplevd det med sine barn? eller seg selv..
 
syns jeg ingenting om.. ikke opplevd men jeg syns å ane noe slikt her i gården etterhvert... men liker det ikke..
 
Nei, har ikke opplevd det, heldigvis. Og gjør jeg det, skal jeg sagtens gi beskjed!! Uakseptabelt, med mindre det er naturlig å gjøre forskjell (fadder til bare en av de eller lignende).
 
Det er forkastelig! Min oldemor var og er flink til å forskjellsbehandle! Jeg synes det er kjempeflaut. Jeg er gullungen hennes og får alltid noe ekstra sammen med julegaven f.eks. uten at noen andre får vite det. Jeg var alltid den som fikk velge farge o.l. først på ting hun skulle gi bort osv osv!

Jeg synes det er utrolig ekkelt, siden hun ikke vil at andre skal få vite noe. Men de vet det. Og jeg står der midt i mellom og vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre. Det blir feil å la være å si det, og det blir feil å si det også. Sier jeg at jeg fikk en ekstra ting med julegaven, føler jeg meg rotten. Men sier jeg det ikke er det også ekkelt, siden alle egentlig vet det likevel....
 
ja, men har staatt paa andre siden da. jeg var og er helt klart favoritten til mormor og morfar (mens han levde)
men tror mye av det dreier seg om at jeg bodde der med mamma til jeg var to og i ettertid har hatt en ustabil oppvekst hjemme saa det ble til at jeg var hos de masse. man blir veldig tette da.
 
ORIGINAL: *cRispO**

Mener det er forkastelig[:'(] Skamme seg, de som gjør det, stakkars barn[:o] Ja, har opplevd det med mine...[&o]
fikk oppleve det skikkelig idag ja[&o] fy søren det var et slag i tryne MILDT sagt.. fatter ikke at folk kan forskjellsbehandle barnebarna sine. eller ungene sine,, synes det er så sårt å se på..
 
ORIGINAL: blessa

Det er forkastelig! Min oldemor var og er flink til å forskjellsbehandle! Jeg synes det er kjempeflaut. Jeg er gullungen hennes og får alltid noe ekstra sammen med julegaven f.eks. uten at noen andre får vite det. Jeg var alltid den som fikk velge farge o.l. først på ting hun skulle gi bort osv osv!

Jeg synes det er utrolig ekkelt, siden hun ikke vil at andre skal få vite noe. Men de vet det. Og jeg står der midt i mellom og vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre. Det blir feil å la være å si det, og det blir feil å si det også. Sier jeg at jeg fikk en ekstra ting med julegaven, føler jeg meg rotten. Men sier jeg det ikke er det også ekkelt, siden alle egentlig vet det likevel....
 
Det er helt forkastelig..

Jeg har opplevd det begge veier, mest i negativ retning for meg.
Selv er jeg veldig nøye på at ting skal gjøres likt. F.eks får mine søsken ganske like julegaver (i verdi og antall + størrelse). Man skal behandle alle inviduelt, samtidig som en ikke skal forskjellsbehandle.
 
Jeg synes det er helt forferdelig og sliter selv den dag i dag med dårlig samvittighet... ikke fordi jeg har gjort no... Men fordi jeg ikke sa noe eller prøvde gjøre noe med det da jeg var liten... men hva jeg skulle gjort vet jeg ikke da men...[&:]
Min farmor hadde meg som favoritt da vi var små og forsåvidt enda... Hu snakka bare fint og meg til folk hele tida... Og viste virkelig at jeg var "BEST". Jeg synes jo det var veldig artig da jeg var ganske liten, men så begynte jeg å se hva dette gjorde med mine søsken og i dag synes jeg det er helt forferdelig.. Farmor sa så mye stygge ting om dem og direkte til dem at jeg blir helt kvalm..[:(] Ikke noe var bra nok med dem..
 
her er de veldig flinke til å IKKE forskjellsbehandle...
Jeg er eldst på pappas side, og har sikkert fått mer enn de andre - men farmor er veldig flink til å stikke ting til alle sammen, med jevne mellomrom.. "I all hemmelighet..."
En gang får jeg noe, andre ganger får de andre noe.. Nå er jeg straks 30 da, og prøver liksom å forklare at jeg har penger selv og sånn, men vil hun så vil hun..

I forhold til T, så ser jeg at han får mest oppmerksomhet - men det er jo fordi han er eldst, og i 3 år var han det eneste barnet etter yngstekusina mi som var 12-13 da han ble født.. Han er jo også en unge som gjør mye ut av seg, sier mye rart og er veldig omgjengelig og "likbar" [:D] I tillegg har jeg vært veldig aktiv mtp besøk og oppfølging. Broren min feks er ikke så opptatt av å ha med seg guttungen sin når han er "hjemme". Mens jeg drasser T med rundt på besøk hver gang vi er oppover. Syns det er viktig at vi har et godt og nært forhold til familien og merker det enda bedre etter at pappa døde.. Han var liksom bindeleddet, og nå er det borte - så da må jeg prøve å opprettholde nærheten selv..
 
Her bryr ikke svigermor seg om lillebror i HELE tatt. Hun spør aldri etter ham, bare etter storebror. Er vi innom hos dem er det akkurat som om hun er overrasket over at lillebror er med, "åja, der er NN ogå jo" kan hun finne på å si et par minutter etter vi har kommet inn. Da har all oppmerksomhet gått til storebror så lenge. Er hun innom her, noe som ikke skjer så ofte at det gjør noe, så hilser hun ikke på lillebror i det hele tatt, eller sier hadet til ham når hun går igjen. Sambo må si til henne at hun må snakke med lillebror også. [8|] Hun var ikke særlig begeistra da hun fikk høre vi skulle ha nr to, så jeg så det komme. De har bare ett barn selv, han er adoptert, så jeg aner en sånn "vi klarte oss med én og det burde dere også, så da vil jeg ikke bry meg noe med minstemann". Svigermor er veldig spesiell så det er ikke usannsynlig. Svigers er generelt sånn at alt er stort sett unødvendig, så det var nok unødvendig for oss å få to unger. Hun går rundt og kaller storebror for "gullklumpen sin" mens lillebror altså aldri blir nevnt.

Nå er lillebror bare 7 mndr. enda så han får jo ikke med seg dette her, men om svigers skulle leve noen år til så må det blir forandring. Ellers får hun holde seg borte fra begge. [:'(] De er snart 80 begge to så ikke godt å vite hvor lenge de blir værende. [X(]
 
ORIGINAL: *cRispO**

Mener det er forkastelig[:'(] Skamme seg, de som gjør det, stakkars barn[:o] Ja, har opplevd det med mine...[&o]
 
SYnes det er helt [:'(]

Opplever dette med mine to eldste...Spes når vi ønsker barnevakt til begge...Og "alle" (min mor og sambos mor) ønsker å ha eldste...INGEN av dem vil ha mellomste...[&o] Mye pga at hun er så aktiv så kan skjønne dem, men likevel...Sårende...
 
jepp, mine besteforeldre forskjellsbehandler så det synger...

for å si det sånn, eg skylder de INGENTING... de er veldig glade i oldebarna da.. så går på besøk å sånn, for at jentene mine skal ha et ok forhold til oldemor/oldefar..
 
Jepp, har det. Svigermor som forskjellsbehandler, hun fortalte til sambo at hun blir sprø av våre unger, mens søstra til sambo med sine unger bor hos de nå. Så ungene hennes er visst ikke noe plagsomme i forhold til våre de.
Synes det er utrolig kjipt, men sier noen til meg at de ikke tåler ungene mine, ja da kan de dra seg til H*******! Det er hun som taper på det, og heldgvis har ungene besteforeldre på min side som er veldig glad i de og har mye kontakt med de[:)]
 
synes det er kjempetrasig, om det fortsetter slik som det har gjort til nå blir vi å vurdere å bryte kontakten.
 
ORIGINAL: giggsy

Her bryr ikke svigermor seg om lillebror i HELE tatt. Hun spør aldri etter ham, bare etter storebror. Er vi innom hos dem er det akkurat som om hun er overrasket over at lillebror er med, "åja, der er NN ogå jo" kan hun finne på å si et par minutter etter vi har kommet inn. Da har all oppmerksomhet gått til storebror så lenge. Er hun innom her, noe som ikke skjer så ofte at det gjør noe, så hilser hun ikke på lillebror i det hele tatt, eller sier hadet til ham når hun går igjen. Sambo må si til henne at hun må snakke med lillebror også. [8|] Hun var ikke særlig begeistra da hun fikk høre vi skulle ha nr to, så jeg så det komme. De har bare ett barn selv, han er adoptert, så jeg aner en sånn "vi klarte oss med én og det burde dere også, så da vil jeg ikke bry meg noe med minstemann". Svigermor er veldig spesiell så det er ikke usannsynlig. Svigers er generelt sånn at alt er stort sett unødvendig, så det var nok unødvendig for oss å få to unger. Hun går rundt og kaller storebror for "gullklumpen sin" mens lillebror altså aldri blir nevnt.

Nå er lillebror bare 7 mndr. enda så han får jo ikke med seg dette her, men om svigers skulle leve noen år til så må det blir forandring. Ellers får hun holde seg borte fra begge. [:'(] De er snart 80 begge to så ikke godt å vite hvor lenge de blir værende. [X(]
WTF???[:o] ja det kalles vel forskjellsbehandling på det værste tror jeg!! stakkar lillegutten di.. bra han er så liten at han på en måte ikke skjønner noe enda[&o]
 
Her er det mye forskjellsbehandling [:(]
Ikke fra min familie, men bf sin[&:] Som "staff" får de knapt sett barna, for jeg orker ikke at mine barn skal oppleve det som jeg er vokst opp med[:@]
Noe bf skjønner og han har gitt klar beskjed hvorfor det er blitt som det er
 
Jeg var gullungen jeg da..

Men det er litt forskjell mellom mine barn og min brors barn ja... iforhold til besteforeldre...[&o]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp