Egentlig vil jeg få hodet mitt ut av denne prøvebobla, men istedenfor sitter jeg her, i gang med å opprette prøvedagbok.
(Hvis jeg uansett ikke klarer å «skru av», så kan jeg jo likså greit gå all in, eller?!). I en ideell verden skulle jeg gjerne vært mer tilbakelent og chill til denne prøvingen, men det er jeg rett og slett ikke.
Jeg er 37 år, gift og vi har 2 flotte barn sammen. Drømmen var «3 før 35», men livet skjedde, og nå når det endelig er mulig for oss å prøve igjen spiller ikke kroppen helt på lag. Det siste halvåret har jeg hatt alt fra sykluser på 60+ dager til korte sykluser på 17 dager. De siste to rundene har jeg fått TR på 6-7 dpo.
Jeg synes det er utrolig frustrerende å være prøver, men samtidig føle at vi ikke får en reell sjanse.
Jeg har fått ny time til gyn, men det var litt ventetid. Og aller mest så håper jeg at det skal gå seg til av seg selv - at det ikke skal være noe annet enn stress og belastninger som har fått kroppen i ulage, og at syklus gradvis vil komme i rute igjen.
Nå setter vi i gang med PP3. Kroppen fikk til eggløsning til vanlig tid forrige runde, så jeg håper det skal gjelde denne runden også, og at lutealfasen skal bli lengre og mer mot normalen! TR er mer som normal denne gangen, så det tar jeg som et godt tegn!
Så her er jeg da!
Vingler mellom pessimisme og håp, men prøver aller mest å beholde håpet!
Så hyggelig at du titter innom prøvebobla mi, gjerne legg igjen et lite spor - så føler jeg i mindre grad at jeg står og roper ut i det store intet!
PP1: Lang syklus, 80+ dager.
PP2: 17 dager. Lh-økning. CD 11/12 og CD 15. Mulig el CD6 basert på temp. Med da 11 dagers lutealfase.
PP3: 17 dager. Nesten (?) positiv EL-test CD 14, veldig kort lh-topp. Mulig tempstigning 1 og 2 dpo (CD 16 og 17).
PP4: Letrozol enkel dose CD 3-7. Eggløsning: CD 33 (kroppen prøver på el CD13 og 23 også). Lutealfase:12 dager. 45 dager.
PP5:
(Hvis jeg uansett ikke klarer å «skru av», så kan jeg jo likså greit gå all in, eller?!). I en ideell verden skulle jeg gjerne vært mer tilbakelent og chill til denne prøvingen, men det er jeg rett og slett ikke.
Jeg er 37 år, gift og vi har 2 flotte barn sammen. Drømmen var «3 før 35», men livet skjedde, og nå når det endelig er mulig for oss å prøve igjen spiller ikke kroppen helt på lag. Det siste halvåret har jeg hatt alt fra sykluser på 60+ dager til korte sykluser på 17 dager. De siste to rundene har jeg fått TR på 6-7 dpo.
Jeg synes det er utrolig frustrerende å være prøver, men samtidig føle at vi ikke får en reell sjanse.
Jeg har fått ny time til gyn, men det var litt ventetid. Og aller mest så håper jeg at det skal gå seg til av seg selv - at det ikke skal være noe annet enn stress og belastninger som har fått kroppen i ulage, og at syklus gradvis vil komme i rute igjen.
Nå setter vi i gang med PP3. Kroppen fikk til eggløsning til vanlig tid forrige runde, så jeg håper det skal gjelde denne runden også, og at lutealfasen skal bli lengre og mer mot normalen! TR er mer som normal denne gangen, så det tar jeg som et godt tegn!
Så her er jeg da!
Vingler mellom pessimisme og håp, men prøver aller mest å beholde håpet!
Så hyggelig at du titter innom prøvebobla mi, gjerne legg igjen et lite spor - så føler jeg i mindre grad at jeg står og roper ut i det store intet!
PP1: Lang syklus, 80+ dager.
PP2: 17 dager. Lh-økning. CD 11/12 og CD 15. Mulig el CD6 basert på temp. Med da 11 dagers lutealfase.
PP3: 17 dager. Nesten (?) positiv EL-test CD 14, veldig kort lh-topp. Mulig tempstigning 1 og 2 dpo (CD 16 og 17).
PP4: Letrozol enkel dose CD 3-7. Eggløsning: CD 33 (kroppen prøver på el CD13 og 23 også). Lutealfase:12 dager. 45 dager.
PP5:
Last edited: