Forlate huset med sovende barn?

  • Trådstarter Trådstarter Gjest
  • Opprettet Opprettet
For å være helt ærlig. Viss du bor så nærme butikken så ser Ikke jeg problemet med å svippe raskt 10 min på butikken mens barnet sover. Men helst bare en sjelden gang i blant viss det er krise. Og ikke noe ukeshandling eller noe sånt. Så alt bør jo gjøres for å slippe å gjøre det. Men husker når søsteren min sin elste jente var liten, så måtte hun ut på tur med hunden om kveldene når mannen var i nordsjøen. Hu hadde med seg babycall og skyntet seg såklart tilbake om hu begynnte å lage lyd. Husker ikke hvor lang turen hennes var. Men gikk hun hele lengden babycallen tillot og hunden snuste og gjorde sitt, så tok det nok 20-30 min totalt. Men lengdemessig så var hu aldri mer en et par min unna. Ikke optimalt verken å gå på tur på hund eller gå på butikken. Men er man alene så blir det av og til litt slikt.

Og søster til mannen min er bondekone. Der har det også vært tilfeller der hun enten må ut å hjelpe på kveld/natt eller at mannen har vært vekke og hu har mått ta kveldsjekk og/eller gå og se om det var kalving på gang. Og vet at det flere ganger har tatt lengre tid enn 10 min.

Så totalt sett. Ville nok ikke gjordt en vane utav det. Men i nøden av og til viss for eksempel brødet har muglet som du skrev.
 
Jeg hadde tatt med barnet på butikken. De sover like godt i en vogn og kan flyttes. Vet at ikke alle kan flyttes uten å våkne, men kanskje se om det går en gang?
 
Et så lite barn kan gjøre mye skade på 5 minutter, både på seg selv og i hjemmet hvis det våkner mens du er borte. Og mye kan skje. Brann, pustestopp (det skjedde akutt hos min meget friske unge), etc. En annen ting er jo den intense frykten barnet vil kjenne hvis det våkner og mammaen er borte...5 minutter alene er lenge å vente for et redd og våkent barn. Så nei...jeg hadde aldri gjort det. Men jeg er også hønemor...
 
Jeg er ute å lufter hundene før jeg legger meg, og da ligger gutten min på 1 år inne å sover. Tar Max 10 minutter, og det må da vere greit
 
Jeg er mye alene med baby på kvelden. Vi bor i blokk og har hund. Noen ganger må hunden ut før mannen kommer hjem, og vis baby sover så går jeg ned og lufter hunden.
Blir jo borte 5-10 min. Har aldri vært et problem. Jeg går ikke lenger en at jeg ser utgangsdøra.
I ditt tilfelle går jo ikke det, en babycall vil nok ikke rekke helt til butikken.
Vis du har pc med kamera hadde jeg laget 2 skype brukere og satt kamera på sovende baby og skapet til telefonen.
Om barnet på 3 år skulle våkne er du 2 min unna. Du kan også snakke med barnet, og det kan se deg, de 2 min det tar å komme seg hjem.

Når folk snakker om brann, kvelningsfare osv er jeg ikke enig. Man ser ikke på barnet sitt hele tiden 24/7. Alle sover, dusjer, går på do osv. Dere med kjeller tar vel ikke med barnet på 3 år om dere skam ned i kjelleren, vaske klær osv.

Om det bare er av og til hadde jeg sagt at å være borte i overkant av 5 min er innafor, sålenge du har babycall eller lignende og kan se/høre barnet ;)
 
Aldri i verden! Kunne ikke gjort det med 9-åringen en gang... Han hadde blitt veldig engstelig og redd om han hadde våknet alene hjemme... Og jeg vet at det er noe han hadde kommet til å tenkt mye på i etterkant.
 
Helt uansvarlig! Ta kontakt med et byrå som driver med barnepass og betal noen. En forlater aldri er så lite barn alene, mye kan skje på få minutter
 
Jeg er ute å lufter hundene før jeg legger meg, og da ligger gutten min på 1 år inne å sover. Tar Max 10 minutter, og det må da vere greit
Tror kanskje ikke ettåringen din hadde syns det hadde vært så greit om h*n våknet etter 4 min og måtte vente helt alene og redd før du kom hjem :(

Jeg hadde aldri latt barnet mitt være alene hjemme. Man vet aldri hva som kan skje. Jeg får helt angst av tanken faktisk :s
 
Jeg er ute å lufter hundene før jeg legger meg, og da ligger gutten min på 1 år inne å sover. Tar Max 10 minutter, og det må da vere greit
Nei, det må absolutt ikke være greit! Hva gjør du hvis noe skjer, eller hvis babyen våkner og er alene i 10 min?!

Du bør kontakte noen og få hjelp med .. litt av hvert.
 
Jeg er alene med et barn på snart 3 år. Jeg har lang reisevei til og fra jobb, og rekker ikke å hente i barnehagen før den stenger. Når vi kommer hjem er det noen minutters lek før vi må spise og barnet må legges.

I en slik hverdag føler jeg at jeg ikke kan bruke tid på å handle på vei hjem. Butikken ligger 2,5 minutters gange unna huset.
Jeg måtte ut og kjøpe brød en kveld, det vi hadde var muglet. Jeg var skikkelig stresset hvert sekund jeg var ute av døren og følte jeg gjorde noe veldig galt. Men samtidig, hvis jeg står i dusjen og barnet våkner kan det gå like lang tid før jeg hører det, som det tar å handle.

Dette har gått meg til å tenke, hvor uansvarlig er det å forlate huset med sovende (små) barn? Bli borte i 10 min for et ærend, feks?
Evnt ha babymonitor med kamera og dra og trene, hvis treningsstudioet er 100 meter unna huset?

Det er litt slitsomt å ikke komme seg ut av huset etter kl 1830, og jeg kjenner ikke noen her jeg bor. Naboene er nesten aldri hjemme, og ingen av dem har så langt vist noen interesse for å hilse på oss når vi møtes i gaten.

Jeg håper du tuller..

Det er så uansvarlig at jeg ikke har ord.
 
Hadde aldri latt barnet/a vore aleine heime, verken når dei sover eller når dei er våkne.
Men eg er hønemor da, og dusjar med babycall på badet;)
Du er ikke hønemor, du er en normal, god mor.
 
For å være helt ærlig. Viss du bor så nærme butikken så ser Ikke jeg problemet med å svippe raskt 10 min på butikken mens barnet sover. Men helst bare en sjelden gang i blant viss det er krise. Og ikke noe ukeshandling eller noe sånt. Så alt bør jo gjøres for å slippe å gjøre det. Men husker når søsteren min sin elste jente var liten, så måtte hun ut på tur med hunden om kveldene når mannen var i nordsjøen. Hu hadde med seg babycall og skyntet seg såklart tilbake om hu begynnte å lage lyd. Husker ikke hvor lang turen hennes var. Men gikk hun hele lengden babycallen tillot og hunden snuste og gjorde sitt, så tok det nok 20-30 min totalt. Men lengdemessig så var hu aldri mer en et par min unna. Ikke optimalt verken å gå på tur på hund eller gå på butikken. Men er man alene så blir det av og til litt slikt.

Og søster til mannen min er bondekone. Der har det også vært tilfeller der hun enten må ut å hjelpe på kveld/natt eller at mannen har vært vekke og hu har mått ta kveldsjekk og/eller gå og se om det var kalving på gang. Og vet at det flere ganger har tatt lengre tid enn 10 min.

Så totalt sett. Ville nok ikke gjordt en vane utav det. Men i nøden av og til viss for eksempel brødet har muglet som du skrev.

Det er aldri så "nød" at jeg må forlate sønnen min for noe som helst.
Hund er frivillig, og innkjøp må man klare å planlegge om man skal ha barn.
 
Et så lite barn kan gjøre mye skade på 5 minutter, både på seg selv og i hjemmet hvis det våkner mens du er borte. Og mye kan skje. Brann, pustestopp (det skjedde akutt hos min meget friske unge), etc. En annen ting er jo den intense frykten barnet vil kjenne hvis det våkner og mammaen er borte...5 minutter alene er lenge å vente for et redd og våkent barn. Så nei...jeg hadde aldri gjort det. Men jeg er også hønemor...

Nei, det er ikke å være hønemor å ville at barna skal være trygge. Du er en god mor!
 
Jeg er alene med et barn på snart 3 år. Jeg har lang reisevei til og fra jobb, og rekker ikke å hente i barnehagen før den stenger. Når vi kommer hjem er det noen minutters lek før vi må spise og barnet må legges.

I en slik hverdag føler jeg at jeg ikke kan bruke tid på å handle på vei hjem. Butikken ligger 2,5 minutters gange unna huset.
Jeg måtte ut og kjøpe brød en kveld, det vi hadde var muglet. Jeg var skikkelig stresset hvert sekund jeg var ute av døren og følte jeg gjorde noe veldig galt. Men samtidig, hvis jeg står i dusjen og barnet våkner kan det gå like lang tid før jeg hører det, som det tar å handle.

Dette har gått meg til å tenke, hvor uansvarlig er det å forlate huset med sovende (små) barn? Bli borte i 10 min for et ærend, feks?
Evnt ha babymonitor med kamera og dra og trene, hvis treningsstudioet er 100 meter unna huset?

Det er litt slitsomt å ikke komme seg ut av huset etter kl 1830, og jeg kjenner ikke noen her jeg bor. Naboene er nesten aldri hjemme, og ingen av dem har så langt vist noen interesse for å hilse på oss når vi møtes i gaten.
Det du gjør da er å planlegge middager for en til to uker av gangen så har du alltid mat og det du trenger gjemme. Ingenting er så krise at du må la barnet ditt være alene hjemme. Og om du føler deg låst fordi barnet ditt trenger å sove så legger du ut en annonse om at du ønsket barnevakt i ny og ne. Det er hardt å være mor, og jeg forstår at det er vanskelig å være alene men sikkerheten til barnet SKAL alltid komme først. Tipper det brødet ikke hadde vært så viktig om du kom tilbake og huset stod i brann :(
 
Jeg kunne ikke gjort det. Da hadde jeg kledd på ull og lagt han i vogna og tatt han med i såfall :)
 
Back
Topp