Hvordan er forholdet mellom deg og dine venner etter at du fikk positiv graviditetstest eller fortalte at dere skulle prøve å bli gravid?
Jeg merker jeg ikke har kjent mine 2 bestevenner godt nok... Vi har hvert bestevenner i flere år. Hun ene har jeg bodd med i 1 år mens vi gikk siste året som lærlinger. Har hengt nesten daglig med disse hele veien. Men når samboeren røpet at vi skulle skulle prøve å bli gravid, så trakk hun ene seg bort. Har så vidt kontakt nå. Og når jeg fikk positiv graviditetstest så ble hun andre veldig sjalu og vil ikke dele gleden over graviditeten med meg. Hun står riktig nok i en vanskelig situasjon med moren som har uhelbredelig kreft, men selv i den tiden har hun prøvd å bli gravid selv. Og jeg har hvert der for henne ifht moren hennes og det med at hun ikke har blitt gravid. Moren hennes er som en ekstra mamma for meg og jeg synes det er tungt selv. Men hun vil altså ikke høre om hvordan graviditeten går og hun bryr seg heller ikke med å spørre eller nevne noe. Merker hun heller ikke tar kontakt for å være sammen, det må jeg nå gjøre. Dette førte til at jeg i begynnelsen prøvde å skjule graviditeten, men så ble det så negativt at jeg måtte snu på tankene mine... Det er veldig synd å miste 2 så gode bestevenninner til å bli 2 venninner på avstand.. Mens de andre vennene mine er veldig interessert i graviditeten, babyen osv.
Men så har jeg fått bedre kontakt med noen gamle venner som jeg ikke har sett på et par år, men fortsatt har snakket med innimellom. Hun ene er nå gravid og akkurat bikket inn i 2.trimester. Så er hyggelig å ha venner som man kan dele ting med.
Jeg merker jeg ikke har kjent mine 2 bestevenner godt nok... Vi har hvert bestevenner i flere år. Hun ene har jeg bodd med i 1 år mens vi gikk siste året som lærlinger. Har hengt nesten daglig med disse hele veien. Men når samboeren røpet at vi skulle skulle prøve å bli gravid, så trakk hun ene seg bort. Har så vidt kontakt nå. Og når jeg fikk positiv graviditetstest så ble hun andre veldig sjalu og vil ikke dele gleden over graviditeten med meg. Hun står riktig nok i en vanskelig situasjon med moren som har uhelbredelig kreft, men selv i den tiden har hun prøvd å bli gravid selv. Og jeg har hvert der for henne ifht moren hennes og det med at hun ikke har blitt gravid. Moren hennes er som en ekstra mamma for meg og jeg synes det er tungt selv. Men hun vil altså ikke høre om hvordan graviditeten går og hun bryr seg heller ikke med å spørre eller nevne noe. Merker hun heller ikke tar kontakt for å være sammen, det må jeg nå gjøre. Dette førte til at jeg i begynnelsen prøvde å skjule graviditeten, men så ble det så negativt at jeg måtte snu på tankene mine... Det er veldig synd å miste 2 så gode bestevenninner til å bli 2 venninner på avstand.. Mens de andre vennene mine er veldig interessert i graviditeten, babyen osv.
Men så har jeg fått bedre kontakt med noen gamle venner som jeg ikke har sett på et par år, men fortsatt har snakket med innimellom. Hun ene er nå gravid og akkurat bikket inn i 2.trimester. Så er hyggelig å ha venner som man kan dele ting med.