Foreldre som ikke stiller opp

[Sommerbaby19]

Jeg tenker nok veldig annerledes enn dere. Jeg har foreldre som er noe opp i årene og de bor også to timer unna. Ville aldri bedt de passe han på 1,5 år før fødsel. Jeg har i stedet spurt søstera mi om å se etter ungen, og valget sto mellom å spørre henne og å spørre en god venninne. Jeg forventer ikke at de skal holde seg hjemme rundt termin eller endre noe. Jeg vil heller ikke love at verken de eller svigermor får komme på barselbesøk rett etter fødsel. Det skal sies at dette er barnebarn nr 11 for foreldrene mine,og det er klart at de for det første er blitt eldre og for det andre så tror jeg realistisk sett det blir litt "vanlig" å få barnebarn. Merker jo det samme som tante, det er veldig hyggelig å bli tante men det var mer spesielt de første gangene.

Jeg føler at jeg er voksen og klarer meg selv, jeg trenger ikke hjelp sånn sett. Følelsesmessig engasjement har de, og er gode besteforeldre, for meg er det viktigst. Leser jo her at en del ikke opplever noen interesse, og det synes jeg er trist. Når det gjelder ferier og hjelp så tenker jeg at mange besteforeldre i dag, kanskje de fleste, jo er yrkesaktive selv. De trenger vel fri og hvile de også.

Vi ser vel ting fra litt ulike vinkler, men tror det for de fleste kan være greit å enten formidle sine forventninger til foreldrene sine eller å justere sine forventninger litt slik at ikke det blir så stor skuffelse.

Ja vi er jo ulike sånn og hvis dine foreldre er oppe i åra blir jo situasjonen en helt annen.

Jeg har full forståelse for at de ikke har kapasitet til å passe våre barn hele tida, og det forventer jeg heller ikke.

Jeg syns bare det er veldig trist at de ikke engasjerer seg mer i barnebarna.

Må nok jobbe med å ikke forvente noe særlig av de i det hele tatt også får man prøve å tenke at det er deres tap. Det som er veldig trist er at det går jo utover mine barn.

Foreløpig har jeg bestemt meg for ikke å ta det opp med de,men får se hvordan ting blir fremover.

Lykke til med fødsel.

 

[Sommerbaby19]

Jeg føler med deg, så trist. Håper det ordner seg til det beste likevel.
Vi har ingen familie her vi bor, og blir avhengige av venner hvis noe skjer nå før 5 august. Har en som blir storebror, og han må ha pass.
Jeg har bare mamma igjen, og hun er halvannen times flytur pluss transport unna, men kommer hvis hun kan. Håper på det beste

Takk for det. Ja veldig trist syns jeg,og nesten lettere sjokkert over at det faktisk er mulig.

Prater mye med samboer om det som støtter meg veldig. Svigerforeldrene mine stiller opp og svigerfar som sjelden uttrykker seg i sterke ordlag er også lettere sjokkert,og har sagt tydelig i fra til min samboer hva han mener. Har også god støtte av noen gode naboer. Alle er like sjokkert og enig med oss så det er jo godt samtidig som det bare er trist at mine foreldre oppfører seg på den måten.

Men ja det løser seg. Nå er barna hos svigers og de stiller opp for oss nå og i tiden fremover så det er godt å vite.

Håper det løser seg for dere også og at du har noen gode venner som kan stille opp eller at mammaen din kan hjelpe til.

Lykke til.

 

[Sommerbaby19]

Det er trist at foreldre ikke ser at det kan være behov for at voksne barn trenger hjelp og avlastning noen ganger. Hvis man ønsker mer hjelp av foreldrene sine så tenker jeg samtidig at man selv må si ifra hvis foreldrene ikke forstår det selv. Det er kanskje ikke like lett, men kanskje nødvendig noen ganger.

Ja skjønner hva du mener,men det er ikke lett. Som jeg har skrevet i flere svar så tror jeg ikke de ser seg selv,og de ser ikke at andre kan ha plager. De har vært kreftsyke begge to og har nok hatt det og har det tøft,men de er veldig lite åpne. I tillegg er det sånn at man føler man ikke kan si noe om egne plager. Hvis man sier noe så har de det alltid verre eller en enkel løsning på våre problemer. Skulle tro sykdommen deres gjorde at de ønsket tettere bånd og mer kontakt med barnebarn, men det har egentlig bare gjort de kaldere og mer ego så det er trist:/.

 

[Anulula]

Det er trist å høre at mange opplever foreldre som ikke engasjerer seg, men jeg har nok ikke helt samme tankegangen som mange i denne tråden.

Foreldrene til min samboer og meg er fortsatt aktive i yrkeslivet og har like mye behov for ferie og avlastning som vi har, og jeg ser på det som en selvfølge at de skal få reise på ferie å slappe godt av selv om jeg er høygravid. Min far har også en seksåring som skal aktiviseres og fortjener ferie sammen med pappaen sin. Det ville aldri falt meg inn å spørre dem om å være hjemme eller la vær og ta en pils i sommervarmen fordi det nærmer seg termin for min del. De er for øvrig på Østlandet alle sammen og trenger minst 6-8 timer på å kjøre hjem, eller kanskje en hel dag på å ordne med flybilletter. Blir bare tungvint å be de være klar til å reise hjem for oss.

Å bli gravid var jo også vårt valg, så jeg synes egentlig ikke det er riktig å forvente at andre skal legge egne planer på vent i tilfelle babyen skulle komme før termin. Nå har ikke jeg samme problemer med mangel på engasjement i min familie som mange av dere skriver her, men snarere tvert i mot og får nesten ikke lov til å gjøre noe selv fordi jeg er gravid.. alle har passet godt på meg siden jeg har slitt med svangerskapskvalme og oppkast som har ført til utmattelse siden uke 3.

Dette blir vårt første barn så vi har ikke så akutt behov for barnevakt, men hunden vår kan ikke være alene i mer enn en arbeidsdag, det har vi ikke samvittighet til. Så vi har snakket med naboer som kan se til han og passe på når fødselen starter. Må jo ikke være familie som er barnevakt heller, mange gode naboer rundt om kring som er behjelpelig også. Nå bor vi i leilighet i høyblokk og det er ca 300 leiligheter her, så noen er garantert hjemme om det trengs.

Nå kan det hende jeg misforstår hva som er skrevet, men tror ikke sykehus godkjenner keisersnitt fordi man ikke har barnevakt for barna sine. Selvsagt er det vanskelig å planlegge fødsel med tanke på både når og hvor, men det er lov til å spørre om noen kan være tilgjengelig innenfor enkelte perioder? Vi har tre stykk som kan ta hunden innenfor enkelte perioder da de er hjemme så vi er trygge på at hunden blir passet godt på.

 

[Sommerbaby19]

Det er trist å høre at mange opplever foreldre som ikke engasjerer seg, men jeg har nok ikke helt samme tankegangen som mange i denne tråden.

Foreldrene til min samboer og meg er fortsatt aktive i yrkeslivet og har like mye behov for ferie og avlastning som vi har, og jeg ser på det som en selvfølge at de skal få reise på ferie å slappe godt av selv om jeg er høygravid. Min far har også en seksåring som skal aktiviseres og fortjener ferie sammen med pappaen sin. Det ville aldri falt meg inn å spørre dem om å være hjemme eller la vær og ta en pils i sommervarmen fordi det nærmer seg termin for min del. De er for øvrig på Østlandet alle sammen og trenger minst 6-8 timer på å kjøre hjem, eller kanskje en hel dag på å ordne med flybilletter. Blir bare tungvint å be de være klar til å reise hjem for oss.

Å bli gravid var jo også vårt valg, så jeg synes egentlig ikke det er riktig å forvente at andre skal legge egne planer på vent i tilfelle babyen skulle komme før termin. Nå har ikke jeg samme problemer med mangel på engasjement i min familie som mange av dere skriver her, men snarere tvert i mot og får nesten ikke lov til å gjøre noe selv fordi jeg er gravid.. alle har passet godt på meg siden jeg har slitt med svangerskapskvalme og oppkast som har ført til utmattelse siden uke 3.

Dette blir vårt første barn så vi har ikke så akutt behov for barnevakt, men hunden vår kan ikke være alene i mer enn en arbeidsdag, det har vi ikke samvittighet til. Så vi har snakket med naboer som kan se til han og passe på når fødselen starter. Må jo ikke være familie som er barnevakt heller, mange gode naboer rundt om kring som er behjelpelig også. Nå bor vi i leilighet i høyblokk og det er ca 300 leiligheter her, så noen er garantert hjemme om det trengs.

Nå kan det hende jeg misforstår hva som er skrevet, men tror ikke sykehus godkjenner keisersnitt fordi man ikke har barnevakt for barna sine. Selvsagt er det vanskelig å planlegge fødsel med tanke på både når og hvor, men det er lov til å spørre om noen kan være tilgjengelig innenfor enkelte perioder? Vi har tre stykk som kan ta hunden innenfor enkelte perioder da de er hjemme så vi er trygge på at hunden blir passet godt på.

Nei vi er jo forskjellige sånn. Jeg forventer ikke at de skal sitte hjemme hele ferien sin,men syns det er trist at de ikke har et ønske om å være i nærheten når de snart skal bli besteforeldre.

Jeg har to barn fra før og det som er mest trist er jo at de ikke ønsker å bruke litt av ferien sin sammen med de.

Hvis man ikke kan forvente at ens egne foreldre stiller opp litt i en sånn situasjon så tenker jeg at man hvertfall ikke kan forvente det av naboer og venner.

Nå er det sånn at mine svigerforeldre heldigvis stiller opp, og at vi også har gode naboer rundt oss. For min del er det allikevel utrolig sårt og trist at ikke mine egne foreldre ønsker å bidra og være mer tilstede, men til slutt så blir det deres tap.

Lykke til med siste innspurt.

 

[Anulula]

Nei vi er jo forskjellige sånn. Jeg forventer ikke at de skal sitte hjemme hele ferien sin,men syns det er trist at de ikke har et ønske om å være i nærheten når de snart skal bli besteforeldre.

Jeg har to barn fra før og det som er mest trist er jo at de ikke ønsker å bruke litt av ferien sin sammen med de.

Hvis man ikke kan forvente at ens egne foreldre stiller opp litt i en sånn situasjon så tenker jeg at man hvertfall ikke kan forvente det av naboer og venner.

Nå er det sånn at mine svigerforeldre heldigvis stiller opp, og at vi også har gode naboer rundt oss. For min del er det allikevel utrolig sårt og trist at ikke mine egne foreldre ønsker å bidra og være mer tilstede, men til slutt så blir det deres tap.

Lykke til med siste innspurt.

Forstår godt at det er trist at de ikke vil være mer med barnebarna sine, og jeg har heldig vis ikke opplevd at mine foreldre ikke ønsker å ta stor del i sitt første barnebarn sitt liv. Og det er selvsagt lov å kjenne på de følelsene at man blir skuffet over at egen familie ikke tar større del.

Vi har ikke noen forventning til at andre skal stille opp for oss med å passe hunden, men har bare spurt naboer og venner om de er hjemme og har mulighet. Skader aldri å spørre om det passer, og naboparet som bor ved siden av oss har tre hunder selv og vi pleier å bytte på å passe hverandres hunder når det trengs. Det har jo gjort det veldig mye enklere for oss.

Håper virkelig det ordner seg for dere både med pass og familie, fordi familie er veldig viktig å ha rund seg, og jeg kunne aldri sett for meg å miste kontakten med så nære familiemedlemmer. Lykke til til dere også, det kommer nok til å gå bra tilslutt

 

[Tigerlilje]

Feil

 

[Lotta915]

Har kun pappa'n min av egen familie, han stiller opp når han kan og orker.

 

[Frysepinna]

Synes det er trist at så mange her føler familien ikke stiller opp, ønsker å være der for barna. Vi har kun mine foreldre som bor 4 timer unna, men til gjengjeld stiller de opp så godt de kan og pappen min (som er primær barnevakten vår) har hatt det han kaller fødebagen sin klar hele sommeren..haha. Han har vært på hytteturer etc, men aldri vært lengre unna enn 5-6 timer. Heldigvis ble det ikke prematur fødsel denne gangen, så de kom noen dager før planlagt keisersnitt og tok med seg storebror hjem til seg på ferie og koser seg sammen der nå mens vi kommer inn i rutinene med lillebror her hjemme. Setter enormt stor pris på støtten vi får av dem. Men utover foreldrene mine har vi ingen overhodet som kan eller vil stille opp (kun nabo, kollega som kunne passe noen timer til pappaen min kom, men), det synes jeg er litt sårt. Har veldig lite nettverk her vi bor og det er trist. For oss er det sånn at det er familie, ikke venner eller bekjente som stiller opp. Blir nok til at vi flytter "hjem" neste år nettopp pga minimalt med nettverk og støtte her vi bor nå. Svigers bor i utlandet, men jeg vet de hadde stilt opp hvis de bodde nærmere og var sprekere.

 

[Frysepinna]

Må innrømme at det var litt godt å lese innlegget ditt, for jeg har det helt likt. Spot on, bokstavlig talt. Vi har ingen andre til å hjelpe med storebror når fødsel setter igang, allikevel har foreldrene mine valgt å dra på hytta. Greit nok det siden den bare er en time unna, men de tar seg gjerne en øl eller vin allerede rundt lunch, så om noe skjer kan de jo ikke komme før dagen etter... i tillegg har jeg noen komplikasjoner som gjør at vi trolig ikke har så god tid når den tid kommer... ikke har de planer om å komme hjem med det første heller... så håper at det blir bestemt planlagt keisersnitt når jeg skal på sykehuset på tirsdag, for da kan vi levere sønnen i barnehagen først og mannen hente etter snittet... ille å måtte tenke slik, for vil jo egentlig føde, men vet ikke hvordan vi skal få det til ellers....

Dette synes jeg var ille! Ingen bør måtte ta keisersnitt pga en sånn problemstilling. Det er jo helt hårreisende. Jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at jeg hadde helse til å kunne føde vaginalt og det er en enorm sorg for meg å ikke kunne oppleve det. For min del er det pga fysisk sykdom, men hvis det hadde vært pga mangel på barnevakt tror jeg at jeg hadde blitt skikkelig sinna på foreldrene mine som ikke ville være mer tilgjengelige (at de er på hytta en time unna må de jo kunne være, men er det virkelig nødvendig å måtte drikke så man ikke er kjørbar når ståa er sånn?). Skjønner foreldrene dine hva slags konsekvenser et keisersnitt kan ha for deg eller baby når du ikke har medisinske grunner som gjør at du må ha det? Hjelpes! Kjenner jeg blir fortvilet på dine vegne.

 

[Sommerbaby19]

Synes det er trist at så mange her føler familien ikke stiller opp, ønsker å være der for barna. Vi har kun mine foreldre som bor 4 timer unna, men til gjengjeld stiller de opp så godt de kan og pappen min (som er primær barnevakten vår) har hatt det han kaller fødebagen sin klar hele sommeren..haha. Han har vært på hytteturer etc, men aldri vært lengre unna enn 5-6 timer. Heldigvis ble det ikke prematur fødsel denne gangen, så de kom noen dager før planlagt keisersnitt og tok med seg storebror hjem til seg på ferie og koser seg sammen der nå mens vi kommer inn i rutinene med lillebror her hjemme. Setter enormt stor pris på støtten vi får av dem. Men utover foreldrene mine har vi ingen overhodet som kan eller vil stille opp (kun nabo, kollega som kunne passe noen timer til pappaen min kom, men), det synes jeg er litt sårt. Har veldig lite nettverk her vi bor og det er trist. For oss er det sånn at det er familie, ikke venner eller bekjente som stiller opp. Blir nok til at vi flytter "hjem" neste år nettopp pga minimalt med nettverk og støtte her vi bor nå. Svigers bor i utlandet, men jeg vet de hadde stilt opp hvis de bodde nærmere og var sprekere.

Ja trist at ikke de ønsker å være mer tilstede for barnebarna de allerede har syns jeg, og også for sin egen datter. Vi får heldigvis nå mye hjelp av svigers så det er jeg veldig takknemlig for. Allikevel sårt at ikke mine foreldre ønsker å være mer tilgjengelig enn de er:/.

Så godt å høre om pappaen din med fødebagen og at de hjelper til nå i tiden etterpå.

Gratulerer så mye med den lille og lykke til med tiden fremover. Skjønner godt at dere vil flytte nærmere familien.

Vi vurderer også å flytte nærmere svigerforeldrene, men de bor bare 1t og begge har jobber her vi bor så litt tungvint å skulle pendle.

 

[Miss Claymore!]

Nope.. ikke bare deg. I fjor da jeg var gravid så fikk jeg null hjelp av foreldrene mine selv om de visste at jeg var helt alene. Jeg var høygravid på sommeren og klarte ikke å gå mer enn fem meter før jeg fikk pusteproblemer. Jeg ble sendt med ambulanse til sykehuset i uke 37 fordi jeg ikke fikk puste, var innlagt i to døgn. Men likevel null tilbud om hjelp når jeg kom hjem igjen.. Jeg måtte ta taxi til og fra butikken, legen osv.. Jeg tok toget til sykehuset når jeg skulle føde (ble satt igang) og måtte ta taxi hjem igjen etter fødselen.. og foreldrene mine bor i samme by som meg
Nå har jeg ikke giddi og fortalt de at jeg er gravid engang, selv om det er 4 uker til termin

 

[Sommerbaby19]

Nope.. ikke bare deg. I fjor da jeg var gravid så fikk jeg null hjelp av foreldrene mine selv om de visste at jeg var helt alene. Jeg var høygravid på sommeren og klarte ikke å gå mer enn fem meter før jeg fikk pusteproblemer. Jeg ble sendt med ambulanse til sykehuset i uke 37 fordi jeg ikke fikk puste, var innlagt i to døgn. Men likevel null tilbud om hjelp når jeg kom hjem igjen.. Jeg måtte ta taxi til og fra butikken, legen osv.. Jeg tok toget til sykehuset når jeg skulle føde (ble satt igang) og måtte ta taxi hjem igjen etter fødselen.. og foreldrene mine bor i samme by som meg
Nå har jeg ikke giddi og fortalt de at jeg er gravid engang, selv om det er 4 uker til termin

Det var trist å høre at du ble såpass overlatt til deg selv. Det høres ut som du har lite kontakt med foreldrene dine.

Nå får vi heldigvis god hjelp av svigerforeldrene mine og det hjelper veldig. Hjelper mye til med de to barna vi har.

Lykke til med innspurten. Håper du har noen som kan hjelpe deg litt.

 

[LilleTeeniesMor]

Relevant artikkel jeg fant idag Man er ikke alene!
https://www.nrk.no/ytring/mommo-og-moffa-pa-egotripp-1.14635379

Tror jeg sender den nå til min far før hans første barnebarn kommer, så starter jeg tidlig å snikinnføre disse tankene om at besteforeldre betyr mye

 

[Puuzen86]

Trist å høre om så mange «håpløse» kommende besteforeldre.. min mor bor 2,5 t unna- så kanskje naturlig at hun ikke stiller opp så mye- men hadde nok ikke hjulpet til om hun bodde nærmere heller. Svigermor bor i samme gate, men hun er mest opptatt av å nevne at vi «ødela» bursdagen hennes med å ha termin nå, siden hun blir 60 hadde ønsker seg tur til Thailand...så venter ikke mye hjelp der i fra heller Men tenker som så at vi klarer oss selv, å kommer ikke til å inkludere de mer enn de involverer seg selv heller. Trist egentlig, mtp at det nok kommer til å gå utover forholdet til barnebarna..