''Forbudte'' følelser

[Lil-17]

Andre som har følt at det å være lei og sliten f.eks av at babyen hylgråter i timesvis er forbudt fordi man slet sånn med å få barnet at man bare burde kjenne på gode følelser hele tiden?

Å bli sliten, trett og lei er helt naturlig, både for foreldre som får barn som var planlagte, og de som fikk en ''sureprise-baby''.

I vår situasjon føler jeg at jeg ikke burde blitt sliten av babygråten, at jeg ikke burde bli oppgitt når babyen ikke vil ha mat, ikke være surmulen om morgenen fordi jeg var oppe 25-30 ganger om natten, for det var jo dette jeg drømte om alle de årene vi prøvde.

Samme under svangerskapet, jeg kunne liksom ikke klage på kvalmen, hodepinen, de enorme bekkensmertene osv..

Kanskje det bare er meg?

 

[Avocado]

Det er definitivt ikke bare deg!
Men jeg har kuttet ut å plage meg selv med slike tanker nå, og lar meg selv være så sliten og lei som jeg måtte være
Ikke alltid like lett å gi slipp

 

[Sanndy]

Andre som har følt at det å være lei og sliten f.eks av at babyen hylgråter i timesvis er forbudt fordi man slet sånn med å få barnet at man bare burde kjenne på gode følelser hele tiden?

Å bli sliten, trett og lei er helt naturlig, både for foreldre som får barn som var planlagte, og de som fikk en ''sureprise-baby''.

I vår situasjon føler jeg at jeg ikke burde blitt sliten av babygråten, at jeg ikke burde bli oppgitt når babyen ikke vil ha mat, ikke være surmulen om morgenen fordi jeg var oppe 25-30 ganger om natten, for det var jo dette jeg drømte om alle de årene vi prøvde.

Samme under svangerskapet, jeg kunne liksom ikke klage på kvalmen, hodepinen, de enorme bekkensmertene osv..

Kanskje det bare er meg?

Du er ikke alene nei, jeg føler også sånn.

Får til og med dårlig samvittighet for å ha barnevakt /at han sover hos besteforeldre av og til, selv om han synes at det er kjempestas og det ikke er ofte, så føler jeg at siden vi har strevd så for å bli foreldre så blir det feil å ønske seg en alenekveld og å få sovet lenge en morgen i blant.

Men vet jo også sånn som du sier at det er likt for alle småbarnsforeldre, og at det er lov å bli slitne iblant

 

[lille_my83]

Andre som har følt at det å være lei og sliten f.eks av at babyen hylgråter i timesvis er forbudt fordi man slet sånn med å få barnet at man bare burde kjenne på gode følelser hele tiden?

Å bli sliten, trett og lei er helt naturlig, både for foreldre som får barn som var planlagte, og de som fikk en ''sureprise-baby''.

I vår situasjon føler jeg at jeg ikke burde blitt sliten av babygråten, at jeg ikke burde bli oppgitt når babyen ikke vil ha mat, ikke være surmulen om morgenen fordi jeg var oppe 25-30 ganger om natten, for det var jo dette jeg drømte om alle de årene vi prøvde.

Samme under svangerskapet, jeg kunne liksom ikke klage på kvalmen, hodepinen, de enorme bekkensmertene osv..

Kanskje det bare er meg?

Du er så absolutt ikke alene[emoji173][emoji173] Har kjent på det samme jeg også, flere ganger.. Småbarnslivet er til tider ganske hektisk og slitsomt og det må være lov å klage ja.. Samme søren hvor ønsket ungen var, så hender det innimellom at hun gjør meg smågål[emoji28][emoji28]

Jeg hadde en ganske slitsom graviditet med heftig kvalme og bekkenløsning samt låsning, og ene legen presterte å si at jeg burde jo ikke klage for jeg hadde jo tross alt gått igjennom IVF[emoji849][emoji35]

 

[Eiddwen]

Du er så absolutt ikke alene[emoji173][emoji173] Har kjent på det samme jeg også, flere ganger.. Småbarnslivet er til tider ganske hektisk og slitsomt og det må være lov å klage ja.. Samme søren hvor ønsket ungen var, så hender det innimellom at hun gjør meg smågål[emoji28][emoji28]

Jeg hadde en ganske slitsom graviditet med heftig kvalme og bekkenløsning samt låsning, og ene legen presterte å si at jeg burde jo ikke klage for jeg hadde jo tross alt gått igjennom IVF[emoji849][emoji35]

Sånne leger må finne seg noe annet å gjøre. Man ønsker seg jo ikke egentlig graviditeten, det er babyen man ønsker seg.

 

[Eiddwen]

Jeg tenker ikke så mye sånn, men kan tenke det.

Jeg er mer opptatt av at han skal vite at han er ønsket, elsket og at han har en stor egenverdi. Så når jeg er fryktelig sliten og utålmodig og absolutt ikke verdens-beste-mamma så pleier jeg alltid å si unnskyld etterpå og forklare hvorfor jeg ble frustrert eller sint, og så forklarer jeg at jeg er veldig glad i han. Han er to år da, så det er jo annerledes nå enn da han var baby. Jeg ble utslitt innimellom da og.

Vi er jo helt vanlige mennesker? Jeg har aldri tenkt at jeg kan bli en super-mamma, sånn er ikke jeg. Ingen lykkelig rosa-lykkeland-mammablogg her nei. Jeg tror jeg kan gi veldig mye omsorg, trygghet, kjærlighet og stabilitet. Samtidig vet jeg at jeg fort er utålmodig, fungerer dårlig når jeg er trøtt og at jeg kan bli sint. Heldigvis ikke så ofte man blir sint på en toåring, men du verden som han tester ut mamma og pappa for tiden. Jeg tror likevel det har gått veldig greit hittil.

 

[lille_my83]

Sånne leger må finne seg noe annet å gjøre. Man ønsker seg jo ikke egentlig graviditeten, det er babyen man ønsker seg.

Jepp[emoji16] Og hormonell og sliten som jeg var fikk han klar beskjed om hva jeg syntes om meningen hans å[emoji23][emoji23][emoji23]

 

[Eiddwen]

Jepp[emoji16] Og hormonell og sliten som jeg var fikk han klar beskjed om hva jeg syntes om meningen hans å[emoji23][emoji23][emoji23]

Godt du orket å gi han klar beskjed!

 

[lille_my83]

Godt du orket å gi han klar beskjed!

Hehe fikk vel i gjennomsnitt 1- 3 timer søvn per natt på den tiden så lunta var relativt kort[emoji28]

 

[Eiddwen]

Hehe fikk vel i gjennomsnitt 1- 3 timer søvn per natt på den tiden så lunta var relativt kort[emoji28]

Skjønner jeg godt. Jeg merker likevel at jeg fort ikke orker når det er de som skal hjelpe som er stygge. Blir liksom så deppa av det.

 

[lille_my83]

Skjønner jeg godt. [emoji14] Jeg merker likevel at jeg fort ikke orker når det er de som skal hjelpe som er stygge. Blir liksom så deppa av det.

Traff meg akkurat i rett øyeblikk tror jeg[emoji28]

Opplevde en gang etter kjemisk for n'te gang at legen ved St Olavs mente at jeg burde være fornøyd siden jeg jo ble litt gravid[emoji35] Da knakk jeg helt, og fikk ikke fram et ord..

Så det kommer veldig an på humør og situasjon om jeg greier å gi de svar på tiltale..

 

[Eiddwen]

Traff meg akkurat i rett øyeblikk tror jeg[emoji28]

Opplevde en gang etter kjemisk for n'te gang at legen ved St Olavs mente at jeg burde være fornøyd siden jeg jo ble litt gravid[emoji35] Da knakk jeg helt, og fikk ikke fram et ord..

Så det kommer veldig an på humør og situasjon om jeg greier å gi de svar på tiltale..

Fy, det er jo heller ikke en grei kommentar.

 

[lille_my83]

Fy, det er jo heller ikke en grei kommentar.

Nei, det var en turnuslege men uansett ikke greit.[emoji849] Vi sendte faktisk inn en skriftlig klage på den hendelsen[emoji4]

 

[LizRachel]

Jeg er så langt ifra rosa skyer-lykkeland-mammablogger som du får det
Barseltiden har til tider vært (og er) jævlig. Jeg fungerer ikke på lite søvn over lang tid. Må titt og ofte telle til ti og trekke pusten langt ned i magen. Nå er jeg mye alene med snuppa også, samt hunden som er evig oppmerksomhet syk og til tider sjalu. Men, det går fremover heldigvis. Og hun er så etterlengtet, og så fantastisk søt når hun smiler lurt og du bare ser at hun pønsker på noe lurt
Jeg får ikke dårlig samvittighet over meg selv, uansett hvor ønsket hun var. Men jeg får vondt av at frustrasjonen som oftest går utover hunden stakkar.

 

[Lil-17]

Jeg tenker ikke så mye sånn, men kan tenke det.

Jeg er mer opptatt av at han skal vite at han er ønsket, elsket og at han har en stor egenverdi. Så når jeg er fryktelig sliten og utålmodig og absolutt ikke verdens-beste-mamma så pleier jeg alltid å si unnskyld etterpå og forklare hvorfor jeg ble frustrert eller sint, og så forklarer jeg at jeg er veldig glad i han. Han er to år da, så det er jo annerledes nå enn da han var baby. Jeg ble utslitt innimellom da og.

Vi er jo helt vanlige mennesker? Jeg har aldri tenkt at jeg kan bli en super-mamma, sånn er ikke jeg. Ingen lykkelig rosa-lykkeland-mammablogg her nei. Jeg tror jeg kan gi veldig mye omsorg, trygghet, kjærlighet og stabilitet. Samtidig vet jeg at jeg fort er utålmodig, fungerer dårlig når jeg er trøtt og at jeg kan bli sint. Heldigvis ikke så ofte man blir sint på en toåring, men du verden som han tester ut mamma og pappa for tiden. Jeg tror likevel det har gått veldig greit hittil.

Det gjør jeg med eldstemann på 7 år også, å forklare hvorfor jeg er stressa osv og å si unnskyld når jeg ikke klarer å være tolmodig.

Det er nettopp det vi er; helt vanlige mennesker.
Lett å føle seg litt annerledes etter alle disse årene og å ha vært igjennom ivf. Det gjør noe med en.. men samtidig er vi helt vanlige mennesker som blir sliten, stressa og lei.

Er det «selvstendighets alderen» 2 åringen er komt i? Man kan bli spør av mindre

 

[Lil-17]

Jeg er så langt ifra rosa skyer-lykkeland-mammablogger som du får det
Barseltiden har til tider vært (og er) jævlig. Jeg fungerer ikke på lite søvn over lang tid. Må titt og ofte telle til ti og trekke pusten langt ned i magen. Nå er jeg mye alene med snuppa også, samt hunden som er evig oppmerksomhet syk og til tider sjalu. Men, det går fremover heldigvis. Og hun er så etterlengtet, og så fantastisk søt når hun smiler lurt og du bare ser at hun pønsker på noe lurt
Jeg får ikke dårlig samvittighet over meg selv, uansett hvor ønsket hun var. Men jeg får vondt av at frustrasjonen som oftest går utover hunden stakkar.

I sånn perioder prøver jeg å fokusere på at det går over på et eller annet tidspunkt. Det vil ikke være sånn for alltid (heldigvis).

 

[Guro]

Så synd man skal føle det sånn... Men gjør akkurat det samme! spesielt nå som vi skal igang med søskenforsøk.

 

[Eiddwen]

Det gjør jeg med eldstemann på 7 år også, å forklare hvorfor jeg er stressa osv og å si unnskyld når jeg ikke klarer å være tolmodig.

Det er nettopp det vi er; helt vanlige mennesker.
Lett å føle seg litt annerledes etter alle disse årene og å ha vært igjennom ivf. Det gjør noe med en.. men samtidig er vi helt vanlige mennesker som blir sliten, stressa og lei.

Er det «selvstendighets alderen» 2 åringen er komt i? Man kan bli spør av mindre

Godt vi er flere vanlige mennesker.

Tror det er noe sånt ja. Han er likevel fortsatt absolutt mest lille kosegutten min, og ganske mammadalt på flere måter. Så jeg koser meg masse med å finne ut av hvordan jeg best kan henge på å være mammaen hans så godt jeg kan.

 

[Poppi]

Føler på det samme selv, om jeg sier noe negativt så føler jeg ofte for å forklare meg eller unnskylde meg etterpå. Det er egentlig bare teit og dumt.

Men prøver å ikke klage noe til de som ikke har barn som jeg ikke kjenner så godt, sånn i tilfelle de har prøvd lenge. For jeg huska at jeg hata når folk klagde masse på ting og jeg tenkte at jeg gjerne skulle vært i deres sko.

Men ja, vi er bare mennesker vi og gleder meg som oftest til at tassen skal legge seg for her er det full rulle hele tiden om dagen

 

[Lil-17]

Føler på det samme selv, om jeg sier noe negativt så føler jeg ofte for å forklare meg eller unnskylde meg etterpå. Det er egentlig bare teit og dumt.

Men prøver å ikke klage noe til de som ikke har barn som jeg ikke kjenner så godt, sånn i tilfelle de har prøvd lenge. For jeg huska at jeg hata når folk klagde masse på ting og jeg tenkte at jeg gjerne skulle vært i deres sko.

Men ja, vi er bare mennesker vi og gleder meg som oftest til at tassen skal legge seg for her er det full rulle hele tiden om dagen

Jeg klager bare til mannen jeg da, det må han tåle
Hehe, gleder meg til mi lille sover hele natten igjennom uten 20-25 oppvåkninger.. gjesp..