Da var jeg gravid. GRAVID!! Herregud altså! Det er syke greier 
Jeg er 25 år, bor med kjæresten som er 27. Vi har vært sammen i litt over 5 år, eier rekkehus sammen. Vi begynte i januar å snakke alvorlig om å få barn, vi ble enige om at vi skulle prøve "til sommeren". Dette er vår første spire
Vår prøvehistorie: sluttet på cerazette i mars, deretter hatt tullete og lange sykluser siden. Skulle egentlig beskytte oss på andre måter i begynnelsen, men det skjedde egentlig aldri. Vi bestemte oss for at i mai/juni skulle vi virkelig legge inn aksjer, det skulle være vår første ordentlige pp. Jeg gikk til innkjøp av EL-tester og testet som en gal i hytt å pine i maaaange dager, EL var vell ikke før på dag 22 i syklusen. Vi hadde oss i dagene før EL. I forrige uke begynte det å klø i testfingrene, kjæresten spurte meg flere ganger: "føler du at du er gravid?" og jeg bare: "Neeeeeei, ikke i det hele tatt". Jeg hadde null tegn og null symptomer. Eneste som var rart var at det rumlet noe sykt i magen min i hele dpo. Forrige onsdag var jeg 8 dpo og bestemte meg for å teste, fikk selvfølgelig blendahvit test og tenkte bare at mensen kunne komme så vi kunne komme i gang med pp2. På fredag var jeg ute og drakk en del vin og røykte noen sigaretter, hadde det gøy. På lørdag var jeg uggen, skulle ta meg en dusj på ettermiddagen og fikk plutselig et innfall om at jeg skulle ta en test. Testen ble tatt og ble liggende i de 3 minuttene den skulle. Jeg tittet forventningsløst bort på den, og DER var det noe rart! Jeg holdt den opp og prøve å bikke å vri på den i lyset, det var NOE der, men det var så godt som usynlig. Prøvde å ta bilde, men streken kom liksom ikke med på bildene. Ble superstressa, gikk bare rundt å trippet. Bestemte meg for å ikke si noe til kjæresten og heller ta en ny test i går morges, det kunne jo være noe galt med den ene testen. Jeg bråvåknet med 150 i puls i går og listet meg ut på badet. Testet igjen og nå kunne jeg skimte streken litt mer, og den ble sterkere av å ligge en stund. Jeg klarte ikke holde meg, MÅTTE si det til kjæresten. Han ble litt sjokkert, men hadde ikke helt troen når han så testene. Han syntes de var aaaaaltfor svake. Jeg prøvde å forklare at uansett strek er strek, er det to streker der er den positiv. Men han var ikke helt overbevist
Denne testen ble også mye sterkere etter å ha ligget en halvtimes tid. Tok enda en strimmel i går kveld som var enda litt sterkere. I morges tok jeg enda en strimmel som var nokså lik den fra i går kveld (ja, jeg har syyykt mye tester! haha). I formiddag var tiden kommet for digital, hadde kjøpt to digitale clearblue tester med ukesindikator på nettet for en stund tilbake, nå bare MÅTTE jeg svi av den ene! For at jeg skulle tro skikkelig på dette trang jeg noe annet enn svakt positive strimmeltester. Jeg nistirret på testen og timeglasset som snurret rundt, så kom det opp PREGNANT. Herregud 
det er virkelig sant! 1-2 uker kom hoppende opp etter enda en liten stund. Jeg tok bilde av testen og sendte til kjæresten, nå tror jeg han tror litt mer på det 
Nå føler jeg symptomene kommer krypende:
- ømme og voksende brystknopper,
- mensmurringer og tidvis kraftige menskramper
- litt halsbrann
- tisser ofte
- sulten hele tiden
- rumling i magen
- litt småkvalm innimellom (men tror det kun skyldes alt dette stresset de siste dagene, myyye tanker).
- sover dårlig
Disse menskrampene skremmer meg litt, de er utrolig vonde og helt like som jeg hadde før forrige mens. Er så redd for at mensen skal komme krypende i morgen eller på onsdag som er ikm.
Nå har jeg saumfart internett for alle mulige opplysninger om tidlig graviditet! Hvor stor sjanse det er for spontanabort, hvor stor sjanse det er for svangerskap utenfor livmoren, hvor farlig det er å drikke en kveld før man visste man var gravid ++ må le litt av meg selv. Men kjenner jeg tar det litt mer med ro nå etter den digitale var så klar i talen!
Joda, så sånn går nå dagene! Sykeste og mest spennende jeg har vært med på
Jeg er 25 år, bor med kjæresten som er 27. Vi har vært sammen i litt over 5 år, eier rekkehus sammen. Vi begynte i januar å snakke alvorlig om å få barn, vi ble enige om at vi skulle prøve "til sommeren". Dette er vår første spire
Vår prøvehistorie: sluttet på cerazette i mars, deretter hatt tullete og lange sykluser siden. Skulle egentlig beskytte oss på andre måter i begynnelsen, men det skjedde egentlig aldri. Vi bestemte oss for at i mai/juni skulle vi virkelig legge inn aksjer, det skulle være vår første ordentlige pp. Jeg gikk til innkjøp av EL-tester og testet som en gal i hytt å pine i maaaange dager, EL var vell ikke før på dag 22 i syklusen. Vi hadde oss i dagene før EL. I forrige uke begynte det å klø i testfingrene, kjæresten spurte meg flere ganger: "føler du at du er gravid?" og jeg bare: "Neeeeeei, ikke i det hele tatt". Jeg hadde null tegn og null symptomer. Eneste som var rart var at det rumlet noe sykt i magen min i hele dpo. Forrige onsdag var jeg 8 dpo og bestemte meg for å teste, fikk selvfølgelig blendahvit test og tenkte bare at mensen kunne komme så vi kunne komme i gang med pp2. På fredag var jeg ute og drakk en del vin og røykte noen sigaretter, hadde det gøy. På lørdag var jeg uggen, skulle ta meg en dusj på ettermiddagen og fikk plutselig et innfall om at jeg skulle ta en test. Testen ble tatt og ble liggende i de 3 minuttene den skulle. Jeg tittet forventningsløst bort på den, og DER var det noe rart! Jeg holdt den opp og prøve å bikke å vri på den i lyset, det var NOE der, men det var så godt som usynlig. Prøvde å ta bilde, men streken kom liksom ikke med på bildene. Ble superstressa, gikk bare rundt å trippet. Bestemte meg for å ikke si noe til kjæresten og heller ta en ny test i går morges, det kunne jo være noe galt med den ene testen. Jeg bråvåknet med 150 i puls i går og listet meg ut på badet. Testet igjen og nå kunne jeg skimte streken litt mer, og den ble sterkere av å ligge en stund. Jeg klarte ikke holde meg, MÅTTE si det til kjæresten. Han ble litt sjokkert, men hadde ikke helt troen når han så testene. Han syntes de var aaaaaltfor svake. Jeg prøvde å forklare at uansett strek er strek, er det to streker der er den positiv. Men han var ikke helt overbevist
Denne testen ble også mye sterkere etter å ha ligget en halvtimes tid. Tok enda en strimmel i går kveld som var enda litt sterkere. I morges tok jeg enda en strimmel som var nokså lik den fra i går kveld (ja, jeg har syyykt mye tester! haha). I formiddag var tiden kommet for digital, hadde kjøpt to digitale clearblue tester med ukesindikator på nettet for en stund tilbake, nå bare MÅTTE jeg svi av den ene! For at jeg skulle tro skikkelig på dette trang jeg noe annet enn svakt positive strimmeltester. Jeg nistirret på testen og timeglasset som snurret rundt, så kom det opp PREGNANT. Herregud det er virkelig sant! 1-2 uker kom hoppende opp etter enda en liten stund. Jeg tok bilde av testen og sendte til kjæresten, nå tror jeg han tror litt mer på det Nå føler jeg symptomene kommer krypende:
- ømme og voksende brystknopper,
- mensmurringer og tidvis kraftige menskramper
- litt halsbrann
- tisser ofte
- sulten hele tiden
- rumling i magen
- litt småkvalm innimellom (men tror det kun skyldes alt dette stresset de siste dagene, myyye tanker).
- sover dårlig
Disse menskrampene skremmer meg litt, de er utrolig vonde og helt like som jeg hadde før forrige mens. Er så redd for at mensen skal komme krypende i morgen eller på onsdag som er ikm.
Nå har jeg saumfart internett for alle mulige opplysninger om tidlig graviditet! Hvor stor sjanse det er for spontanabort, hvor stor sjanse det er for svangerskap utenfor livmoren, hvor farlig det er å drikke en kveld før man visste man var gravid ++
må le litt av meg selv. Men kjenner jeg tar det litt mer med ro nå etter den digitale var så klar i talen! Joda, så sånn går nå dagene! Sykeste og mest spennende jeg har vært med på
redd for at ting skal gå galt. Føler meg utrolig sårbar, kjennes nesten som om jeg har forandret personlighet. Jeg er mye stillere og mer tankefull, normalt pleier jeg å le å snakke å delta skikkelig når jeg prater med andre f.eks på jobb. Jeg føler jeg er inni en boble, en boble som er utrolig skummel, men også fin å være i. Jeg er så lykkelig inni meg samtidig som jeg er så engstelig. I går var første gangen jeg klarte å kjenne på kun glede når jeg kjente godt etter hvordan jeg egentlig hadde det. Jeg gråt litt i går kveld, det er faktisk de første tårene som har kommet siden testen var positiv, egentlig litt rart siden jeg normalt sett også er ganske følsom og emosjonell. Jeg gråt til min skjønne, fine kjæreste, han er virkelig verdens beste. Jeg fortalte han hvor redd jeg er, han er så flink å roe meg ned. Vi er ganske så forskjellige så han utfyller meg på en god måte, han roer meg når jeg nesten når hysteri-nivået. Heldigvis.
