For eller i mot ferber?

Trådstarter viste at dette emne skaper liv, så da er det dumt å definere noe hihi

 

Enig med deg, vi søkte hjelp da vår holdt på med søvntrøbbel i lang tid.
nå er jeg uansett vant til lite søvn siden jeg har store søvnproblemer selv, men jeg tror oen har urealistiske forventninger om at barn skal sove natta rundt fra de er bittesmå fordi noen skriver på forum st deres barn gjør det

 

Skriv hva du mener det innebærer da

 

Ja. Dette temaet tas jo opp med jevne mellomrom, og det kvernes om de samme greiene hver eneste gang. Godt man selv kan velge hva som er best for seg selv og barnet sitt iallfall jeg bryr meg heldigvis svært lite om hva andre mener er riktig eller ei. Og for min del gikk vi fra å ha en konstant overtrøtt og misfornøyd unge, til en som var tilfreds og fikk den kvalitetssøvnen hun trengte. Første natta sov hun sammenlagt syv timer. Andre natta sov hun hele natta gjennom! Og du kan tro vi merket forskjell på humøret hennes på dagtid

 

Altså har barnet urealistiske forventninger om hvor mye barnet trenger av søvn? De fleste vil hjelpe barna sine for barnets beste, ikke for seg selv

 

Det er en helt håpløs diskusjon dette her egentlig, for premissene for diskusjonen er helt fraværende, både når det gjelder det ene og det andre. Blir en "god dag mann økseskaft" diskusjon. Jeg mener uansett at jeg skal være forsiktig med å mene så mye om noe jeg ikke kjenner godt nok til. Så får det bli mitt siste bidrag her

 

IMOT!

Min yngste hadde kolikk etterfølgt av nattaskrekk/søvnproblemer.
Var villig å ofre min høyre arm for litt søvn .
.Og en storebror som også trengte søvn og ikke måtte bli vekka av hylskriking

Mener det er vår voksne sin jobb å passe på at en baby får sovnetrygt og godt,
Vi bærte, byssa, samsov, strøk og lente oss over sprinkelsenga i 1 time i strekk til vi fikk gangsperre i armen,
Alt var ble gjort gradvis, og småen småsutra seg gjerne i søvn men ALDRI alene.
Heller månedvis med gradvis tilvenning enn 3 kvelders easy-fix (der barnet lærer resignasjon)

 

Det er sant... Her er jeg også "klar" for det meste

 

Så enig!

 

Så utrolig enig med deg

 

Vil bare legge til at det ikke spiller noen rolle hvordan jeg definerer det, når andre definerer det annerledes.

Noen tenker på ferber som all form for gråt knyttet til legging - hvor det ikke spiller noen rolle hvorvidt foreldrene er tilstede eller sjekker innom i tidsintervaller. Andre ser på det som å forlate babyen på eget rom uten noe som helst tilsyn før det sovner.

 

Imot!

 

Imot! Hadde aldri klart å gå fra min gråtende baby!

 

Ja barn er forskjellige. Noen barn vil ikke ligge i fred - det er når de er nær de roer seg. Tro det eller ei men mange opplever faktisk å ikke kunne gå på do, dusje alene eller ha "spisepause" som det ble kalt lengre opp her Å gå på do tar ikke så veldig lange tida, men å dusje og å lage og spise mat gjør det. Sier seg selv at man ikke kan ignorere babyen bare fordi man trenger en pause i flere minutter. At babyen får lov til å få ro og fred når den er tilpass med det er viktig, men det blir jo noe helt annet enn å la den være i fred når den ikke er tilpass med det.

 

Tro det eller ei, jeg har hatt barn med enormt nærhetsbehov og nei jeg har fortsatt ikke sittet med babyen på fanget mens jeg er på do.
Jeg er mor, men har også fysiske behov. Så ja da gråter de stakkars barna mine som ikke får sitte fanget mens jeg er på do. Så grusom er jeg, de alle er nok hardt skadet psykisk fordi mor gikk på do mens de var små

 

Hadde ei som ikke ville ligge alene, men allikevel fikk jeg til alle disse tingene som du mener er umulig å få til.

Skal man ikke kunne dekke sine egne grunnleggende fysiske behov som å gå på do eller spise (smøre seg brødskiver for eks.) bare fordi man har en baby som er avhengig av nærhet?

Det tar meg kanskje et minutt å smøre meg to brødskiver og ordne noe å drikke. Å spise det gjorde jeg med henne på meg.

Å tisse tar meg enda kortere tid maks et halvt minutt.

Å drite vet jeg ikke, det kommer an på. Jeg pleide å legge henne i vippestolen og ta henne med meg på badet. Noen ganger gråt hun, andre ganger ikke. Ofte vippet jeg stolen samtidig som jeg dreit. Det gikk bra uansett! Vi overlevde det begge to.

 

Ja men da tok du jo hensyn til at hun ikke likte å bli liggende alene da Du la henne ikke fra deg å sto i dusjen alene på badet i 15 min fordi du trengte fri og dreit i hennes utrykk for behov og mente hun trengte å være i fred selv om hun skrek. Har aldri sagt det er umulig å få til. Og så handler det jo mer om å bare overleve da.

 

Poenget var at hvis babyen skriker etter nærhet så har de ikke behov for å bli liggende i fred og uten stimuli som du skriver. Å legge de fra seg for å tisse kjapt er noe annet enn å mene at de har godt av å bli lagt i fred når de ikke vil det. Mulig jeg misforstod hva du har skrevet, men jeg synes det er rart å skrive at barn er forskjellige samtidig som du skriver at ingen barn har godt av stimuli hele tiden. Noen trenger ro, noen trenger den stimuli for å sove. Tror ingen tar med ungen på do for morroskyld

 

En slik diskusjon er alltid svart hvitt her på babyverden der har den vært i alle 8 årene jeg har vært her.
Noen babyer må gråte litt før de sovner, forstyrrer du de da så ødelegger man hele innsovningen.
Det å gå ut av rommet når babyen sutrer og gråter litt blir sett på noe så horribelt og grusomt, og man skal helst bysse barna til de er 14 her inne. Derfor har jeg skrevet at jeg tror ikke å hele tiden stimulere babyene er bra, jeg tror det øker problemet med søvn. Er en grunn til at fler og fler barn bruker sovemedisiner, jeg tror det oftest kan komme av for mye stimuli i sove situasjoner og barna lærer ikke hvordan de finner søvnen selv.
Jeg har skrevet at man skal lytte til babyen sitt behov og ikke forum damer som mener at all gråt skader babyen. Jeg mener også samtidig at man kan ikke slutte å ha fysiske behov selv om man har blitt mor, man må få gå på do, det må aksepteres at mor trenger søvn, alle kan ikke samsove og da må den familien finne ut hva som er best for sine.
Søvn er viktig for små og store, det er viktig for alt vi mennesker foretar oss, det er grunnleggende for vår eksistens så å si at søvn ikke er så viktig finner jeg utrolig rart og egentlig litt skremmende.