Tvillinger
snart tvillingmor
Hei damer
Tenkt at æ sku fortell litt om min historie.
16 januar så vokna æ på mårran å kjent at det va nå på gang. Tok kontakt med jordmora som sa at æ sku ta det me ro å bare legg mæ å slapp av men æ va it helt enig i det så fikk hu te å møt mæ på sykehuset på orkanger der hu da sendt mæ videre te St. Olav å der fikk æ påvist at livmortappen va forkorta te 1.5 cm å æ had ria.
Vart sendt i all hast på føden. Fikk en Lungemodning sprøyte å vart satt i gang me riedempende intravenøst.
Så kom barnelgan inn å legen. Der dæm fortalt oss framgangen. Siden æ akorat den dagen va 23 uka så villa dæm prøv å hjelp guttan men ikke te en Vær pris å sjangsan va små for dæm.
Vi kom oss igjennom natta. Fikk enda en sprøyte å 12 t te me riedempende. Heldigvis så had det der go efekt å æ ble sendt te observeringa å lå der i ei uke.
Så ble æ sjekka på nytt å livmortappen va uforandra som va et kjempe godt tegn å da fikk æ flytt te hotelle men her må æ ligg te æ e i uke 32 så kun æ kanskje få flytt hjem te min far på Melhus men ikke hjem siden vi bor ca 3 t unna sykehuset. No e æ i uke 25+2 å e kjempe fornøyd me å komme så langt men måle e å kom sæ enda lengre. Litt tøft å Vær bort fra gutten min å mannen min hjemme å Vær inne stengt her på hotelle å ikke kun få gjør nå men bit sammens tennern for guttan i magen.
Gla for at æ stolt på mæ sjøl å va bestemt på at æ villa bli sjekka vis ikke så had it æ sotte her i dag å had mine gutta i live i magen å muligens ikke i live i det hele tatt. Så stå på kravan å ikke godta et nei
Tenkt at æ sku fortell litt om min historie.
16 januar så vokna æ på mårran å kjent at det va nå på gang. Tok kontakt med jordmora som sa at æ sku ta det me ro å bare legg mæ å slapp av men æ va it helt enig i det så fikk hu te å møt mæ på sykehuset på orkanger der hu da sendt mæ videre te St. Olav å der fikk æ påvist at livmortappen va forkorta te 1.5 cm å æ had ria.
Vart sendt i all hast på føden. Fikk en Lungemodning sprøyte å vart satt i gang me riedempende intravenøst.
Så kom barnelgan inn å legen. Der dæm fortalt oss framgangen. Siden æ akorat den dagen va 23 uka så villa dæm prøv å hjelp guttan men ikke te en Vær pris å sjangsan va små for dæm.
Vi kom oss igjennom natta. Fikk enda en sprøyte å 12 t te me riedempende. Heldigvis så had det der go efekt å æ ble sendt te observeringa å lå der i ei uke.
Så ble æ sjekka på nytt å livmortappen va uforandra som va et kjempe godt tegn å da fikk æ flytt te hotelle men her må æ ligg te æ e i uke 32 så kun æ kanskje få flytt hjem te min far på Melhus men ikke hjem siden vi bor ca 3 t unna sykehuset. No e æ i uke 25+2 å e kjempe fornøyd me å komme så langt men måle e å kom sæ enda lengre. Litt tøft å Vær bort fra gutten min å mannen min hjemme å Vær inne stengt her på hotelle å ikke kun få gjør nå men bit sammens tennern for guttan i magen.
Gla for at æ stolt på mæ sjøl å va bestemt på at æ villa bli sjekka vis ikke så had it æ sotte her i dag å had mine gutta i live i magen å muligens ikke i live i det hele tatt. Så stå på kravan å ikke godta et nei