Ble satt igang sist - opplevde det som veldig intenst og ingen pauser mellom riene når de startet. Vondt, ja, men egentlig ikke så veldig mye værre enn menssmertene jeg har hatt...
Jeg fikk ballongkateter på kvelden som datt ut med en gang, så modningspille når jeg la meg og på morgenen. Klokka 14 tok de vannet og riene startet, 2230 var vesla ute. Fikk epidural for sent, da hadde jeg allerede full åpning, så prinsipielt klarte jeg meg uten smertelindring - prøvde akupunktur, men den hadde liten virkning. Pressriene var smertefrie frem til vesla faktisk skulle ut, da ble det forferdelig vondt.
Jeg opplevde igangsettelsen som veldig trygg, både jeg og baby var overvåket og ved det minste stress hos baby så ville det blir tatt hånd om. Likevel hadde jeg ikke en god avslutning, men det var ikke pga igangsettelse, men mange andre ting som skapte problemer - som feil pressestilling, dårlig oppfølging av jm og leger ved liten fremgang i pressfasen, stort barn og lita mor og en del flere ting. Hadde halvveis planlagt igangsettelse denne gangen også, men med ks i bakhånd pga av det som skjedde sist. Når det kom til stykket og mini måtte akutt ut av magen ble det ks pga inntaksstopp på føden. Jeg er vel fortsatt delt i følelsene - skulle gjerne vært ferdig med smertene via en igangsatt fødsel fremfor å gå ukevis med magesmerter og løfteforbud etter ks, men samtidig så er jeg glad jeg hadde fått ks siden mini måtte ut med en gang.