Fler som blir skuffet?

MarcusMamma

Forumet er livet
Over null tegn til at noe skjer? :P
Leirer etter alle tegn og merker ikke noen verdens ting. Er liiiite kynnere, ikke noe slimpropp eller vann som lekker :P skuffet hver gang jeg går på do haha. Får litt nedpress innimellom så da blir jeg super optimistisk men så går det også over :P
3 timer hos modningsakupuntur så håper jo det hjelper på. Og etter litt sengevals i går hadde jeg store forhåpninger men nada. 39 uker i morgen
 
Samme her!
Går rundt å håper på vondter, og så fort jeg kjenner noe i underlivet, så håper jeg det er slimproppen/vannet som går.
Absolutt ingen tegn på at fødsel er rett rundt hjørnet... :meh:
Er førstegangs, så regner med jeg må vente (39 + 4d)
Kjedelig å vente...men gruer meg også litt o_O
 
Har ennå flere uker igjen, men kjenner jeg er lei. Ting ble ganske tungt ganske plutselig og jeg gruer meg litt til å måtte holde ut i potensielt 5 uker til. Er også vemodig å lese om alle nurkene som kommer, mens jeg bare må smøre meg med tålamod, så jeg må innrømme at jeg snikleser litt på juni for å føle meg litt bedre.
 
Jeg har lenge igjen, mitt neste mål nå er permisjon :) så kan jeg slappe litt av og plundre hjemme, kanskje jeg går tatt oppvaska ;) så kan knøttet komme <3
 
Ikke hver dag en sier slikt: men ønsker deg litt vondt nå ;) lykke til :)
 
Det er dessverre for tidlig for å føle på skuffelse over at fødselen ikke har starta ennå for min del :meh: 37+1 i dag. Allikevel fantaserer jeg flere ganger om dagen om at noe er på gang, selv om jeg vet at ingenting kommer til å skje på en god stund ennå. Gikk 7 dager over termin sist. :banghead: I dag har jeg en sånn dag der jeg ikke kan fatte og begripe hvordan jeg skal komme meg gjennom 3 uker til i denne tilstanden. Kanskje skal jeg bare holde på de "føde-før-termin"-fantasiene mine, så kan jeg lette meg selv litt ved å tro at noe kan skje alle rede om en uke fra nå. :bag: All sympati til alle dere som er drittlei og skuffa på dette tidspunktet, innspurt på svangerskap er alt annet enn moro. Nesten sånn at jeg mistenkter naturen for å påføre så mye ubehag at man til slutt begynner å lengte etter fødselssmerter. Der har ihvertfall jeg kommet. Give me some pain!
 
Jepp, er litt lei av hele greia nå. Føler at det aldri kommer til å komme noen baby her, kroppen min skjønner jo tydeligvis ikke at den må ut. Termin i går...
 
Er 38+1. På en måte synes jeg d er helt greit at den ikke har kommet enda. Har eksamen den 7. Likevel merker jeg at jeg går og håper på at hun kommer snart :p men er best om hun venter en stund
 
Haff ja.. Våkner hver dag og tenker "kanskje idag er dagen!" Og legger meg hver dag og tenker "ikke idag heller.." Haha :P
 
Jeg var innstilt på å gå over siden jeg ikke hadde noe tegn på at fødsel nærmet seg overhodet. Førstegangs og hodet var ikke festet engang. Ingen murringer, ikke noe slimpropp, nesten ikke nedpress og ingen endringer i kynnere. Og så gikk bare vannet helt ut av det blå. Så det er håp ;)
 
Jeg er 39+5 i dag og er skikkelig lei. Dagene er så lange og går så tregt, og jeg blir bare større og større og orker ikke gjøre så mye lenger. Det går greit på dagtid, men på ettermiddag/kveld er jeg skikkelig sur og hormonell, synes synd på meg selv. :P Det hjelper ikke akkurat at kjæresten begynner å bli utålmodig og mase på om babisen ikke skal komme snart! Haha - da klikker det for meg! :D jeg dansa og hoppa litt i dag med tantebarna mine, kanskje det hjelper ;) *sukk*
 
Jeg var innstilt på å gå over siden jeg ikke hadde noe tegn på at fødsel nærmet seg overhodet. Førstegangs og hodet var ikke festet engang. Ingen murringer, ikke noe slimpropp, nesten ikke nedpress og ingen endringer i kynnere. Og så gikk bare vannet helt ut av det blå. Så det er håp ;)

Haha! Æ ler....dette kan jo bare ikke skje!
Rett etter at jeg hadde skrevet innlegget mitt i denne tråden (kl 16 i dag) så begynte jeg å tenke på at jeg ikke hadde kjent særlig spark i dag... Jeg drakk saft på sofaen mens samboeren min og jeg lå og kjente på magen etter tegn. Plutselig kjenner jeg at noe er rart, spretter opp, og det berømmelige vannet har gått!
Det renner nedover beina. Jeg ringer føden og vi får beskjed om å komme inn med en gang for sjekk. Samboer var veldig stresset siden vi ikke hadde kjent tegn til liv, så vi dro med oss fødebaggen i tilfelle og dro til sykehuset.
Fikk bekreftet at vannet var gått (men ingen rier) og alt sto bra til med den lille. Nå er vi hjemme igjen, og har fått time på sykehuset i morgen for sjekk, hvis ikke noe skulle skje i natt :joyful:

Vi kan vel forvente oss å bli foreldre ila 2-3 dager, og nå har jeg en flott mann som lager hjemmelaget pizza til meg :D

Mao: enda et tilfelle på at det kan skje når som helst...uten forvarsel! :happy:
 
Haha! Æ ler....dette kan jo bare ikke skje!
Rett etter at jeg hadde skrevet innlegget mitt i denne tråden (kl 16 i dag) så begynte jeg å tenke på at jeg ikke hadde kjent særlig spark i dag... Jeg drakk saft på sofaen mens samboeren min og jeg lå og kjente på magen etter tegn. Plutselig kjenner jeg at noe er rart, spretter opp, og det berømmelige vannet har gått!
Det renner nedover beina. Jeg ringer føden og vi får beskjed om å komme inn med en gang for sjekk. Samboer var veldig stresset siden vi ikke hadde kjent tegn til liv, så vi dro med oss fødebaggen i tilfelle og dro til sykehuset.
Fikk bekreftet at vannet var gått (men ingen rier) og alt sto bra til med den lille. Nå er vi hjemme igjen, og har fått time på sykehuset i morgen for sjekk, hvis ikke noe skulle skje i natt :joyful:

Vi kan vel forvente oss å bli foreldre ila 2-3 dager, og nå har jeg en flott mann som lager hjemmelaget pizza til meg :D

Mao: enda et tilfelle på at det kan skje når som helst...uten forvarsel! :happy:


Ååh så morro :D
 
Er 37 uker i dag, så har ingen grunn til å være skuffet. Er bare veldig sliten og lei, og vil bare få fødselen overstått! Tanken på 3 uker til + evt overtid gjør meg dårlig :( Samtidig som jeg ikke helt føler meg klar for en liten baby (allerede!?, tiden har egentlig gått fort!) =)
 
Jeg har termin 23 mai, men jeg føler meg skikkelig lei allerede. Gjør ingenting om lille melder sin ankomst nå, altså :P Men jeg smører meg med tålmodighet, er tross alt førstegangs og da er det mer vanlig å gå over enn at det kommer før. Det jeg trøster meg med er at baby kommer når babyen er klar for det <3 Men huff, det er som min venninne sa som fikk baby i oktober; de siste ukene av ventetid er definitivt verst.
 
Sist forsvant tegnene et par dager før vannet plutselig gikk ;-) og det var rask fødsel, så forventer enda raskere nå. så nå blir jeg faktisk litt stressa over lite tegn siden jeg skal settes igang på mandag. Da kan hun godt vente til over helga.
 
Venter her også, 9 dager til termin. Kroppen er tung og "alt" gjør vondt. Føler som flere "ingen tegn" annet en noe murringer og nedpress.

Men når jeg tenker tilbake 3 år, fredag den 11 mai var jeg på kontroll hos JM tidlig. Hun ringte sykehuset og bestilte overtidskontroll, fikk time tirsdag 4 dager etter. Sambo kjørte meg hjem og dro på jobb den fredagen. la meg på senga med pcen og hadde tv-serie maraton. 4 timer senere startet riene helt uventet, og kl 22 den kvelden møtte vi opp på Ullevål, da hadde jeg 4 cm og var i full aktivitet så de skrev meg inn. Ingen slimpropp som jeg hadde merket, og vannet gikk først kl. 02. Gutten var ute like før 06.

Så det viser jo at ting kan starte helt ut av det blå med vannavgang som flere her har opplevd, men også med plutselige rier, uten vannavgang og tegn til slimpropp :)
 
Haha! Æ ler....dette kan jo bare ikke skje!
Rett etter at jeg hadde skrevet innlegget mitt i denne tråden (kl 16 i dag) så begynte jeg å tenke på at jeg ikke hadde kjent særlig spark i dag... Jeg drakk saft på sofaen mens samboeren min og jeg lå og kjente på magen etter tegn. Plutselig kjenner jeg at noe er rart, spretter opp, og det berømmelige vannet har gått!
Det renner nedover beina. Jeg ringer føden og vi får beskjed om å komme inn med en gang for sjekk. Samboer var veldig stresset siden vi ikke hadde kjent tegn til liv, så vi dro med oss fødebaggen i tilfelle og dro til sykehuset.
Fikk bekreftet at vannet var gått (men ingen rier) og alt sto bra til med den lille. Nå er vi hjemme igjen, og har fått time på sykehuset i morgen for sjekk, hvis ikke noe skulle skje i natt :joyful:

Vi kan vel forvente oss å bli foreldre ila 2-3 dager, og nå har jeg en flott mann som lager hjemmelaget pizza til meg :D

Mao: enda et tilfelle på at det kan skje når som helst...uten forvarsel! :happy:
Så spennende, hold oss oppdatert! Lykke til :)
 
Her har jeg gått 11 dager over med begge de to andre så burde jo være forberedt på det men er absolutt ikke det :P med meg har det startet med rier begge gangene også så jeg venter på en måte på de denne gang også, sambo og begge ungene er utolmodig å snakker til baby i magen hver dag å sier nå må du komme :P jeg er kjempe tung og super hormonell, stakkers sambo
 
Back
Topp