Helene Harefrøken
Forumet er livet
Hjelp [:o] Dette er litt flaut syntes jeg.
Jeg har kryssallergi og det er del frukt og noen grønnsaker som jeg ikke tåler. Må man bare forvente at man skal tåle mindre og mindre?
Allergiplagene startet da jeg var omtrent 12 år gammel, er allergisk mot enkelte typer pollen og har kryssallergi. Det har vært enkelt å holde seg unna det jeg ikke tåler(av frukt og nøtter) men nå dukker det stadig opp nye ting på listen. De siste tingene jeg har reagert på er gulrøtter og ruccola.
Merker at jeg blir engstelig for å spise mat borte. Holder meg blant annet helt borte fra skalldyr for jeg er så redd for å plutselig ikke skal tåle det lenger
Det går en del på det psykiske for jeg blir litt redd og har ikke lyst til å spise borte hos folk, er ikke noe godt å ha det sånn. Jeg vet hvordan jeg reagerer på det jeg er allergisk mot, det er en ekkelt og ubehagelig følelse som gjør at jeg blir nervøs for å spise ting jeg ikke tåler(får utslett på tungen og føler halsen tetter seg - er ikke farlig men veldig ubehagelig og når man blir redd så føles det nok enda verre ut enn det virkelig er).
Jeg syntes det er så utrolig flaut.. spesielt engang da vi var i bryllup og ruccola ble servert ved siden av en av rettene. Føler meg som en barnslig unge som lot det ligge igjen på asjetten, selv om jeg vet at grunnen til å la være å spise det er god.
Jeg har kryssallergi og det er del frukt og noen grønnsaker som jeg ikke tåler. Må man bare forvente at man skal tåle mindre og mindre?
Allergiplagene startet da jeg var omtrent 12 år gammel, er allergisk mot enkelte typer pollen og har kryssallergi. Det har vært enkelt å holde seg unna det jeg ikke tåler(av frukt og nøtter) men nå dukker det stadig opp nye ting på listen. De siste tingene jeg har reagert på er gulrøtter og ruccola.
Merker at jeg blir engstelig for å spise mat borte. Holder meg blant annet helt borte fra skalldyr for jeg er så redd for å plutselig ikke skal tåle det lenger
Det går en del på det psykiske for jeg blir litt redd og har ikke lyst til å spise borte hos folk, er ikke noe godt å ha det sånn. Jeg vet hvordan jeg reagerer på det jeg er allergisk mot, det er en ekkelt og ubehagelig følelse som gjør at jeg blir nervøs for å spise ting jeg ikke tåler(får utslett på tungen og føler halsen tetter seg - er ikke farlig men veldig ubehagelig og når man blir redd så føles det nok enda verre ut enn det virkelig er).Jeg syntes det er så utrolig flaut.. spesielt engang da vi var i bryllup og ruccola ble servert ved siden av en av rettene. Føler meg som en barnslig unge som lot det ligge igjen på asjetten, selv om jeg vet at grunnen til å la være å spise det er god.
Takk for svar dere! Nå føler jeg meg litt mindre rar(vet jo i utgangspunktet at jeg ikke er det men følelsen er der allikevel).