Følte virkelig at helsestasjonen presset meg til å fortsette ammeforsøket alt for lenge. Barnet la ikke på seg og jeg sov Max 20 minutter i strekk døgna gjennom de 3 første månedene. Det var ammeforsøk, pumping, vasking og sterilisering av flasker hver 3 time. Og frustrasjon over lav vektoppgang. Når vi endelig møtte veggen, melka forsvant og vi gikk over på erstatning var det en lettelse. Men har som andre opplevd kommentarer som stikker, åja du stod ikke på mer for å få til ammingen, du gav opp for lett. Morsmelk er best. Du føler deg mislykket som mor når "det letteste og mest naturlige i verden" ikke fungerer for deg. Og ja jeg er bitter for hadde helsevesenet kunnet noe om tungebånd hadde vi kanskje sluppet all den dårlige samvittigheten for at de tre første månedene var kun innelåst på stua med gardinene trukket for, null besøk og luft bare pupping.