Flaskemamma?

Eldste fikk flaske fra hun var 4mnd, og opplevde aldri noe negativt :Heartred har faktisk opplevd litt mer blikk denne gangen ang amming enn jeg gjorde da :sorry:
 
Egentlig ikke. Helsestasjonen var litt kritiske og var litt så som så. Begge to faktisk. Men utenom det, ingenting ;)
 
Bare mas egentlig. Har to flaskebarn og ble mas fra alle kanter med dem begge. Nå med nr 3 så sier sykehuset plutselig at det ikke er sikkert at jeg kan amme i det hele tatt. Det presset der er for stort.
 
Absolutt ammepress og sårende kommentarer, men lite fra helsepersonell. Måtte gi opp ammingen etter ca 3 mnd, og det var en veldig sårt og tung avgjørelse. Verste kommentaren jeg fikk var på et barselstreff med en fb termingruppe hvor to stk snakket stygt om folk som gav flaske og at vi ikke gadd å ta ansvar som mødre, osv. Vi var to der som gav flaske, jeg og en som hadde fått en prematur baby, og aldri fått i gang melkeproduksjonen. Var ikke på noe treff der igjen for å si det slik. Fikk mange stygge blikk hver gang jeg gav flaske offentlig.
Når jeg sa til helsesøster og barnelege at jeg vurderte å gi opp ammingen sa de at det var på tide, og fastlegen sa det var enten det eller innleggelse. Jeg var på forhånd livredd for deres reaksjon, så de hjalp faktisk å gjøre det lettere for meg heldigvis. :)
Fikk et helt nytt liv med flaske, men skulle ønske noen kunne noe om tungebånd for etter vi klippet det tror jeg ammingen hadde gått fint, men da var det for sent dessverre.
 
Absolutt ammepress og sårende kommentarer, men lite fra helsepersonell. Måtte gi opp ammingen etter ca 3 mnd, og det var en veldig sårt og tung avgjørelse. Verste kommentaren jeg fikk var på et barselstreff med en fb termingruppe hvor to stk snakket stygt om folk som gav flaske og at vi ikke gadd å ta ansvar som mødre, osv. Vi var to der som gav flaske, jeg og en som hadde fått en prematur baby, og aldri fått i gang melkeproduksjonen. Var ikke på noe treff der igjen for å si det slik. Fikk mange stygge blikk hver gang jeg gav flaske offentlig.
Når jeg sa til helsesøster og barnelege at jeg vurderte å gi opp ammingen sa de at det var på tide, og fastlegen sa det var enten det eller innleggelse. Jeg var på forhånd livredd for deres reaksjon, så de hjalp faktisk å gjøre det lettere for meg heldigvis. :)
Fikk et helt nytt liv med flaske, men skulle ønske noen kunne noe om tungebånd for etter vi klippet det tror jeg ammingen hadde gått fint, men da var det for sent dessverre.
Nei, fy, så stygt sagt :inpain:
Med førstemann satt det langt inne å avslutte ammingen og gå fullt over på flaske, men for en lettelse når avgjørelsen endelig var tatt!:Heartred
 
Nei, var heller helsesøster som tvang på meg flaske med første og prøvde med andre.
 
Ble ikke fulltids flaskemamma selv, men er selv flaskebarn, og absolutt all respekt for flaskemammaer! Min mor var det tross alt 2 ganger :)

Dog engasjerer jeg meg i amming, ikke for å gi flaskemammer dårlig samvittighet, men for at flere mødre skal slippe å få oppleve slik som kronikkforfatteren at man føler mislykka/flau/sår over at det ikke gikk. Men heller at mødre skal få ordentlig veiledning og hjelp slik at de kan få ta et reelt valg (for mange hjelpere har ikke kunnskap nok! Jeg ble istedenfor utsatt for mye flaskepress og nada ammeveiledning fra helsestasjonen selv om jeg tydelig ville forsøke å amme og hverken jeg eller barnet led noen nød, de hadde bare ikke kunnskap nok). For til alle tider har vi alltid hatt mødre og barn hvor amming ikke går, før var alternativet at barnet sultet ihjel eller ble gitt hjemmelagde mystiske melkeerstatninger, om ikke de kunne få hjelp av ammer i nettverket (min mormor ammet opp nabogutten da moren hans aldri fikk melk, dette var på 40-50 tallet), i dag er heldigvis mulighetene flere, og det skal de fortsette å være!
 
Jeg syns at jeg får utrolig mye kommentarer på amming og jeg - og det er ikke som at alle er positive til det heller. Helsesøster er blant annet mot amming, så der får man ikke støtte hvis man sliter med noe.
 
Minste barnet vårt ble flaskebarn. Ingen stress med det. Ammet førstemann, og det funket bra.
Å gå over til flaske hos minsten var det lureste jeg hadde gjort, da jeg hadde gjentatte brystbetennelser, mye sår og smerter ved amming over tid. Det var en befrielse å gå over på flaske.

Ingen kommentarer rundt dette.
 
Har ikke kjente på det hos helsesøster eller familie og venner. Men her inne har jeg kjent på det.
 
Ja. Opplevde ammepress fra en bekjent og samfunnet generelt, her inne også.

Ingen press fra familie eller nære venner, hs eller lege.
 
Jeg tror det beste i de fleste tilfeller er å amme barnet sitt, og jeg tror de fleste mødre ønsker dette, men det er ikke alltid så lett å få til ammingen. Ammepoliti synes jeg virkelig ikke noe om. De er ufyselige mot mødre de ikke vet hva går igjennom.
 
Med eldste gikk vi over til MME rett før hun ble 5 måneder gammel. Når jeg satt og ga henne flaske på kafé kom det en litt eldre dame bort til meg og sa stakkars hun som ikke får pupp... jeg ble så paff så klarte ikke svare.

Fikk også kommentarer fra andre mammaer av typen «det er jo mye bedre for babyene med pupp og morsmelk (hjerter i øynene) og jeg får et såå godt bond med ungen min som nok aldri du får.. men du er sikkert en ok mamma for det altså...»

Sånne stikk.

For oss løste MME og flaske kolikk. Men i etterpåklokskapens lys hadde det kanskje fungert å klippe bakre tungebånd. Lillesøstera fikk det klippet da hun var 2 mnd, og amminga går helt nydelig nå når hun er 8 mnd! Men ikke helt sikker på om storesøster sitt tungebånd er stramt...
 
Jeg delammet og delflasket. Opplevde det som mer negativt at jeg feks ammet på offentlig plass enn at jeg også flasket barnet mitt :eek:
 
Eg er selv flaskebarn og mi ble også flaske barn. Fikk aldri igang melkeproduksjonen. Min mor ga flaske til alle oss 5 ungene. Så eg og ei søster, fikk flaskebarn.

Eg har ikke hørt noe negativt fra noen, ikke fra helsepersonell heller. Har bare måtte forklare meg om hvorfor eg ga flaske. Er så en selvfølge at man ammer føler eg.
 
Tror jeg følte/føler presset fra meg selv mest. Har ikke fått noe negativt denne gangen fra noen. Sist fikk jeg høre en del fra svigerfamilien men det får så bare være. De har hvertfall ikke sakt noe denne gangen:)
 
Ikke vært så mye ammepress egentlig. Litt i begynnelsen kanskje. Nå er jeg veldig for flaske da, så har ikke brydd meg noe om hva andre synes.
 
Jeg kjente også mest press fra meg selv, og skuffelsen var stor da jeg måtte trappe ned fra 3 mnd og slutte helt etter 4.
Har stort sett møtt aksept, men hadde en rar opplevelse.
En i barselgruppen min tilbød seg stadig å amme jenta mi for meg. Tror ikke det var vondt ment, men bare veldig rart syns jeg o_O
 
Jeg kjente også mest press fra meg selv, og skuffelsen var stor da jeg måtte trappe ned fra 3 mnd og slutte helt etter 4.
Har stort sett møtt aksept, men hadde en rar opplevelse.
En i barselgruppen min tilbød seg stadig å amme jenta mi for meg. Tror ikke det var vondt ment, men bare veldig rart syns jeg o_O

Hehe ja, greit å vite at mottakeren av hjelpen vil ha den! Jeg fikk morsmelk av ei venninne med overproduksjon når jeg sleit med å få igang egen produksjon (hun donerte allerede til sykehuset) og hadde ikke hatt problem med å bruke det, fikk bare aldri hentet det. Men å amme et annet barn hvor det var greit for moren hadde jeg faktisk ikke hatt problem med. Før var det jo veldig vanlig på barselavdelinger, at man byttet barn for å hjelpe ammingen, sugesvake barn fikk drikke av mødre som hadde nok til hele avdelingen, og sugesterke barn hjalp melkeproduksjonen igang hos mødre som sleit med ammingen. Egentlig ikke dumt, men alle involverte må være komfortable med det! Men kanskje man var det i større grad før? Ikke godt å si. Man måtte kanskje være det, da mme ikke fantes. En tidligere kollega av meg fortalte at hun var på nippet til å spørre hun som hun delte rom med på barsel kunne amme hennes sønn litt, hennes nyfødte var slapp og klarte ikke drikke effektivt, mens i andre enden av rommet kunne hun høre ivrig svelging, men hun turte ikke.
 
Back
Topp