Jeg var livredd for KS, og endte med AKS nå sist. Når jeg stod i det skjønte jeg det stod om livet til datteren min, og koblet helt ut mentalt. Bare gjorde som jeg fikk beskjed om og kom igjennom det. Det gikk utrolig fint, men er fortsatt veldig lei meg for at jeg ikke fikk det jeg anser som en fødsel.
Jeg ville ikke tatt KS frivillig selv etter å ha opplevd det, men det er nok fordi jeg har opplevd to vaginale fødsler som jeg opplevde som langt bedre for kroppen både på kort og lang sikt. Utover det var KS en nødvendighet her, som jeg er glad er en mulighet når man trenger det. Jeg er veldig takknemlig for at kroppen gikk inn i "overlevelsesmodus" istedenfor panikk når det først måtte gjøres!
Er selv hentet ut med keisersnitt, og mamma har alltid skrytt det opp i skyene. Hun fikk 4 barn. 3 vaginale og meg til slutt med PKS(seteleie). Hun derimot foretrakk KS.