6+5
Det er få ganger i livet jeg har vært så nervøs før, om noen gang. I natt våknet jeg ekstremt mange ganger. Jeg måtte tisse og jeg drømte. Jeg drømte at jeg var på timen og at alt gikk fint. Så våknet jeg og ble skuffet for at jeg fortsatt hadde ultralyden foran meg. Jo nærmere ultralyden jeg kom jo mer forberedte jeg meg på at det ikke kom til å gå veien. Jeg planla å ringe legen for henvisning videre, og vurderte om det var ok å sende melding til lederen min for å si ifra at jeg ikke kunne jobbe fordi det hadde gått galt igjen.
Vi kom veldig tidlig til timen. Jeg hadde på meg kjole sånn at det bare var en truse å ta av, og at jeg ikke skulle føle meg så naken. Samboeren min var med. Jeg kjenner alle piggene gå ut når jeg er hos gynokolog, og når jeg snakker om abortene. Jeg lå og irriterte meg over at legen var veldig på at progesteron ikke gjør noen ting, og var klar for å nevne flere artikler jeg har lest, blant annet fra FHI, som sier noe annet, men så peker legen på skjermen, "her er det", sier han. Så setter han på lyd og vi hører en nydelig lyd av et bankende hjerte. Herregud som jeg gråt. Samboeren min gråt. Og jeg kan ikke tro at jeg er så heldig. Det gikk faktisk bra! Det er et hjerte som banker i magen min nå. Hvor fantastisk er ikke det. Det så sikkert ut som vi hadde fått dårlige nyheter da vi gikk ut av kontoret, for jeg gråt, og gråt, og gråt. Den lettelsen jeg følte på, og fortsatt føler, er helt ubeskrivelig. Virkelig.
Jeg ble satt til 6+3, men de to dagene bryr jeg meg ikke noe særlig om. Jeg vet at det er så lite nå, at bare litt feilmåling utgjør flere dager. I tillegg kan det jo godt hende jeg hadde eggløsning dagen etter jeg regnet det, eller at cellene «møttes» litt senere. Det viktige var at alt av vekst korrelerte perfekt med hverandre. Det sa gynekologen er et veldig godt tegn, og prognosene er mye bedre for de som har slik vekst der alt samsvarer. Jeg fikk målene, men ikke hvor mange hjerteslag i minuttet. Det var ikke noe han målte så tidlig sa han. Jeg er så lettet nå, og vil ikke begynne å overtenke mål, så har ikke lyst til å skrive de nå. Sikkert like greit at han ikke målte hjerteslag i minuttet heller, for det hadde sikkert gitt meg mer å overtenke. Men fy søren, nå har jeg troen på at dette skal gå bra! Oddsen er veldig stor for at jeg faktisk blir mamma i januar
Lagt ved et lite bilde av blobben
PS. Holder meg fortsatt til egen telling ut i fra eggløsning når jeg regner antall uker.
Og igjen: tusen takk for at dere er så fantastiske og heier og har tenkt på meg. Jeg har gledet meg til å oppdatere her og dele med dere. Det er jo veldig gøy å kunne dele så gode nyheter! Jeg er så takknemlig for det fellesskapet som er her inne
Vis vedlegget 382419
. Dette fortjener du
Skjønner veldig godt at du gleder deg! Er helt sikker på at det kommer til å bli en veldig positiv opplevelse
6+6
Dårlig kombinasjon å være så sliten og tiltaksløs at man ikke orker å rydde det samme dag, men også uggen. Det er sikkert kvalmende for noen fra før av å rydde i gammel mat, men etter mange år i oppvask på div kjøkken som student er jeg ganske «robust» på det der. Men nå brakk jeg meg helt sykt mange ganger, ble skikkelig kvalm! Kastet ikke opp, men det må ha vært like før. Føler uggenheten/kvalmen har økt på nå, og det gjør meg bare så glad! Veldig takknemlig for at jeg har hjemmekontor så mye jeg vil fremover -deilig å kunne legge seg ned litt når formen blir dårlig.
Det er kjipt syntes jeg, men det er på grunn av jobb, så han må bare. Heldigvis bor jo mamma nærme, så om formen blir dårlig vet jeg hun kan hjelpe meg med det meste.