Vi sliter med det samme å har gjort det lenge lenge.. Har prøvd ganske mye, men aldri gått inn for å prøve en metode i mange dager i strekk, så jeg kan ikke uttale meg om det. MEN, vi har prøvd å la han være iro å grine litt.. For jeg hører så godt at det er trass, å det er fordi jeg kjenner barnet mitt! Det hjelper engang iblant. Selvfølgelig lar jeg ikke gutten min ligge alene å gråte sårt i lengre tid alene uten å gå inn. Vi sørger bestandig for at han vet at vi er her, å aldri kommer til å forlate han. Nå er han 2,5 år snart.
Man blir desperat når det er et problem som ikke blir bedre.. Det sliter både for ungen å foreldrene. Man må prøve det man føler er det beste for barnet å seg selv, å ingen kan komme å si til deg at du gjør noe feil eller skader barnet ditt på noen måter! Ikke hør på bedreviteren her inne ivertfall! Du gjør det du føler er best for dere, å det er som regel da det funker også! [:)]