Felles skravle 2015

Det er sant, men da har vært i bakhodet mitt siden vi begynte å prøve

Mens jeg derimot ikke tenkte tanken før.... vel, muligens da jeg fikk barn nnr to og oppdaget at ikke alle griner så mye...
 
Det er sant, men da har vært i bakhodet mitt siden vi begynte å prøve

Hihi.. Så rart at det er så forskjellig hva vi er redd for.

Jeg har vært redd for å miste og redd for medfødte sykdommer/funksjonhemminger.

Aldri vært redd for kolikk, fordi det er så kortvarig. Jeg forstår at det er grusomt mens det står på, og kjenner jo flere som har hatt kolikk-barn så jeg har sett hva det gjør med dem i den perioden, men det er jo omtrent "glemt" 6 måneder senere.
 
Så kjekt. Jeg ble kjempetrøtt, men det var veldig deilig, for de timene jeg sov med tom mage så hadde jeg det jo bra. :p
Huff, føler meg så heldig i forhold til alle andre. Jeg har ømme bryst, luft i magen og murringer. Små trøtt innimellom.
 
Det begynner sånn etter 4-6 uker, normalt sett, og går over rundt tre mnd alder.

Synes fortsatt veldig synd på deg som følte deg som en dårlig mor.
 
Huff, føler meg så heldig i forhold til alle andre. Jeg har ømme bryst, luft i magen og murringer. Små trøtt innimellom.

Da kan du jo bare nyte det. :)
 
Jeg innså/akseptert ikke at eldste hadde kolikk før det var over jeg, så jeg vet egentlig ikke noe om det i det hele tatt

Bare ganske mye om det å være mamma til en unge som griner og griner, og det å føle seg som verdens dårligste mor, for alle unger griner da vel, så hvorfor takler jeg ikke dette?
Det må være en ekkel følelse å ha :/
 
Hihi.. Så rart at det er så forskjellig hva vi er redd for.

Jeg har vært redd for å miste og redd for medfødte sykdommer/funksjonhemminger.

Aldri vært redd for kolikk, fordi det er så kortvarig. Jeg forstår at det er grusomt mens det står på, og kjenner jo flere som har hatt kolikk-barn så jeg har sett hva det gjør med dem i den perioden, men det er jo omtrent "glemt" 6 måneder senere.

Jeg har vel bare vært naiv. happy-go-lucky jeg... bli gravid er ikke lett, men deretter... straka vegen til baby.

At han skreik mye. Var tørr, fikk litt eksem, fikk astma, allergi, briller.... det bare er sånn

Hun skreik ikke. Hun fikk RS før hun var ei uke, hun var syk den første mnd. Og deretter rolig. sov lite, men alt vel. Litt eksem, men det er alt så langt.

Og vi prøver igjen.
 
Hihi.. Så rart at det er så forskjellig hva vi er redd for.

Jeg har vært redd for å miste og redd for medfødte sykdommer/funksjonhemminger.

Aldri vært redd for kolikk, fordi det er så kortvarig. Jeg forstår at det er grusomt mens det står på, og kjenner jo flere som har hatt kolikk-barn så jeg har sett hva det gjør med dem i den perioden, men det er jo omtrent "glemt" 6 måneder senere.
Jeg er jo redd for å miste, men det vil jeg ikke tenke på eller jeg nekter meg å tenke det.
Jeg er livredd sykdommer/funksjonshemninger så jeg har vurdert å dra til Danmark for å sjekke. Mannen lar meg ikke dra. sjangen er jo egentlig liten.
Det jeg er redd med kolikken er at jeg ikke takler all griningen :( har jo heldigvis en mann som kan bistå meg.
 
Synes fortsatt veldig synd på deg som følte deg som en dårlig mor.

kombiner "vet jo ikke hvordan det er å ha baby" med "egentlig ikke noe sosialt nettverk" og "i utgagspuktet dårlig selvtillit"... ikke en gog kombo med kolikk.

Hadde ikke min mor bodd så langt unna, hadde hun jo oppdaget det mye før hun gjorde. Og kunne fortalt meg at det ikke var jeg som var unormalt dårlig på å takle gråt, men barnet som gråt unormalt mye...
 
Jeg har vel bare vært naiv. happy-go-lucky jeg... bli gravid er ikke lett, men deretter... straka vegen til baby.

At han skreik mye. Var tørr, fikk litt eksem, fikk astma, allergi, briller.... det bare er sånn

Hun skreik ikke. Hun fikk RS før hun var ei uke, hun var syk den første mnd. Og deretter rolig. sov lite, men alt vel. Litt eksem, men det er alt så langt.

Og vi prøver igjen.

Tja. Jeg var egentlig naiv før vi begynte. Det var vel kanskje etter andre kjemiske (da jeg skjønte at det var kjemiske) at jeg begynte å tenke mer.

Men er ikke redd for kolikk eller noe som helst annet etter fødsel enda nå heller. Bare redd for å miste eller ikke få frisk baby. At vi bare kan lage syke spirer. Det er nok egentlig nytt ja.
 
Jeg er jo redd for å miste, men det vil jeg ikke tenke på eller jeg nekter meg å tenke det.
Jeg er livredd sykdommer/funksjonshemninger så jeg har vurdert å dra til Danmark for å sjekke. Mannen lar meg ikke dra. sjangen er jo egentlig liten.
Det jeg er redd med kolikken er at jeg ikke takler all griningen :( har jo heldigvis en mann som kan bistå meg.

Man takler det. Man må jo bare. Det går over.
 
Jeg er jo redd for å miste, men det vil jeg ikke tenke på eller jeg nekter meg å tenke det.
Jeg er livredd sykdommer/funksjonshemninger så jeg har vurdert å dra til Danmark for å sjekke. Mannen lar meg ikke dra. sjangen er jo egentlig liten.
Det jeg er redd med kolikken er at jeg ikke takler all griningen :( har jo heldigvis en mann som kan bistå meg.

Oj. Ja, da burde du ikke tenke på det, for da er du reddere enn meg. Jeg tenker jo mer at jeg er redd for å miste siden jeg har opplevd det flere ganger, og det med syk baby er mer sånn: "Tenk om den kommer ut og noe er alvorlig galt?" Altså, jeg har ikke tenkt tanken på å sjekke noe på forhånd, jeg hadde jo ikke tenkt til å dra på tidlig UL sist i det hele tatt. Haha.. Så jeg er vel ganske avslappet og naiv fortsatt ja. Til en viss grad. :p
 
kombiner "vet jo ikke hvordan det er å ha baby" med "egentlig ikke noe sosialt nettverk" og "i utgagspuktet dårlig selvtillit"... ikke en gog kombo med kolikk.

Hadde ikke min mor bodd så langt unna, hadde hun jo oppdaget det mye før hun gjorde. Og kunne fortalt meg at det ikke var jeg som var unormalt dårlig på å takle gråt, men barnet som gråt unormalt mye...

Huff. Skulle virkelig ønske noen sa det til deg tidligere.
 
Back
Topp