Feil å ikke amme?

[Missy95]

Hei
Jeg har tenkt mye som deg, TS. Dette blir min første, men jeg føler allerede nå at det føles «feil» for meg å amme. Tok opp dette tidlig med jordmor. Hun var veldig forståelsesfull. Jeg har ikke helt bestemt meg, men kjenner at det å amme ikke er helt for meg. Selv om det føles utrolig egoistisk å tenke slik. Jeg er redd for at det vil gå ut over mammingen, noe jeg ikke ønsker. Likevel kan det hende tankegangen snur hos meg når den lille blir født, selv om det har føltes feil fra tidlig i graviditeten.

Så bra at jordmor virket forståelsesfull! Det hjelper veldig mye det å bare bli hørt. Jeg føler vel egentlig veldig mye på det som Ctrl skrev, dette med ammepress. Så jeg tror jeg skal ta det opp på neste møte med jordmor. Kanskje det hjelper å snakke helt ut om det, og forklare henne hvordan forhold jeg har til det, tanker rundt det og at det i hvert fall ikke vil bli lettere av å føle at jeg blir presset til det. For min del blir jeg ofte mer negativ, stressa og usikker når jeg blir presset til ting jeg ikke ønsker å gjøre.

 

[Barnehagelæreren]

Sniker litt jeg, også.

Jeg forstår veldig godt hvordan du tenker! Med storesøster amma vi «bare» i to mnd. Det var to heftige måneder, med gråt og frustrasjon, lite vektoppgang, amming og pumping hele døgnet rundt, brystbetennelse, evig i kontakt ned med ammehjelpere (for dette skulle jeg klare) og en enorm følelse av ammepress (som ingen hadde pressa på meg, men det kom fra eget hode). Helsesøster satte til slutt ned foten hos meg, da hun fryktet jeg var på tur inn i en eller annen form for depresjon.
Jeg følte meg mislykka da jeg begynte å gi mme, men så jo at jenta mi ble mer tilfreds - og ting gikk seg bedre til. Jeg skulle på død og liv amme, og det gikk på bekostning av alt annet..

Jeg har snakket med min jordmor om dette, og hun er så utrolig forståelsesfull. Hun er også ammeveileder og virker kjempeflink i det hun gjør og kan. Så hun lurte på hva jeg tenkte om dette denne gang. «Såklart vil jeg prøve igjen» var mine førte ord - MED FORBEHOLD om at det går greit ganske fort, for jeg vil ikke starte barseltiden som sist Men det hadde vært veldig fint å få det til.. Og som hun sa «det gagner ingen å ha en utslitt mor med depresjon» også har hun også sagt til meg at «jeg må være stolt over alt jeg klarer å gi. Om det er de første dagene, to uker, to måneder eller to år - alt er kjempebra». Så synes det er veldig fint at hun er så forståelsesfull. Hun sa også at jeg fra start av kan kjøpe inn noen flasker og mme for å ha i hus også, at det vil være en trygghet å ha det hjemme hvis det skulle være behov for det ganske fort. Eller som tillegg.

Mamming før amming, absolutt - ingen tvil! men også fint å gi det et forsøk til, det kan jo faktisk gå på skinner denne gang. Vet ikke før en har prøvd.

 

[Missy95]

Sniker litt jeg, også.

Jeg forstår veldig godt hvordan du tenker! Med storesøster amma vi «bare» i to mnd. Det var to heftige måneder, med gråt og frustrasjon, lite vektoppgang, amming og pumping hele døgnet rundt, brystbetennelse, evig i kontakt ned med ammehjelpere (for dette skulle jeg klare) og en enorm følelse av ammepress (som ingen hadde pressa på meg, men det kom fra eget hode). Helsesøster satte til slutt ned foten hos meg, da hun fryktet jeg var på tur inn i en eller annen form for depresjon.
Jeg følte meg mislykka da jeg begynte å gi mme, men så jo at jenta mi ble mer tilfreds - og ting gikk seg bedre til. Jeg skulle på død og liv amme, og det gikk på bekostning av alt annet..

Jeg har snakket med min jordmor om dette, og hun er så utrolig forståelsesfull. Hun er også ammeveileder og virker kjempeflink i det hun gjør og kan. Så hun lurte på hva jeg tenkte om dette denne gang. «Såklart vil jeg prøve igjen» var mine førte ord - MED FORBEHOLD om at det går greit ganske fort, for jeg vil ikke starte barseltiden som sist Men det hadde vært veldig fint å få det til.. Og som hun sa «det gagner ingen å ha en utslitt mor med depresjon» også har hun også sagt til meg at «jeg må være stolt over alt jeg klarer å gi. Om det er de første dagene, to uker, to måneder eller to år - alt er kjempebra». Så synes det er veldig fint at hun er så forståelsesfull. Hun sa også at jeg fra start av kan kjøpe inn noen flasker og mme for å ha i hus også, at det vil være en trygghet å ha det hjemme hvis det skulle være behov for det ganske fort. Eller som tillegg.

Mamming før amming, absolutt - ingen tvil! men også fint å gi det et forsøk til, det kan jo faktisk gå på skinner denne gang. Vet ikke før en har prøvd.

Så bra hun var forståelsesfull. Håper det bare var en reaksjon hos jordmor, og at det var litt sånn at ting gikk på autopilot. For hvis hun de neste møtene jobber aktivt for at jeg skal gjøre det og ikke lytter på hva jeg sier, vil det ikke bli noe hyggelig start det heller.

 

[Barnehagelæreren]

Så bra hun var forståelsesfull. Håper det bare var en reaksjon hos jordmor, og at det var litt sånn at ting gikk på autopilot. For hvis hun de neste møtene jobber aktivt for at jeg skal gjøre det og ikke lytter på hva jeg sier, vil det ikke bli noe hyggelig start det heller.

Håper det for din del jeg også! Selv om jordmor ønsker helst at du skal amme, så handler det om å se det helhetlige bilde, og inneha forståelse og anerkjennelse for at vi er alle ulike, med ulike forutsetninger, ressurser og behov

 

[Neya]

Hei.

Jeg hadde samme opplevelsen som deg. Prøvde med førstefødte og ville gjerne få det til. Men smerte og tunge stunder ødela for kosen og idyllen. Brystbetennelse og feber var slettes ikke koselig når man bare vil nyte tiden med nyfødt baby og samtidig skal komme seg litt selv. Jeg ble møtt med en nedlatende holdning da jordmoren var hjemme hos oss og hun forsto rett og slett ikke hvorfor jeg hadde sluttet med ammingen. Da følte jeg at jeg hadde gjort verdens verste ting mot jenta mi. 1,5 år etterpå kommet jente nr 2. Prøvde en liten stund på sykehuset. Var der en liten stund og jordmoren som var der for å hjelpe meg da så hvor nedbrutt jeg var og at jeg hadde vanvittig vondt. Hun sa til meg at amming ikke skal gjennomføres på død og liv. Man får friske barn av å fostre de opp på mme også. Jeg er henne evig takknemlig. Hun fikk meg til å føle at dette ikke var noe nederlag og jeg dro fra sykehuset med et smil om at dette kom til å gå veldig bra. Hun var egentlig i den aldersgruppen som aller helst BARE skulle anbefalt amming. Så feil kan man ta. Jentene mine har vært veldig lite syke. Så en kan ikke komme å si at barn oppfostret på puppen holder seg mer frisk enn andre barn i hvert fall.

Du skal gjøre det som du føler er riktig selv om du kanskje skal se det an og kanskje går det veldig bra denne gangen. Det er jo som flere her sier, at du er erfaringer rikere og du vet i hvert fall hva du skal kjenne etter om ammingen ikke fungerer.
Jeg kommer også til å prøve å få i gang ammingen denne gangen. Skal sies at det er 13 og 11 år siden jeg prøvde forrige gang og jeg går inn med friskt mot på å skulle få det til denne gangen, men jeg gjør det ikke for en hver pris. Det viktigste er å kose seg og nyte tiden. Og jeg er enig. Mamming er det aller viktigste Jeg ønsker deg masse lykke til. Amming eller ikke. Jeg tenker vi gir det et forsøk jeg. Eller hva? Vi kan jo prøve å støtte hverandre vi som vet at vi kanskje kommer til å slite?

 

[Missy95]

Hei.

Jeg hadde samme opplevelsen som deg. Prøvde med førstefødte og ville gjerne få det til. Men smerte og tunge stunder ødela for kosen og idyllen. Brystbetennelse og feber var slettes ikke koselig når man bare vil nyte tiden med nyfødt baby og samtidig skal komme seg litt selv. Jeg ble møtt med en nedlatende holdning da jordmoren var hjemme hos oss og hun forsto rett og slett ikke hvorfor jeg hadde sluttet med ammingen. Da følte jeg at jeg hadde gjort verdens verste ting mot jenta mi. 1,5 år etterpå kommet jente nr 2. Prøvde en liten stund på sykehuset. Var der en liten stund og jordmoren som var der for å hjelpe meg da så hvor nedbrutt jeg var og at jeg hadde vanvittig vondt. Hun sa til meg at amming ikke skal gjennomføres på død og liv. Man får friske barn av å fostre de opp på mme også. Jeg er henne evig takknemlig. Hun fikk meg til å føle at dette ikke var noe nederlag og jeg dro fra sykehuset med et smil om at dette kom til å gå veldig bra. Hun var egentlig i den aldersgruppen som aller helst BARE skulle anbefalt amming. Så feil kan man ta. Jentene mine har vært veldig lite syke. Så en kan ikke komme å si at barn oppfostret på puppen holder seg mer frisk enn andre barn i hvert fall.

Du skal gjøre det som du føler er riktig selv om du kanskje skal se det an og kanskje går det veldig bra denne gangen. Det er jo som flere her sier, at du er erfaringer rikere og du vet i hvert fall hva du skal kjenne etter om ammingen ikke fungerer.
Jeg kommer også til å prøve å få i gang ammingen denne gangen. Skal sies at det er 13 og 11 år siden jeg prøvde forrige gang og jeg går inn med friskt mot på å skulle få det til denne gangen, men jeg gjør det ikke for en hver pris. Det viktigste er å kose seg og nyte tiden. Og jeg er enig. Mamming er det aller viktigste Jeg ønsker deg masse lykke til. Amming eller ikke. Jeg tenker vi gir det et forsøk jeg. Eller hva? Vi kan jo prøve å støtte hverandre vi som vet at vi kanskje kommer til å slite?

Ja, kanskje det. Er alltid godt å ha noen som sitter i samme situasjon og som forstår det på et annet nivå enn de som «bare» hører om det

 

[Happymom]

Hei
Jeg har tenkt mye som deg, TS. Dette blir min første, men jeg føler allerede nå at det føles «feil» for meg å amme. Tok opp dette tidlig med jordmor. Hun var veldig forståelsesfull. Jeg har ikke helt bestemt meg, men kjenner at det å amme ikke er helt for meg. Selv om det føles utrolig egoistisk å tenke slik. Jeg er redd for at det vil gå ut over mammingen, noe jeg ikke ønsker. Likevel kan det hende tankegangen snur hos meg når den lille blir født, selv om det har føltes feil fra tidlig i graviditeten.

jeg har ei venninne som ikke ville amme, hun syns det var skikkelig ekkelt! Men så kom babyen, og det ble helt naturlig for henne å gi sønnen brystet når han var helt fersk og lå der og leita etter det. Så ting kan snu

 

[Ctrl]

Ammepress var et veldig fint ord på det! Det er jo nesten sånn det føles. Jeg synes særlig den biten med at man alltid må unnskylde seg eller forklare seg for hvorfor man velger det. Går ofte greit når man er på besøk med venner osv, men opplevde at familie reagerte på det med første. Heldigvis så godtok alle utenom svigermor hva vi sa, så var liksom «bare» svigermor vi til slutt måtte be holde munn. Det er jo veldig sårt å ikke få til amming av den ene eller andre årsaken siden man hele tiden får inn at dette er det beste og noen ganger at det er det eneste riktige (selv om jeg skjønner alle argumenter og skjønner fordelene osv). Håper det blir bedre denne gangen. Snakket litt med mannen om det i går kveld, og han sa at det var opp til meg og han ville støtte meg uansett valg og han tok gjerne kampen med svigermor igjen hvis han måtte. Så det er litt deilig å vite at jeg har støtte derfra

Forstår deg veldig godt! Alle vet jo at amming er det beste, men mange legger seg opp i andres valg på et ganske drøyt nivå. De har ingen ting de skulle sagt. Bare det at man har så dårlig samvittighet for å vurdere å ikke amme sier litt om ammepresset. Barnet får det helt fint uansett, og godt å høre at mannen din støtter deg

Er litt lei av å høre at «ja, men du må bare komme det gjennom de to ukene», eller «det blir bedre/verdt det», «du må i det minste prøve» osv.

 

[Ctrl]

Legen min spurte meg om jeg ønsket å amme. Jeg sa nei, og legen bare: «okei». God som gull

 

[Missy95]

Forstår deg veldig godt! Alle vet jo at amming er det beste, men mange legger seg opp i andres valg på et ganske drøyt nivå. De har ingen ting de skulle sagt. Bare det at man har så dårlig samvittighet for å vurdere å ikke amme sier litt om ammepresset. Barnet får det helt fint uansett, og godt å høre at mannen din støtter deg

Er litt lei av å høre at «ja, men du må bare komme det gjennom de to ukene», eller «det blir bedre/verdt det», «du må i det minste prøve» osv.

Enig, sånne kommentarer bidrar også til mer usikkerhet selv om de er ment godt. Men samtidig skjønner jeg hvorfor kommentarene kommer!

 

[Missy95]

Legen min spurte meg om jeg ønsket å amme. Jeg sa nei, og legen bare: «okei». God som gull

Fantastisk! Regner med at legen min ikke kommer til å spørre, hun har nok å holde styr med plutselig økende blodtrykk og ekstrem svangerskapskvalme

 

[Kelsey]

Sniker. En venninne ammet første en liten stund, men mistrivdes med det hele veien. Gikk over til MME og stortrives med det både hun og pappan. Med nr 2 gav hun beskjed at hun ikke skulle amme, og fikk derfor tablett for å stoppe melken rett etter fødsel. Hun fikk aldri noen negative kommentarer fra helsepersonell da hun sa fra om valget sitt, det eneste de spurte om var om hun ønsket medisinsk hjelp til å stoppe melken. Sånn syns jeg det også skal være!

Jeg kommer høyst sannsynlig ikke til å amme jeg heller. Dette bør være en hver kvinnes valg.

 

[Missy95]

Sniker. En venninne ammet første en liten stund, men mistrivdes med det hele veien. Gikk over til MME og stortrives med det både hun og pappan. Med nr 2 gav hun beskjed at hun ikke skulle amme, og fikk derfor tablett for å stoppe melken rett etter fødsel. Hun fikk aldri noen negative kommentarer fra helsepersonell da hun sa fra om valget sitt, det eneste de spurte om var om hun ønsket medisinsk hjelp til å stoppe melken. Sånn syns jeg det også skal være!

Jeg kommer høyst sannsynlig ikke til å amme jeg heller. Dette bør være en hver kvinnes valg.

Oi, finnes det tabletter for sånt også? Hadde sett for meg at hvis man velger å ikke amme må man bare la det «tørke ut» på en naturlig måte jeg.

 

[Kelsey]

Oi, finnes det tabletter for sånt også? Hadde sett for meg at hvis man velger å ikke amme må man bare la det «tørke ut» på en naturlig måte jeg.

Ja Dostinex stopper melk og gis ved to tabletter når man ønsker å stoppe melken etter fødsel (innen 24 timer). Mulig det finnes andre tabletter også, men dette er den hun fikk. Behandlingsforløpet er anderledes dersom de tas etter at ammingen allerede har kommet i gang.

Ønsker å legge til: Dette er ditt valg og du må ikke føle deg presset til å amme. MME er et fullgodt alternativ og ikke noe man skal ha dårlig samvittighet for å gi!

 

[blomsterpiken]

Takk, den skal jeg sjekke ut! Vi falt helt for Dr. Brown sist, og tok vel vare på flaskene. Så må vel snart ta det frem og gå igjennom for å se hva som kan brukes og hva vi må kjøpe inn

Her bruker jeg også Dr Brown flasker helt genialt med den delen som gjør at barnet får i seg mindre luft !!

 

[Missy95]

Ja Dostinex stopper melk og gis ved to tabletter når man ønsker å stoppe melken etter fødsel (innen 24 timer). Mulig det finnes andre tabletter også, men dette er den hun fikk. Behandlingsforløpet er anderledes dersom de tas etter at ammingen allerede har kommet i gang.

Ønsker å legge til: Dette er ditt valg og du må ikke føle deg presset til å amme. MME er et fullgodt alternativ og ikke noe man skal ha dårlig samvittighet for å gi!

Godt å vite at man faktisk har et alternativ. Da kan jeg snakke med jordmor om dette også. Mme funket helt bra med storebror. Føler at hvis jeg ikke skal amme så blir det mer tungvint å sitte å pumpe også.

 

[Missy95]

Her bruker jeg også Dr Brown flasker helt genialt med den delen som gjør at barnet får i seg mindre luft !!

Ja, vi synes også den er genial. Merket stor forskjell når vi brukte den og andre typer. Virket også som om baby likte de flaskene bedre enn de andre.