Feil å ikke amme?

[Tiriltoppen]

Mamming er viktigere enn amming - men når det er sagt så er ammingen verdt å gi et nytt forsøk. Nå er du mer erfaren på hva som ikke fungerer, og kan be om hjelp tidligere. Morsmelkerstatning er et godt alternativ når morsmelk ikke er et alternativ, men næringsinnholdet kan dessverre ikke en gang sammenlignes. Når ammingen fungerer så er det super enkelt og et mye bedre alternativ enn flaskebarn, men det SKAL ikke gå ut over mammingen. Jeg ville anbefalt å gitt det et nytt forsøk - dette er jo et nytt barn og vil mest sannsynlig være helt annerledes enn nr 1 - men samtidig ha lav terskel for å kaste inn håndkleet om du ser at det ikke fungerer <3

Såå enig i dette! Mamming før amming, virkelig men alle fordelene med amming er verdt et nytt forsøk. Heller ha lavere terskel for å gi seg

 

[Tiriltoppen]

men nå svarer du jo av helt andre grunner, kjære deg! Hvis du syns det er EKKELT, så er det vel ikke noe å stresse over... jeg svarte mer ut av problematikken med å få det til. For det er helt naturlig at det er vondt i begynnelsen. Plutselig skal noen spise av puppene dine men hvis du syns det er ekkelt, så må du bare legge alt fra deg. La det prelle av deg! Og jeg hadde heller bare sagt at du skulle amme da, for å slippe maset. Så sier du bare nei takk på sykehuset.
hos meg har de aldri spurt hvor mye de har spist. Det var nytt for meg. Det har alltid holdt med veiing på kontrollene etter fødsel... reiste hjem 10 timer etter fødsel

Samme her. Har aldri opplevd at jeg måtte vite hvor mye ho hadde fått i seg, men visste jo forskjell på om ho var fornøyd eller misfornøyd

 

[Happymom]

Huff da, slike problemer møtte ikke vi på. Var kun det at han ikke fikk nok mat, uten å selv gi noen tegn til det. Da vi ble lagt inn for å sjekke hva det var, la også legen frem dette som at jeg var skylden i at gutten ikke fikk noe mat og at jeg nærmest sultet ungen med vilje.

legen me

Kommer på flere grunner når jeg tenker over det, så rekker jo ikke skrive ned, beklager
Håper vi kan reise hjem kjapt også, men mener å ha lest noe om at de helst ville at alle skulle være der i minimum to dager til alle tester var overstått

Håper dere får reise fort hjem! Med første måtte jeg være i 3 dager pga alvorlig svangerskapsforgiftning, også mistet jeg så mye blod at jeg måtte ha blodoverføring etterpå. Med neste gikk det så fint at det var bare å sove noen timer, så fikk vi reise hjem

 

[Missy95]

legen me


Håper dere får reise fort hjem! Med første måtte jeg være i 3 dager pga alvorlig svangerskapsforgiftning, også mistet jeg så mye blod at jeg måtte ha blodoverføring etterpå. Med neste gikk det så fint at det var bare å sove noen timer, så fikk vi reise hjem

Håper også vi kommer raskt hjem! Så mye bedre å være hjemme i kjente omgivelser. Men skjønner godt hvis sykehusene sier man nå må være der til alle tester er tatt osv, med tanke på eventuell smitte. Hadde preklampsi sist, så mulig det og lav fødselsvekt på baby gjorde at vi måtte være der i 4 dager. Drømmen er å komme hjem fort og hjem til en spent storebror denne gangen

 

[Missy95]

Samme her. Har aldri opplevd at jeg måtte vite hvor mye ho hadde fått i seg, men visste jo forskjell på om ho var fornøyd eller misfornøyd

Med forrige var det ingen tegn til om han var fornøyd eller misfornøyd med mengden mat, så det var jo litt av problemet. Fant det kun ut fordi han plutselig sluttet å gå opp i vekt. Men heldigvis var det ikke noe verre enn at han tok flaske med en gang da!

 

[Tiriltoppen]

Med forrige var det ingen tegn til om han var fornøyd eller misfornøyd med mengden mat, så det var jo litt av problemet. Fant det kun ut fordi han plutselig sluttet å gå opp i vekt. Men heldigvis var det ikke noe verre enn at han tok flaske med en gang da!

Er jo heldigvis god oppfølging på helsestasjonen med veiing som åpen veiedag osv. Ville virkelig ikke latt det stoppe meg. Er altfor mange fordeler ny baby, nye muligheter tenker jeg

 

[Missy95]

Er jo heldigvis god oppfølging på helsestasjonen med veiing som åpen veiedag osv. Ville virkelig ikke latt det stoppe meg. Er altfor mange fordeler ny baby, nye muligheter tenker jeg

På vår helsestasjon er åpen veiedag stengt pga korona nå, men håper det åpner igjen til fødsel. For det er et godt tilbud!

 

[Tiriltoppen]

På vår helsestasjon er åpen veiedag stengt pga korona nå, men håper det åpner igjen til fødsel. For det er et godt tilbud!

Det er da ingen grunn til å bekymre seg for det enda hvertfall uansett får du garantert god nok oppfølging om du er oppriktig bekymra for om barnet ditt får nok mat eller ikke

 

[Mona-B]

Hei.

Hadde en rask samtale med jordmor på telefonen nå, hvor hun på slutten av samtalen spør om jeg har tenkt på dette med amming.

Jeg svarer da, som sant er, at jeg egentlig ikke har lyst til å amme og egentlig hadde slått meg til ro med å ikke gjøre det. Med eldstemann fikk vi aldri til å amme, han var ikke sterk nok til å suge ordentlig, jeg følte meg ukomfortabel osv. Vi holdt vel på 1-1,5 mnd før en sykepleier sa til meg at det ikke var noen skam å gi seg, og at det kom til å gå like fint med flaske og mme.

Når jeg svarte dette hørte jeg at jordmor ble litt satt ut, og hun begynte å snakke om ammehjelp, kurs, fordeler for mor og barn osv osv. Følte hun da ikke hørte eller aksepterte at jeg egentlig hadde tatt et valg, og hun gjorde sånn at jeg nå tviler på meg selv.

Er det virkelig så feil å gå utifra at man vil ha er flaske barn siden det gikk så til helvete sist? Ønsker ikke å være så ukomfortabel og stressa slik jeg var sist pga den ammingen

Nei, dette er noe du bestemmer selv og hva du føler deg komfertabel med!

Jeg slet sist da jeg ikke hadde mye melk, og hun diet fort i 1 t uten å bli mett. Jeg kommer til å gi meg om det blir likt denne gang

 

[blomsterpiken]

Hei.

Hadde en rask samtale med jordmor på telefonen nå, hvor hun på slutten av samtalen spør om jeg har tenkt på dette med amming.

Jeg svarer da, som sant er, at jeg egentlig ikke har lyst til å amme og egentlig hadde slått meg til ro med å ikke gjøre det. Med eldstemann fikk vi aldri til å amme, han var ikke sterk nok til å suge ordentlig, jeg følte meg ukomfortabel osv. Vi holdt vel på 1-1,5 mnd før en sykepleier sa til meg at det ikke var noen skam å gi seg, og at det kom til å gå like fint med flaske og mme.

Når jeg svarte dette hørte jeg at jordmor ble litt satt ut, og hun begynte å snakke om ammehjelp, kurs, fordeler for mor og barn osv osv. Følte hun da ikke hørte eller aksepterte at jeg egentlig hadde tatt et valg, og hun gjorde sånn at jeg nå tviler på meg selv.

Er det virkelig så feil å gå utifra at man vil ha er flaske barn siden det gikk så til helvete sist? Ønsker ikke å være så ukomfortabel og stressa slik jeg var sist pga den ammingen

Kjenner meg veldig igjen <3 Har prøvd å amme med de 3 første, og måtte slutte tidlig med alle pga lite melk (og jeg prøvde virkelig). Så denne gangen har jeg slått meg til ro med at sistemann blir et flaskebarn. Alle de tre andre er like sunne som andre barn som er blitt ammet og man er like god mor selv om man ikke kan (eller ikke ønsker) å amme

 

[Sunnyside]

Jeg skjønner deg så godt, Missy! Jeg ble med førstemann innlagt på nytt med 5 dager gammel baby som hadde gått ned 500 gr. Han tok pupp som en helt og vi hadde ingen problemer, bortsett fra det ene, veldig store: Jeg produserte utrolig lite melk. Jeg opplevde som de fleste andre at etter noen dager rant det melk så fort baby begynte å die, men det var liksom alt som var. Så var det stopp.

Jeg prøvde å pumpe opp produksjonen, men måtte gi meg etter noen uker da jeg enda satt med 20 ml per pumping... Tok det forferdelig tungt, og slet i månedsvis med en følelse av å ikke strekke til og å være udugelig som mor. Hva er vitsen med å kunne få barn hvis du ikke kan mate dem, liksom?

Sakte men sikkert har jeg vent meg til at sånn er det bare, og at nr 2 blir nok også flaskebarn. Jeg skal prøve å amme, og vil strekke meg langt, men skal ikke bli like skuffet hvis det ikke går. Håpet er at produksjonen skal ha tatt seg opp etter dette svangerskapet, noe som kan skje, men jeg har mine tvil.

Jeg syns også det er viktig å fokusere på fordelene med å ikke bare amme! Mer frihet til mor, tettere bånd mellom far og barn osv. Min samboer sa faktisk en gang: Jeg er glad vi har et flaskebarn. Han elsket de stundene med flaske og baby, og syns det var så fint for min del at jeg kunne tillate meg å være borte noen timer. Også mye lettere når mor begynner på jobb igjen! Min gutt er frisk og rask, var tidlig motorisk utviklet, er ikke noe mindre smart enn andre på sin alder og liker i dag ALT han blir tilbydd av mat.

Laaangt svar, men kort oppsummert: Gjør det som passer deg best! Du er en super mamma uansett. Har du det bra, har baby det bra

 

[Missy95]

Jeg skjønner deg så godt, Missy! Jeg ble med førstemann innlagt på nytt med 5 dager gammel baby som hadde gått ned 500 gr. Han tok pupp som en helt og vi hadde ingen problemer, bortsett fra det ene, veldig store: Jeg produserte utrolig lite melk. Jeg opplevde som de fleste andre at etter noen dager rant det melk så fort baby begynte å die, men det var liksom alt som var. Så var det stopp.

Jeg prøvde å pumpe opp produksjonen, men måtte gi meg etter noen uker da jeg enda satt med 20 ml per pumping... Tok det forferdelig tungt, og slet i månedsvis med en følelse av å ikke strekke til og å være udugelig som mor. Hva er vitsen med å kunne få barn hvis du ikke kan mate dem, liksom?

Sakte men sikkert har jeg vent meg til at sånn er det bare, og at nr 2 blir nok også flaskebarn. Jeg skal prøve å amme, og vil strekke meg langt, men skal ikke bli like skuffet hvis det ikke går. Håpet er at produksjonen skal ha tatt seg opp etter dette svangerskapet, noe som kan skje, men jeg har mine tvil.

Jeg syns også det er viktig å fokusere på fordelene med å ikke bare amme! Mer frihet til mor, tettere bånd mellom far og barn osv. Min samboer sa faktisk en gang: Jeg er glad vi har et flaskebarn. Han elsket de stundene med flaske og baby, og syns det var så fint for min del at jeg kunne tillate meg å være borte noen timer. Også mye lettere når mor begynner på jobb igjen! Min gutt er frisk og rask, var tidlig motorisk utviklet, er ikke noe mindre smart enn andre på sin alder og liker i dag ALT han blir tilbydd av mat.

Laaangt svar, men kort oppsummert: Gjør det som passer deg best! Du er en super mamma uansett. Har du det bra, har baby det bra

Takk for langt og godt svar. Litt «godt» å høre at man er fler og at det ikke bare er negativt å bruke flaske fra første stund. Føler man blir sett rart på hvis man sier at man ikke vil amme og at man står veldig alene. Og særlig da hvis jordmor prøver å pushe på.

 

[Missy95]

Kjenner meg veldig igjen <3 Har prøvd å amme med de 3 første, og måtte slutte tidlig med alle pga lite melk (og jeg prøvde virkelig). Så denne gangen har jeg slått meg til ro med at sistemann blir et flaskebarn. Alle de tre andre er like sunne som andre barn som er blitt ammet og man er like god mor selv om man ikke kan (eller ikke ønsker) å amme

Jeg hadde også egentlig slått meg til ro meg å starte opp med flaske fra start. Men kjente at tvilen kom veldig etter samtalen med jordmor. Og husker med gru all bekymringen. Så hadde sett for meg hvor hyggelig det ble å ikke bekymre meg over det og at mannen og storebror også kan ta del i matingen osv. Håper det går bra for deg også med flaske

 

[blomsterpiken]

Jeg hadde også egentlig slått meg til ro meg å starte opp med flaske fra start. Men kjente at tvilen kom veldig etter samtalen med jordmor. Og husker med gru all bekymringen. Så hadde sett for meg hvor hyggelig det ble å ikke bekymre meg over det og at mannen og storebror også kan ta del i matingen osv. Håper det går bra for deg også med flaske

 

[blomsterpiken]

Jeg ser ikke akkurat frem til å fortelle det til jordmor selv, men satser på forståelse med tanke på hvor iherdig jeg prøvde sist.. Det viktigste er at du føler deg vel med din avgjørelse <3 Og hvis ikke du har det i hus; Baby Brezza er gull verdt med flaskebarn

 

[Frk.Eplefrø]

Hei.

Hadde en rask samtale med jordmor på telefonen nå, hvor hun på slutten av samtalen spør om jeg har tenkt på dette med amming.

Jeg svarer da, som sant er, at jeg egentlig ikke har lyst til å amme og egentlig hadde slått meg til ro med å ikke gjøre det. Med eldstemann fikk vi aldri til å amme, han var ikke sterk nok til å suge ordentlig, jeg følte meg ukomfortabel osv. Vi holdt vel på 1-1,5 mnd før en sykepleier sa til meg at det ikke var noen skam å gi seg, og at det kom til å gå like fint med flaske og mme.

Når jeg svarte dette hørte jeg at jordmor ble litt satt ut, og hun begynte å snakke om ammehjelp, kurs, fordeler for mor og barn osv osv. Følte hun da ikke hørte eller aksepterte at jeg egentlig hadde tatt et valg, og hun gjorde sånn at jeg nå tviler på meg selv.

Er det virkelig så feil å gå utifra at man vil ha er flaske barn siden det gikk så til helvete sist? Ønsker ikke å være så ukomfortabel og stressa slik jeg var sist pga den ammingen

Jeg tenker at jordmor gjør rett i å informere deg om fordeler og tilbud når det gjelder amming, men om du vil amme eller ei er 100% opp til deg. Og det er absolutt ikke feil å gi flaske Det blir folk av oss også

 

[Missy95]

Jeg ser ikke akkurat frem til å fortelle det til jordmor selv, men satser på forståelse med tanke på hvor iherdig jeg prøvde sist.. Det viktigste er at du føler deg vel med din avgjørelse <3 Og hvis ikke du har det i hus; Baby Brezza er gull verdt med flaskebarn

Takk, den skal jeg sjekke ut! Vi falt helt for Dr. Brown sist, og tok vel vare på flaskene. Så må vel snart ta det frem og gå igjennom for å se hva som kan brukes og hva vi må kjøpe inn

 

[Ctrl]

Føler det er så insane mye ammepress at mange føler det som et stort nederlag når de ikke klarer det. Det er så utrolig synd, fordi man har en million følelser som nybakt mamma, og det er ikke mye som skal til for å vippe en av pinnen. Det er uendelig mange som har ulike sammensatte årsaker til å ikke amme, og det er umulig for andre å sette seg inn i.

Jeg følte meg helt fanget med første som var totalt avhengig av meg/puppen i over et år. Hun nekta flaske pga tungebånd. Og etter tungeklipp nekta hun mme pga melkeerstatningen som ikke smaker så bra. Klippet kom alt for sent, og hun lærte seg da aldri flaske (prøvde ALT), så jeg fikk ikke pumpa heller. Hun reagerte på mye mat og hadde spisevegring, så var helt avhengig av meg i lang tid. Og hele tiden måtte jeg holde meg unna melk/soya osv. Da pappaen skulle i pappaperm måtte de være med meg på 1,5 times pendling en vei til skolen, og jeg måtte stadig ut for å amme. Ikke ideelt for en baby.

Dette var den korte versjonen av historien, og om jeg må gjennom noe av det samme igjen uten mulighet for avbrekk går jeg på veggen. Så sjansen er stor for at det aldri blir amming her. Men pga ammepress føler jeg det er sykt vanskelig å si nei.

Vær sterk! Det er ikke et nederlag å ikke amme

 

[Juli2020baby]

Hei
Jeg har tenkt mye som deg, TS. Dette blir min første, men jeg føler allerede nå at det føles «feil» for meg å amme. Tok opp dette tidlig med jordmor. Hun var veldig forståelsesfull. Jeg har ikke helt bestemt meg, men kjenner at det å amme ikke er helt for meg. Selv om det føles utrolig egoistisk å tenke slik. Jeg er redd for at det vil gå ut over mammingen, noe jeg ikke ønsker. Likevel kan det hende tankegangen snur hos meg når den lille blir født, selv om det har føltes feil fra tidlig i graviditeten.

 

[Missy95]

Føler det er så insane mye ammepress at mange føler det som et stort nederlag når de ikke klarer det. Det er så utrolig synd, fordi man har en million følelser som nybakt mamma, og det er ikke mye som skal til for å vippe en av pinnen. Det er uendelig mange som har ulike sammensatte årsaker til å ikke amme, og det er umulig for andre å sette seg inn i.

Jeg følte meg helt fanget med første som var totalt avhengig av meg/puppen i over et år. Hun nekta flaske pga tungebånd. Og etter tungeklipp nekta hun mme pga melkeerstatningen som ikke smaker så bra. Klippet kom alt for sent, og hun lærte seg da aldri flaske (prøvde ALT), så jeg fikk ikke pumpa heller. Hun reagerte på mye mat og hadde spisevegring, så var helt avhengig av meg i lang tid. Og hele tiden måtte jeg holde meg unna melk/soya osv. Da pappaen skulle i pappaperm måtte de være med meg på 1,5 times pendling en vei til skolen, og jeg måtte stadig ut for å amme. Ikke ideelt for en baby.

Dette var den korte versjonen av historien, og om jeg må gjennom noe av det samme igjen uten mulighet for avbrekk går jeg på veggen. Så sjansen er stor for at det aldri blir amming her. Men pga ammepress føler jeg det er sykt vanskelig å si nei.

Vær sterk! Det er ikke et nederlag å ikke amme

Ammepress var et veldig fint ord på det! Det er jo nesten sånn det føles. Jeg synes særlig den biten med at man alltid må unnskylde seg eller forklare seg for hvorfor man velger det. Går ofte greit når man er på besøk med venner osv, men opplevde at familie reagerte på det med første. Heldigvis så godtok alle utenom svigermor hva vi sa, så var liksom «bare» svigermor vi til slutt måtte be holde munn. Det er jo veldig sårt å ikke få til amming av den ene eller andre årsaken siden man hele tiden får inn at dette er det beste og noen ganger at det er det eneste riktige (selv om jeg skjønner alle argumenter og skjønner fordelene osv). Håper det blir bedre denne gangen. Snakket litt med mannen om det i går kveld, og han sa at det var opp til meg og han ville støtte meg uansett valg og han tok gjerne kampen med svigermor igjen hvis han måtte. Så det er litt deilig å vite at jeg har støtte derfra