Feil å ikke amme?

[Missy95]

Hei.

Hadde en rask samtale med jordmor på telefonen nå, hvor hun på slutten av samtalen spør om jeg har tenkt på dette med amming.

Jeg svarer da, som sant er, at jeg egentlig ikke har lyst til å amme og egentlig hadde slått meg til ro med å ikke gjøre det. Med eldstemann fikk vi aldri til å amme, han var ikke sterk nok til å suge ordentlig, jeg følte meg ukomfortabel osv. Vi holdt vel på 1-1,5 mnd før en sykepleier sa til meg at det ikke var noen skam å gi seg, og at det kom til å gå like fint med flaske og mme.

Når jeg svarte dette hørte jeg at jordmor ble litt satt ut, og hun begynte å snakke om ammehjelp, kurs, fordeler for mor og barn osv osv. Følte hun da ikke hørte eller aksepterte at jeg egentlig hadde tatt et valg, og hun gjorde sånn at jeg nå tviler på meg selv.

Er det virkelig så feil å gå utifra at man vil ha er flaske barn siden det gikk så til helvete sist? Ønsker ikke å være så ukomfortabel og stressa slik jeg var sist pga den ammingen

 

[Augustjente86]

Hei.

Hadde en rask samtale med jordmor på telefonen nå, hvor hun på slutten av samtalen spør om jeg har tenkt på dette med amming.

Jeg svarer da, som sant er, at jeg egentlig ikke har lyst til å amme og egentlig hadde slått meg til ro med å ikke gjøre det. Med eldstemann fikk vi aldri til å amme, han var ikke sterk nok til å suge ordentlig, jeg følte meg ukomfortabel osv. Vi holdt vel på 1-1,5 mnd før en sykepleier sa til meg at det ikke var noen skam å gi seg, og at det kom til å gå like fint med flaske og mme.

Når jeg svarte dette hørte jeg at jordmor ble litt satt ut, og hun begynte å snakke om ammehjelp, kurs, fordeler for mor og barn osv osv. Følte hun da ikke hørte eller aksepterte at jeg egentlig hadde tatt et valg, og hun gjorde sånn at jeg nå tviler på meg selv.

Er det virkelig så feil å gå utifra at man vil ha er flaske barn siden det gikk så til helvete sist? Ønsker ikke å være så ukomfortabel og stressa slik jeg var sist pga den ammingen

Definitivt ikke, dette er helt opp til deg En MÅ ikke amme!!

 

[IngeridElisabeth]

Mamming er viktigere enn amming - men når det er sagt så er ammingen verdt å gi et nytt forsøk. Nå er du mer erfaren på hva som ikke fungerer, og kan be om hjelp tidligere. Morsmelkerstatning er et godt alternativ når morsmelk ikke er et alternativ, men næringsinnholdet kan dessverre ikke en gang sammenlignes. Når ammingen fungerer så er det super enkelt og et mye bedre alternativ enn flaskebarn, men det SKAL ikke gå ut over mammingen. Jeg ville anbefalt å gitt det et nytt forsøk - dette er jo et nytt barn og vil mest sannsynlig være helt annerledes enn nr 1 - men samtidig ha lav terskel for å kaste inn håndkleet om du ser at det ikke fungerer <3

 

[HennieL]

Det er kunn opp til deg, om du ikke er komfortabel så gjør du ikke det.

 

[Sommerdrøm87]

Jeg er veldig for amming selv med alle de positive sidene ved det, men ser absolutt den med at det ikke fungerer for alle. Jeg håper veldig at jeg får det til selv, men synes det skal være opp til hver enkelt hva de velger å gjøre, og at det skal respekteres av andre, og utifra din erfaring skjønner jeg godt hvis du ikke vil prøve på nytt!

 

[3 barns mammaen]

Dette er såklart helt opp til degselv å avgjøre.
Men jeg kan forstå at jordmor ble litt satt ut over at du har tatt dette valget allerede nå, før babyen har kommet.
Som nevnt over så er det en ny baby, og du har mer erfaring osv. Så kanskje du vil oppleve ammingen helt anderledes denne gangen. Og da er det jo veldig synd om du ikke engang gir det en sjanse.

 

[Happymom]

Men det kan også gå kjempefint denne gangen! Selv om førstemann hadde problemer med å få det til, kan denne få det til fra første tak man vet aldri, men om du absolutt ikke VIL av andre grunner enn at du ikke tror han kommer til å få det til, så hadde jeg ikke stressa med det... gjør det som er riktig for deg

 

[Lil-17]

Sniker.
Jeg hadde også en fæl amme opplevelse med første. Smerter av en annen verden allerede på sykehuset. Pumpet i 8 uker og la til innimellom, men smertene var like intense.
Ga til slutt opp.

Fikk nr2 7 år senere, og hadde høye forventninger til at nå, nå skulle det gå!! Gledet meg til amming, gitt beskjed om at jeg ville ha masse hjelp på barsel for å få på plass ammingen.
Jordmor med ammeutdanning satt med meg i flere timer i strekk, dro, knadde, vrei.. Jeg hylgråt av smerter, måtte se en annen vei for å i det heletatt holde ut.
Fikk beskjed om at hun ikke kunne skjønne hvorfor, da jeg ikke såg sår ut, baby hadde rett teknikk og alt skulle være bra.
Det gikk ikke den gangen heller. De h****** smertene ville ikke gi seg. Like smertefullt, holdt på med delamming i 7 uker å baby gikk ned i vekt. Måtte gi opp. Nederlaget var stort og det var sårt, spesielt når alle spør om jeg ammet.

Fikk tvillinger 1,5 år senere og hadde ønske om å amme, men ikke for enhver pris.
Da smertene kom etter å ha ammet den ene 1 gang, bestemte jeg meg for å droppe ammingen.
Det var ikke noe nederlag denne gangen. Og det er mer akseptert å ikke amme tvillinger da det er vanskeligere.

Ble langt dette her, men ønsker å få frem at det ikke går for alle. Noen klarer ammingen bedre med nr2/3 osv, men for noen går det bare ikke uansett hvor mange barn de får og hvor mye de prøver.
Du må gjøre det som er rett for deg.
For meg var det riktig å prøve å amme med alle, men listen var lav for å gi det opp med de to siste.

Møtte faktisk en lege på helsestasjonen som spurte om jeg ammet tvillingene. Nei, svarte jeg. Da sa han at forskjellen på å amme å ikke er så liten at det ikke har noe å si.
Du får ikke barn med sterkt immunforsvar bare fordi du ammet.

Stol på deg selv og at valget du tar er riktig for deg og din baby

 

[Missy95]

Takk for fine svar!

Det kan godt hende at denne gutten fint klarer å suge og at det ikke blir noe problem med amming sånn sett. Men merker at jeg har et veldig negativt syn på dette med amming (altså at jeg skal/må amme). Ønsker ikke det maset om å prøve å estimere hvor mye/lite melk barnet har fått når jeg ammer, og konstant være redd for at det er for lite. Med første trodde vi jo at alt gikk bra, men ble lagt inn igjen på sykehuset etter 1-1.5 mnd da det viste Seg at han spiste for lite. Så et lite kontrollbehov rundt dette sitter helt sikkert igjen.

I tillegg har jeg av en eller annen grunn en følelse av at det er utrolig ekkelt at ingen andre enn meg får røre brystvortene, uansett formål. Mannen får ikke lov, og jeg grøsser bare ved tanken. Når jeg prøvde å amme eldste klarte jeg aldri helt å slappe av når han «ammet» fordi noen «tok» meg på brystvorten og jeg synes det er utrolig ubehagelig og grenser til ekkelt.

Etter samtale med jordmor sitter jeg igjen med følelsen av at dette er noe jeg virkelig må gjennom en runde til, enda jeg fortalte hva jeg følte og hvordan det var sist. På henne virket det som at dette var noe sykehuset uansett ville dytte på meg, og at jeg ikke hadde noe valg når jeg er der. Og det fikk meg også til å grue meg til barsel for da må jeg helt sikkert stå å forsvare meg selv der også, og ikke minst fortelle alle og en hver at jeg ikke har lyst til å amme. Hun fikk meg til å føle at jeg tok det verste valget og til å grue meg for sykehus/barsel, noe som aldri har vært et problem før.

 

[Missy95]

Dette er såklart helt opp til degselv å avgjøre.
Men jeg kan forstå at jordmor ble litt satt ut over at du har tatt dette valget allerede nå, før babyen har kommet.
Som nevnt over så er det en ny baby, og du har mer erfaring osv. Så kanskje du vil oppleve ammingen helt anderledes denne gangen. Og da er det jo veldig synd om du ikke engang gir det en sjanse.

Jeg håper også at det bare var derfor hun svarte på den måten. Men samtidig synes jeg det var veldig ukomfortabelt at hun reagerte sånn etter at jeg hadde fortalt hva jeg følte rundt temaet. Fortalte også at alle kvinner på min side i slekta har hatt et eller annet problem med amming, og at det kanskje var noe arvelig (eller bare ekstremt uflaks, hvem vet?). Så mulig det bare er meg som har fått et veldig negativt syn på det, men jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke gjøre det siden jeg garantert slipper det stresset jeg tror kommer rundt amming. Ved ammehjelp med første så tok sykepleieren å tok seg til rette og klemte og vrei osv på brystene mine (som de helt sikkert må for å vise ordentlig) og det synes jeg var ekstremt ubehagelig. Så veldig skeptisk til å gi det en sjanse, men føler jeg nesten ikke har noe valg. Men som sagt, mulig det bare er jeg som er vanskelig og negativ, og at jeg setter meg på bakbena rundt tema.

 

[Missy95]

Mamming er viktigere enn amming - men når det er sagt så er ammingen verdt å gi et nytt forsøk. Nå er du mer erfaren på hva som ikke fungerer, og kan be om hjelp tidligere. Morsmelkerstatning er et godt alternativ når morsmelk ikke er et alternativ, men næringsinnholdet kan dessverre ikke en gang sammenlignes. Når ammingen fungerer så er det super enkelt og et mye bedre alternativ enn flaskebarn, men det SKAL ikke gå ut over mammingen. Jeg ville anbefalt å gitt det et nytt forsøk - dette er jo et nytt barn og vil mest sannsynlig være helt annerledes enn nr 1 - men samtidig ha lav terskel for å kaste inn håndkleet om du ser at det ikke fungerer <3

Har snakket litt med mannen om det tidligere. Prøvd å se på hva som gjorde at det ikke fungerte sist, bortsett fra at han var for svak til å sige ordentlig. Har vel kommet frem til at det ikke var noe spesielt som ikke fungerte, det var vel bare at det ikke var for meg. Særlig siden jeg takler dårlig at noen er nær brystvortene mine, noe jeg trodde kom til å endre seg etter fødsel, så ble vel skuffa av det. Heldigvis noen uker på meg til å tenke mer på det, men kjenner at det egentlig ikke var det jeg trengte nå.

 

[IngeridElisabeth]

Har snakket litt med mannen om det tidligere. Prøvd å se på hva som gjorde at det ikke fungerte sist, bortsett fra at han var for svak til å sige ordentlig. Har vel kommet frem til at det ikke var noe spesielt som ikke fungerte, det var vel bare at det ikke var for meg. Særlig siden jeg takler dårlig at noen er nær brystvortene mine, noe jeg trodde kom til å endre seg etter fødsel, så ble vel skuffa av det. Heldigvis noen uker på meg til å tenke mer på det, men kjenner at det egentlig ikke var det jeg trengte nå.

Det kan fortsatt forandre seg etter neste fødsel hos meg forandret synet jeg hadde på pupper seg totalt når nr 1 kom. Så har de vært kantine frem til nå i oktober, og så har de vært «mine pupper» igjen litt nå, og snart er det døgnåpen kantine igjen hvis alt med amming fungerer som det skal med nr 2. Hadde skikkelig trøblete ammestart med nr 1, måtte klippe tungebånd og hadde sår og brystbetennelser herfra til månen. Er veldig glad jeg ikke gav meg, for det ordnet seg jo etter noen uker. Men hvis samme trøbbel skjer med nr 2 kan jeg IKKE love at jeg blir like standhaftig på å holde ut denne gangen - det får vi bare se. Mammingen kommer først

 

[Missy95]

Det kan fortsatt forandre seg etter neste fødsel hos meg forandret synet jeg hadde på pupper seg totalt når nr 1 kom. Så har de vært kantine frem til nå i oktober, og så har de vært «mine pupper» igjen litt nå, og snart er det døgnåpen kantine igjen hvis alt med amming fungerer som det skal med nr 2. Hadde skikkelig trøblete ammestart med nr 1, måtte klippe tungebånd og hadde sår og brystbetennelser herfra til månen. Er veldig glad jeg ikke gav meg, for det ordnet seg jo etter noen uker. Men hvis samme trøbbel skjer med nr 2 kan jeg IKKE love at jeg blir like standhaftig på å holde ut denne gangen - det får vi bare se. Mammingen kommer først

Huff da, slike problemer møtte ikke vi på. Var kun det at han ikke fikk nok mat, uten å selv gi noen tegn til det. Da vi ble lagt inn for å sjekke hva det var, la også legen frem dette som at jeg var skylden i at gutten ikke fikk noe mat og at jeg nærmest sultet ungen med vilje.

 

[IngeridElisabeth]

Huff da, slike problemer møtte ikke vi på. Var kun det at han ikke fikk nok mat, uten å selv gi noen tegn til det. Da vi ble lagt inn for å sjekke hva det var, la også legen frem dette som at jeg var skylden i at gutten ikke fikk noe mat og at jeg nærmest sultet ungen med vilje.

Kan godt skjønne at det ikke er noe gøy altså! Jenta mi var veldig stor og sugevillig, men glapp taket hele tiden pga tungebåndet. Hadde store åpne sår på begge brystvortene. I tillegg hadde hun gulsott, og det ble en del stress med at jeg satt å håndmelket den første uka i en kopp hvor vi nærmest «tvangsforet» henne for at hun skulle få drukket bort gulsotten. Det fungerte jo altså, men husker følelsen av å ikke ha kontroll og at jeg tenkte at «det måtte vært enklere med morsmelkserstatning for da vet jeg akkurat hvor mye». Så de første ukene gikk jeg ukentlig selv ned på helsestasjonen (her har de åpen stasjon hvor alle kan komme innom fra 10-11 hver dag), så veide jeg henne der da, én gang i uka. Da følte jeg at jeg hadde kontroll. Etterhvert så jeg jo at valkene bare ble flere og flere og flere så da trengte jeg jo ikke ha tall som bekreftelse på at det fungerte lenger.

 

[Happymom]

Takk for fine svar!

Det kan godt hende at denne gutten fint klarer å suge og at det ikke blir noe problem med amming sånn sett. Men merker at jeg har et veldig negativt syn på dette med amming (altså at jeg skal/må amme). Ønsker ikke det maset om å prøve å estimere hvor mye/lite melk barnet har fått når jeg ammer, og konstant være redd for at det er for lite. Med første trodde vi jo at alt gikk bra, men ble lagt inn igjen på sykehuset etter 1-1.5 mnd da det viste Seg at han spiste for lite. Så et lite kontrollbehov rundt dette sitter helt sikkert igjen.

I tillegg har jeg av en eller annen grunn en følelse av at det er utrolig ekkelt at ingen andre enn meg får røre brystvortene, uansett formål. Mannen får ikke lov, og jeg grøsser bare ved tanken. Når jeg prøvde å amme eldste klarte jeg aldri helt å slappe av når han «ammet» fordi noen «tok» meg på brystvorten og jeg synes det er utrolig ubehagelig og grenser til ekkelt.

Etter samtale med jordmor sitter jeg igjen med følelsen av at dette er noe jeg virkelig må gjennom en runde til, enda jeg fortalte hva jeg følte og hvordan det var sist. På henne virket det som at dette var noe sykehuset uansett ville dytte på meg, og at jeg ikke hadde noe valg når jeg er der. Og det fikk meg også til å grue meg til barsel for da må jeg helt sikkert stå å forsvare meg selv der også, og ikke minst fortelle alle og en hver at jeg ikke har lyst til å amme. Hun fikk meg til å føle at jeg tok det verste valget og til å grue meg for sykehus/barsel, noe som aldri har vært et problem før.

men nå svarer du jo av helt andre grunner, kjære deg! Hvis du syns det er EKKELT, så er det vel ikke noe å stresse over... jeg svarte mer ut av problematikken med å få det til. For det er helt naturlig at det er vondt i begynnelsen. Plutselig skal noen spise av puppene dine men hvis du syns det er ekkelt, så må du bare legge alt fra deg. La det prelle av deg! Og jeg hadde heller bare sagt at du skulle amme da, for å slippe maset. Så sier du bare nei takk på sykehuset.
hos meg har de aldri spurt hvor mye de har spist. Det var nytt for meg. Det har alltid holdt med veiing på kontrollene etter fødsel... reiste hjem 10 timer etter fødsel

 

[Tulipen]

Jeg er selv en kjempetilhenger av amming og kommer til å strekke meg langt for å klare det også denne gangen. Skal ikke begynne å liste opp hvorfor, da årsakene allerede er nevnt over.

Dog er min personlige mening i forhold til spørsmålet ditt at nei, det er ikke så fælt å ikke amme. Mange ting er verre enn det. Og etter å ha lest gjennom innleggene dine i sin helhet tenker jeg (med min manglende kompetanse) at det å presse seg til å gjennomføre amming kanskje til og med kan skade relasjonen mellom deg og baby - og det er alvorlig.

Nå tenker jeg særlig på det du skriver om at du synes det grenser til ekkelt at noen andre enn deg selv kommer borti brystvortene dine. Man tjener veldig lite på å føle at det er ekkelt å gi babyen nærhet og mat, tenker jeg. At ammestunden kan være både kronglete, frustrerende og smertefull, tenker jeg er noe annet. Jeg tror at hvis det går ut over relasjonen til babyen, så er det ikke verdt det.

Om det gjør det, og i hvilken grad, er dog noe du må kjenne på. Og om det er noe du kan jobbe med eller ikke, er det bare du som eventuelt vet. Jeg synes imidlertid ikke du trenger å bekymre deg for dette nå, men prøve å hvile i vissheten om at det kommer til å ordne seg uansett

 

[Missy95]

Kan godt skjønne at det ikke er noe gøy altså! Jenta mi var veldig stor og sugevillig, men glapp taket hele tiden pga tungebåndet. Hadde store åpne sår på begge brystvortene. I tillegg hadde hun gulsott, og det ble en del stress med at jeg satt å håndmelket den første uka i en kopp hvor vi nærmest «tvangsforet» henne for at hun skulle få drukket bort gulsotten. Det fungerte jo altså, men husker følelsen av å ikke ha kontroll og at jeg tenkte at «det måtte vært enklere med morsmelkserstatning for da vet jeg akkurat hvor mye». Så de første ukene gikk jeg ukentlig selv ned på helsestasjonen (her har de åpen stasjon hvor alle kan komme innom fra 10-11 hver dag), så veide jeg henne der da, én gang i uka. Da følte jeg at jeg hadde kontroll. Etterhvert så jeg jo at valkene bare ble flere og flere og flere så da trengte jeg jo ikke ha tall som bekreftelse på at det fungerte lenger.

Vi var også på kontroll ukentlig de første mndene, det var veldig betryggende. Så håper at det verste med koronaviruset har gitt seg innen han kommer, for nå tror jeg de har stengt den veiingen på helsestasjonen med mindre man har time. Hadde heldigvis en veldig flink helsesøster med eldste, så håper på å få en like dyktig en nå! De helsesøstrene og jordmødrene er gull verdt!

 

[Missy95]

men nå svarer du jo av helt andre grunner, kjære deg! Hvis du syns det er EKKELT, så er det vel ikke noe å stresse over... jeg svarte mer ut av problematikken med å få det til. For det er helt naturlig at det er vondt i begynnelsen. Plutselig skal noen spise av puppene dine men hvis du syns det er ekkelt, så må du bare legge alt fra deg. La det prelle av deg! Og jeg hadde heller bare sagt at du skulle amme da, for å slippe maset. Så sier du bare nei takk på sykehuset.
hos meg har de aldri spurt hvor mye de har spist. Det var nytt for meg. Det har alltid holdt med veiing på kontrollene etter fødsel... reiste hjem 10 timer etter fødsel

Kommer på flere grunner når jeg tenker over det, så rekker jo ikke skrive ned, beklager
Håper vi kan reise hjem kjapt også, men mener å ha lest noe om at de helst ville at alle skulle være der i minimum to dager til alle tester var overstått

 

[Missy95]

Jeg er selv en kjempetilhenger av amming og kommer til å strekke meg langt for å klare det også denne gangen. Skal ikke begynne å liste opp hvorfor, da årsakene allerede er nevnt over.

Dog er min personlige mening i forhold til spørsmålet ditt at nei, det er ikke så fælt å ikke amme. Mange ting er verre enn det. Og etter å ha lest gjennom innleggene dine i sin helhet tenker jeg (med min manglende kompetanse) at det å presse seg til å gjennomføre amming kanskje til og med kan skade relasjonen mellom deg og baby - og det er alvorlig.

Nå tenker jeg særlig på det du skriver om at du synes det grenser til ekkelt at noen andre enn deg selv kommer borti brystvortene dine. Man tjener veldig lite på å føle at det er ekkelt å gi babyen nærhet og mat, tenker jeg. At ammestunden kan være både kronglete, frustrerende og smertefull, tenker jeg er noe annet. Jeg tror at hvis det går ut over relasjonen til babyen, så er det ikke verdt det.

Om det gjør det, og i hvilken grad, er dog noe du må kjenne på. Og om det er noe du kan jobbe med eller ikke, er det bare du som eventuelt vet. Jeg synes imidlertid ikke du trenger å bekymre deg for dette nå, men prøve å hvile i vissheten om at det kommer til å ordne seg uansett

Ja, får prøve å ta det som det kommer. Er veldig sånn føre-var-person, så prøver å ha det meste på stell før tiden kommer. Ble også litt bekymret i går over mulig utvikling mot preklampsi igjen, og da er det sannsynlighet for å bli igangsatt før termin slik jeg ble sist. Så prøver liksom å bli ferdig med det jeg kan både psykisk og fysisk

 

[Herewegoagain]

Det er ikke feil nei og helt opp til deg, men med det sagt vil jeg også si at barn er veldig forskjellige og selvom amming var en diger kamp med første med flaske ved siden av, oppkast pga melkeallergi og reflux, flate nippler og you name it! så kom nr 2 ut og bare tok brystet med engang og ville helst ikke slippe med nr3 måtte vi ha flaske på siden da hun ikke tok nok på! jeg droppet amming til fordel for flasken ved 4,5 mån ca.
Nå kjøper vi litt flaskeutstyr da lille skal gjerne kunne fodres av andre en meg da jobben min har ikke mulighet for å tilrettelegge til ammefri