Ja, er det mer enn ett par hundre her, så snakker vi om det.. Så at mannen din gjør sånn er overraskende. Wow.Tenker jo at det er sånn det skal være daOg trodde også jeg og han var enige om det, den gang ei
Han er vanligvis flink med penger , men har litt sånn holding innimellom at alt ordner seg...vel det gjør det ofte, men med den summen ut så går det jo utover noe annet. For vi var iallfall ikke utømmelig sparekonto. Så ja...hva skal man si. Han må se serie alene i kveld
Vi har vel snakket om noe ligende sum som Sara nevnte tidligere, et par tusen da bør vi ta det opp
Ja , det er ikke greit. I følge han selv et kupp, så det kunne ikke vente. Hadde rukket en tlf om ikke annet liksom. Men men. Gjort er gjort og spist er spist eller hva det heter. Er oppgitt, men får jo gjort lite med det. Og ja, kan være vi hadde endt om med å kjøpe ...men da etter enighet og samtale rundt det. Vi har flere planer med huset for eks, så da ryker jo noe til der...
Ingen her hadde kjøpt bil heller, men grensen ligger nok høyere enn ett par tusenNoe sånt hadde ikke skjedd her i huset (en ting er at sparepengene står i mitt navn da)
Det eksisterer en grense for hva vi kjøper uten å snakke om det som sånn ikke-uttalt ligger på ... vet ikke opp i et par tusen kroner? Snakke om det trenger ikke være mer enn "jeg trenger nye vintersko" sånn i forbifarten, så dukker de opp en dag man har hatt tid. Men en BIL, det er langt over hva som ikke er helt avklart på forhånd altså
Mye fordi jeg ikke kjøper noe uten å tenke litt nøye og diskutere med mannen frem og tilbake, sånn ca, mens han nok er mer impulsiv, men ikke SÅ impulsiv, og som sagt står sparekontoen i mitt navn, av uvuss grunn.
Man har jo forskjellig økonomi, om vi skulle tart opp for mer enn et par hundre sp hadde det blitt kjedelig , vi har en god del høyere sum enn det
Ja, slik er det jo
Men grensa går nok lenge før bil altsåJa, slik er det jo
Ikke sant.
Vet ikke helt konkret, det avhenger litt av hva. Men altså, kjøpe uten å ha snakket om det, det er ikke sånn veldig høyt føler jeg. Men det er vel fordi det faller naturlig at vi snakker om det. Sånn informerer, mer eller mindre.
Jeg gjør stadig det, jakke til ett psr tusen , ett bord ol
Og hva syns du?Oppdatering: han er lei seg og sier han kan selge bilen
Da har han i alle fall skjønt at grensen går er stykke før en bil, sånn til en annen gang....Oppdatering: han er lei seg og sier han kan selge bilen
Vel, jeg er oppgitt. Sagt vi får se på det når bilen kommer. Slikt må regnes på , ikke bare kjøpes. Pengene til den er der, men i mitt hode så jeg for meg de pengene brukt på noe annetOg hva syns du?
Haha ja! Han har fått passet påskrevet for å si det mildt, ikke bare av meg.
Her er jeg den som liker interiør , bord kjøper jeg glatt , sofa kjøper vi sammenMøbler kjøper jeg ikke uten å ha diskutert det, men det skyldes 1) at her ikke er plass til noe og 2)at det ikke er meg som har interiørgenet her i huset. Mannen kan finne på å komme hjem med noe.
Totalt viser r\kredittkortet mitt at jeg handlet for 6000 i januar, det aller meste av det mat (og sikkert rundt 1000 av det refundert som overtidsmat til jobb) men det er alltid sånn i januar og februar, for jeg jobber så mye at jeg shopper minimalt.
Trenger ungene klær så er det somregel nevnt, og like gjerne han som er den som kjøper det inn, og jeg selv.... jeg er somregel kommandert av mannen til å handle noe til meg selv
