Jeg følte dette innlegget veldig. Det er jo ikke bare ivf-innsettene, men hele prøveperioden før som er med på å skape den håpløsheten og desperasjonen vi føler ved negativ test. Vi prøvde også 1,5 år før vi startet med ivf, og på den tiden har jeg gjort alt mulig rart.. Vært gjennom alskens kjerringråd (vitex, maca, grapefruktekstrakt, ananaskjerne, solvipect, osv.), testet for alt mulig rart hos legen flere runder, tatt antibiotikakurer "i tilfelle" BV, brukt mye penger på alskens kosttilskudd, brukt for mye penger og tid på akupunktur i mange sykluser, kuttet sukker, alkohol og kaffe og brukt utallige timer på forum og på å lese forskningsartikler. Og så startet vi med ivf, og brukte enda mer akupunktur, holdt streng diett og samma regla. Det har negativt påvirket sexliv, det har ødelagt ferieplaner, og det har vært veldig krevende for min psyke, og påvirket mine relasjoner, jobbhverdag og hverdag generelt. Det har vært flere panikkanfall ved dårlige nyheter, som ved dårlig utvikling av blasto og når vi fikk vite at jeg har lav amh. Og kroppen har føltes helt herja etter flere runder stimulering og uttak. Det er INGEN spøk, og etter så mange tiltak og så mange negative (og ingen positive), tror man oppriktig ikke det er mulig til slutt.
Jeg vet jo ikke hvordan din vei blir videre, men jeg hadde egentlig bestemt meg for å ta en pausesyklus etter tredje mislykkede innsett, for å ta endometrietest og COMET og sånne ting. Men så overbeviste sykehuset meg om å forsøke et fryseforsøk til, og den satt, gitt. Jeg kan enda ikke helt tro det, sånn virkelig - det føltes ut som det var umulig for min kropp. Jeg føler meg fortsatt langt fra trygg, men begynner å få en følelse av at dette faktisk kan være mulig for meg. I dag så vi hjerteslag, og det er helt vilt.
Min erfaring sier at det krever noen innsett, men at det plutselig kan gå, og at det ikke trenger å være noe galt fordi det ikke går med en gang. Basert på min erfaring ville jeg kanskje stolt på klinikken, dersom de mener du ikke trenger videre utredning, hvert fall et innsett eller to til. Men jeg skjønner veldig behovet for å "gjøre noe". Vil egentlig bare si at jeg vet hvor tøft og fælt det er, men håper du kan holde på håpet om at det kan gå, det mistet jeg litt på slutten der. Ønsker deg masse lykke til videre, du er knallsterk, slik som alle her inne

.