Feberkramper
Anfall som utløses av høy kroppstemperatur, og som rammer omkring ett av 25 barn. Anfallene er stort sett helt ufarlige.
Årsaker
Når temperaturen i hjernen blir svært høy over kort tid, kan både spedbarn og større barn få feberkrampeanfall. Barn som har hatt feberkramper, har litt økt risiko for å utvikle epilepsi senere i livet.
Symptomer
Det kokvarme barnet blir fjernt; øynene ruller, mens armer og ben beveger seg i rytmiske krampetrekninger. Anfallet kan vare i flere minutter. Etter at anfallet er over, er barnet døsig, men ellers tilbake til normalt.
Behandling
For å unngå feberkrampeanfall, bør man sørge for å få senket temperaturen hos barn med svært høy feber. Man kan få feberen noe ned ved å kle av barnet, ved å gi det et avkjølende bad eller ved å sette en vifte ved barnesengen. Paracetamol kan også gis. Du kan enten ha barnet på fanget, eller legge det på siden, med hodet litt på skrå nedover, slik at det ikke risikerer å svelge gulp, slim eller oppkast. Ring lege hvis det er første gang barnet har et slikt anfall, eller hvis anfallet varer lenger enn 10 minutter.
Sykehusinnleggelse anbefales for spedbarn, slik at sykdommer som hjernehinnebetennelse kan utelukkes. 30 til 40 prosent av alle barn har tilbakevendende - eller har hatt - feberkrampeanfall. Barn med feberkramper kan ha god akutt hjelp av medisinen Diazepam, som gis i endetarmen.
Faresignaler
I følgende tilfeller må man sørge for å tilkalle øyeblikkelig hjelp:
Første gang barnet får feberkramper
Ved anfall hos barn som er yngre enn seks måneder, og eldre enn fem år
Ved krampesymptomer hos barn som ikke har feber
Ved anfall som varer i mer enn 10 minutter
Ved feberkramper som oppstår etter en hodeskade
Når barnet i tillegg til krampene har hodepine og er lysømfintlig