Fattigdomsgrense

[Krösa Maja]

Jeg brukte ordet skammelig om at noen skulle leve under fattigdomsgrensen i første innlegget, og dermed så ble jeg quotet på det ordet, og jeg bruker det derfor kun for å poengtere hva jeg mener er/ikke er skammelig og den personen overfor her som ikke lenger vil bli nevnt i mine innlegg brukte også ordet skammelig etter at jeg gjorde det.

Ja jeg har fått med meg at du er syk selv, så vi vet nok mye om det begge to. Jeg ble født med en sykdom, og da jeg var 16 fikk jeg flåttbitt. Og vel, etter all medias dekning tror jeg de fleste skjønner hva som skjedde.

Jo, jeg mener du tillegger meg meninger når du sier
for jeg har så vidt jeg kan se, ikke sagt det er noe sted hvor jeg har skrevet det.

Og da bruker jeg, igjen, ordet skammelig for å uttrykke forskjellen på hva jeg mener. Derfor blir ordet flittig brukt.

Å sammenligne Norge med USA eller Romania blir på ingen måte riktig. Samfunnet, holdninger, samfunnsøkonomi, velferdssystem, tankemåter og moral er ganske forskjellig heldigvis. Jeg håper og tror at Norge har bedre holdninger enn disse landene og at Norge er kommet litt lenger.

Og kan jeg få si at det er "skammelig" at eldre som har jobbet hele livet og bygget opp den velferdsstaten vi nå har, lever under fattigdomsgrensa? Det er en generasjon jeg har vondt av. De har ikke så mye valg, svake og skrøpelige som mange av dem er. Og jeg skulle gjerne sett omsorgen deres være bedre. Bare for å poengtere, at det er ikke kun uføre mot friske i denen diskusjonen. Det er fattigdomsgrensa jeg vil ha fokuset på, og dem (alle sammen) som må leve under den.
Og ikke minst, hva med barna i de husholdningene som er fattige?

Nei, så klart det å motta er ikke skammelig, men du får ikke nok. Det er jo ett skammelig lavt beløp man bare får av staten? Det er tredje gang jeg spør nå, hva mener du er den rettmessige uføretrygden til de som aldri har jobbet før? Burde de få like mye som de som har jobbet i mange år og tjent godt? Burde den være høyere enn ett lavtlønnsyrke?
Hva skal man gjøre når det lønner seg å være syk og ikke jobbe?
Har ikke nevnt ordet USA ett sted i mine innlegg jeg, men ja kan godt sammenligne hos med dem også.
Du kan bare se til de nordiske landene å se da hvor godt vi har det.
Hva med Storbritannia, Spania, Tyskland?
Det kommer alltid til å være fattig og rik, det kommer vi ikke unna. Tjener man dårlig så kan man få hjelp på nav til å dekke løpende utgifter til barnet også. Jeg mener det er noe galt ett sted når man skal bli rik av å få penger av nav og at det ikke lenger lønner seg å jobbe.

 

[Fru.Kongshaug]

Nei, så klart det å motta er ikke skammelig, men du får ikke nok. Det er jo ett skammelig lavt beløp man bare får av staten? Det er tredje gang jeg spør nå, hva mener du er den rettmessige uføretrygden til de som aldri har jobbet før? Burde de få like mye som de som har jobbet i mange år og tjent godt? Burde den være høyere enn ett lavtlønnsyrke?
Hva skal man gjøre når det lønner seg å være syk og ikke jobbe?
Har ikke nevnt ordet USA ett sted i mine innlegg jeg, men ja kan godt sammenligne hos med dem også.
Du kan bare se til de nordiske landene å se da hvor godt vi har det.
Hva med Storbritannia, Spania, Tyskland?
Det kommer alltid til å være fattig og rik, det kommer vi ikke unna. Tjener man dårlig så kan man få hjelp på nav til å dekke løpende utgifter til barnet også. Jeg mener det er noe galt ett sted når man skal bli rik av å få penger av nav og at det ikke lenger lønner seg å jobbe.

Nei, det blir feil å si. At man kan få hjelp av nav. Man må ha en ganske lav stillingsprosent til at man tjener lite nok til å komme under normen og kvalifisere til hjelp.

Selv er jeg mottaker av sosialstønad, fordi nav mener jeg ikke er syk nok til å motta aap, men samtidig for syk til å kunne få dagpenger. Jeg får 6 tusen av nav..med 3 barn. Fordi barnetrygden regnes med.

Hva veiledende satser sier, er ikke gjeldende i de forskjellige kommunene...kommunene velger selv sine satser.

 

[Mammavenn]

Samfunnet burde være mer opptatt av livskvaliteten enn grenser for fattigdom. Vi har fått høre at vi er fattige og ungene spør om de er fattige. De føler seg rike.

 

[Pin-up]

Private eller kommunale? Jeg skulle starte på høyskolen i 2004, og mener lønnen var en del høyere enn det.
Mine venner som var ferdig noen år etter hadde en del mer enn 250.000 som begynnerlønn også.
Sykt dårlig var/er det uansett

Dette var en kommunal barnehage og det var det som var vanlig startlønn ved null års ansinitet (tro meg; jeg sammenliknet med de jeg hadde studert med). Det steg imidlertid ett år og to etter, så det stemmer nok at de du kjenner hadde noe høyere lønn noen år etterpå.

Ja, det er ikke mye med 15 000 utbetalt i mnd. Jeg var alene og barnløs på den tiden, så jeg klarte meg godt, men det er ikke mye når man har hus- og billån og andre utgifter.

 

[villvin]

Vi er mange som har hatt et tøft liv. Her kommer også stor samfunnet inn. Da min far gang på gang vant i retten og fikk beholde oss barna. Trods hyppige politi rassia, satt i fengsel flere ganger pga store narkotika beslag. ++ barnevernet i bildet hele tiden men gang på gang mente de at far blir sykere uten barna. Så her ble vi kastet under bussen altså.. alle naboer, venners foreldre og lærere osv viste hvor ille ting var men ingen gjorde noe. Dette kunne spart oss søsken og samfunnet mye. Om noen tok affære. Istedenfor sitter jeg her. Godt under 30 år og klarer ikke å jobbe. Trist er det.

Hvis folk hadde turt å bry seg sagt ifra så kanskje de hadde spart mennesker for skade og samfunnet for mye penger.

Huff mente ikke å dra opp situasjonen din men pengene. Mente absolutt ikke å tråkke deg på tærne på noen måte. Er selv ufør å får 15500 utbetalt. Så veit hvordan d er å leve fra hånd til munn. Å ikke ane hvordan en skal få d til å gå rundt.

 

[Lille hemmelighet:)]

Huff mente ikke å dra opp situasjonen din men pengene. Mente absolutt ikke å tråkke deg på tærne på noen måte. Er selv ufør å får 15500 utbetalt. Så veit hvordan d er å leve fra hånd til munn. Å ikke ane hvordan en skal få d til å gå rundt.

Jeg tok det ikke opp på feil måte Ble ikke fornærmet altså ..ville bare forklare litt. Selv reagerer jeg noen ganger på folk som er uføre selv. Men så er det så mye man ikke vet.. tror og håper de fleste ikke ville vært uføre hvis de ikke var nødt.

Ja det er ikke mye å rutte med. Men vi er jo såklart heldige som har et system som hjelper oss. Alt er urettferdig på en måte uansett. Hadde jeg vært alene hadde jeg aldri kunnet unne meg noe. Synes jo det er dumt. Man velger jo ikke dette selv.