Far er usikker på om han vil være med inn på fødestua

[Lotta915]

Han er veldig skeptisk til å være der når det står på som verst. Jeg har født alene før (uten eksen) så syns ikke det var så greit og vil gjerne ha samboer med. Hvordan ordne opp i dette uten at han skal føle seg tvunget?

 

[ønsker så inderlig en liten sp]

Kanskje ham burde være med på en samtale med jordmor.. Vet ikke hvorfor han ikke vil.. Kanskje han synes d virke skummelt..

 

[Cupcake90]

Han er veldig skeptisk til å være der når det står på som verst. Jeg har født alene før (uten eksen) så syns ikke det var så greit og vil gjerne ha samboer med. Hvordan ordne opp i dette uten at han skal føle seg tvunget?

Jeg har det samme problemet. Fikk spørsmål om han kunne vente på gangen, så sa jeg at an kunne stå inne på rommet å stirre i veggen om han ville det så lenge han var der. Vi har enda ikke blitt enige. Men har god tid å diskutere på. Jeg har vært gjennom en fødsel før sammen med eksen og han var med, så forventer det samme med ny samboer. Men om han nekter totalt tror jeg at jeg klarer meg bedre alene enn å ha noen som må bli tvunget til å være der. Men som sagt, har fortsatt god tid å diskutere å bli enige

 

[Ugla95]

Sniker

Har sagt til min mann at han ikke trenger å se på, men at han skal være der. Det er ikke sånn at jeg heller egentlig vil være der, men vi får et barn og da skal vi være tilstede

 

[Tulipen]

Skjønner ikke hvordan menn i det hele tatt får seg til å si sånt. Har hørt om så mange som sier det, og min samboer kunne lett funnet på noe liknende. Han presterte å bli sittende på venterommet på svangerskapskontroll når han ble invitert inn av legen!! Fordi han var trøtt. Jeg hadde jo bare spydd i tre måneder snart ... var sikkert ikke sliten, jeg Ble så flau når jeg måtte rusle inn alene og be ham passe på jakka mi. Legen hevet også et lite øyebryn i det jeg tolket som likestillingens navn.

 

[Augustjente86]

Aldri tenkt over at det er noen som ikke vil være med,.. tenker at det er selvsagt etter at vi har vært gravide i 9 mnd og skal presse ut denne klumpen! Men tenker også at en samtale med jordmor sammen kanskje kan hjelpe. Hva er han skeptisk til? Å se at du har vondt? Å se babyen komme ut? Blod?

 

[AttpåSkatt2018]

Jeg klarer ikke å fatte å begripe at noen ikke vil være med å se barna sine bli født! Det er jo det største de noengang i livet vil komme til å oppleve! Og ikke minst, at de ikke vil være der for den «stakkars» kjæresten sin som ikke har noe valg. Og det er jo ikke akkurat sånn at det er mannen som må lide seg gjennom fødselssmerter og alt som følger med!
ja mange er redd for mye, men hallo!


Jeg har vært med på utallige fødsler der far har vært redd for blod, redd for å ikke strekke til, følt seg i veien, de har svimt av, men har aldri opplevd at de har valgt å vente utenfor... (med unntak av han som svimte av, slo hodet i vasken på fødestua i fallet og endte opp med å måtte legges inn på medisinsk avdeling tre etasjer under for suturering og overvåkning fordi han pådro seg alvorlig hjernerystelse og digert kutt i panna)

 

[Herewegoagain]

Det er ikke like lett for alle - min har heldigvis vært med alle tre ganger, men han vil ikke tenke for mye på det
Gi ham tid og prøv å få til samtale med jordmor

 

[Frk.Eplefrø]

Før forrige fødsel var jeg usikker på om jeg ville ha samboer med fordi jeg visste at han har besvimt på grunn av blod tidligere. Han var fast bestemt på å være med, men kvidde seg veldig. Vi snakket med jordmor om dette på forhånd, og jeg gjorde det klart at med én gang det ble for intenst for ham måtte han gå ut og ta seg en pustepause. Det at han visste at han kunne komme og gå etter behov tror jeg hjalp for ham.

Mitt eneste tips er egentlig å få med mannen til en prat med jordmor om fødsel, forventninger og bekymringer. Avklare hvorfor han ikke vil være der, og hvorfor du trenger ham der. Hva blir hans rolle under fødselen?

Tror også at mange menn kan føle seg litt i veien, hjelpeløs og overflødig under fødselen.

 

[Veivalsa]

Han er veldig skeptisk til å være der når det står på som verst. Jeg har født alene før (uten eksen) så syns ikke det var så greit og vil gjerne ha samboer med. Hvordan ordne opp i dette uten at han skal føle seg tvunget?

Ta han mrd på samtale med jordmor for å snakke om fødsel. La han få stille de spørsmålene han vil

 

[Kitty]

Sniker. Min ville heller ikke, men jeg ga klar melding om at jeg trengte han der. Om det ble "vanlig" fødsel ville jeg ha han bak ryggen min, og ble det keisersnitt måtte jeg ha hånda hans. Han godtok det, han ville bare ikke "se på" at ungen ble presset ut.

 

[Frøken88]

Hadde også prøvd å få han med på en samtale hos jordmor, men også prøvd å snakket skikkelig om dets re dere to først også.
Kanskje vil det også endre seg etterhvert som tiden går? Etter han feks har sett babyen på oul, kjent spark osv?
Syns det er viktig å tenke på at det skal være en støtte for deg når du skal føde, ikke at i tillegg ligger der å bekymrer deg for pappaen og om det går fint med han!
Kanskje har han også kompiser som har vært med på fødsel som han kan snakke med?
Tror mange menn kanskje gruer seg, spesielt de som er førstegangs, fordi de ikke vet hva de går til

 

[Miss_30]

Hadde bedt han tatt seg sammen. Hadde ikke vært et alternativ her. Men så tåler han alt da.

 

[Ekornmamma]

Min samboer har tidligere alltid besvimt av blodprøver og sånn og hatet sykehus, men ble med inn. Var null problem og han kikket til og med rett inn da ungen krona! Det var ikke jeg helt forberedt på da

Jeg vil anbefale en omvisningen på føden, og så kan han betrygges med at det er hodet ditt som trenger støtte. Alt blodet tar helsepersonellet seg av. Men at det er godt og viktig med psykisk støtte, og en som kan passe på mat og drikke og det går antagelig mye, mye bedre enn han ser for seg!

 

[Jolanda]

.

 

[Sommerdrøm87]

Han er veldig skeptisk til å være der når det står på som verst. Jeg har født alene før (uten eksen) så syns ikke det var så greit og vil gjerne ha samboer med. Hvordan ordne opp i dette uten at han skal føle seg tvunget?

Har helt ærlig tatt det som en selvfølge at mannen min skal være med inn og være der for meg, så jeg skjønner godt at du ikke synes dette er helt greit.

Skjønner også at du ikke vil at han skal føle seg tvunget, men sånn sett har jo ikke du noe valg og det minste han kan gjøre er og være der for deg synes jeg. Tror veldig mange av de over her som foreslår å prate med jordmor om dette har et godt poeng, og jeg håper det løser seg for dere

 

[Veivalsa]

Garder dere med stol og en flaske cola til far og be han sette seg ned hvis han blir svimmel. Det sisten tenger er jo at far besvimer når det står på som verst

Min samboer tåler mye da, til og med å se at jeg ble klippet mens blodet spruta utover genseren til legen
Men vet at faren min er en annen type og helst har sittet på en stol under fødslene. Han har vært med på alle 4,men bare klippet navlestreng på den første fordi han synes det var ekkelt liksom

Men Føding ER verst for den som skal få underlivet utvida til 10 cm også sprengt til 30-40 cm for å få ut et hode så for meg er det en selvfølge at mannen i det minste skal holde ut å være med i rommet. Skjønner at folk har litt noia, men det får de bare komme over innen fødselen starter.

 

[Jolanda]

.

 

[Sjokolade]

Vi har ikke litt diskutert dette så aldri for meg noe annet enn at han skulle være der og holde meg i handa.
Men da vet jeg hva som blir middagsdiskusjonen idag da

 

[Zephyra]

Dette er kanskje et lite konstruktivt svar, men jeg hadde ikke engang vurdert å få barn med en mann som ikke ville blitt med for å støtte meg.

Jeg som skal føde har all rett til å være redd og grue meg, og selv om en mann også kan frykte ting så er de altså så privilegert som bare trenger å være en støttespiller. Det hadde vært meg hoppende likegyldig om han var redd blod eller fryktet det ene eller det andre, hvis jeg må så må han. Hvis min mann hadde sviktet meg underveis, og gått fordi han ikke taklet å se meg i smerter eller taklet blod og gørr så hadde jeg mest sannsynlig aldri tilgitt han, og han kunne bare glemt og komme tilbake etter babyen var født.

Faktisk, så krever jeg såpass at hvis han risikerer å svime av så må han gjøre de tiltak for å trygge seg med f eks inntak av næring eller sette seg ned for å unngå skade, ellers hadde jeg faktisk klandret han for å svime av også!

Jeg klarer ikke å føde alene, og han er det viktigste i livet mitt i tillegg til barna, så ja jeg forventer at jeg betyr akkurat like mye for han. Jeg ville jo aldri i livet ha forlatt barnet mitt på sykehuset fordi jeg ikke taklet å se de ha det vondt, jeg ville jo vært der for dem uansett, og det syns jeg man kan sammenligne da mannens viktigste rolle er støtte og trygghet for den fødende

Litt hissig svar fra en veldig fødeklar hormonbombe