Vi prøvde i over fem år før det endelig satt (IVF). I oktober i fjor våget jeg meg utpå å handle første klesplagg til tiltenkte baby, en body fra Polarn o Pyret. Det føltes vondt og godt og stort den gang, og føles på en måte ekstra sterkt å ha den liggende klar til nurket som faktisk er på vei nå, som en påminnelse om veien vi har gått for å komme hit.

Har også vært gjennom flere runder med IVF og endelig fått det til å sitte. Selv måtte jeg prate med en samtaleterapeut før jeg turte å kjøpe de første bodyene til tiltenkte baby. Det var så skummelt, redselen for å aldri klare å komme i mål var så stor! Men er hen på vei og bodyene venter i skapet! 
Er noe helt eget med fertilitetsproblemer altså, unner ikke min verste fiende å gå gjennom det... Men gleden når det endelig går blir jo også tilsvarende fantastisk 