Første, for andre gang.

[Melulu]

Av og til tar frykten meg. Frykten for at det jeg føler inni meg ikke er bra. Jeg forteller meg selv at dette er helt normalt. Det er normalt fordi jeg kjenner bare at livmoren strekker seg. Dette er nytt og spennende for kroppen kom aldri så langt første gang. Men nytt og spennende er også utrolig skummelt. Jeg vet jo sånn egentlig ikke hva som skjer. Og det var jo pga smerter jeg gikk til legen forrige gang. En stemme oppi hode mitt som sa at noe ikke var som det skulle. Stemmen som sa det var min feil. Stemmen er ikke der nå, men den skremmer meg.

Å få barn nå passer ikke helt inn i års planen, men det er akkurat derfor jeg ønsker så veldig å få dette barnet. Livet er ikke så gøy om man planlegger det. Og dette barnet vil bli så høyt elsket. Det er alt høyt elsket, og ikke minst ønsket. Jeg tror til og med hunden gleder seg til og bli storebror.

Jeg er gravid for andre gang, med første mann. Jeg gleder meg, jeg gruer meg.

 

[Melulu]

Av og til tar gleden meg. Gleden av at noen vokser seg stor og sterk inni meg. At jeg alt nå har noen jeg kan gi ALL min kjærlighet til. Jeg elsker et menneske jeg aldri har møtt. Jeg elsker et menneske jeg for litt over en uke siden ikke viste at eksisterte. Jeg vet ikke om det er gutt eller jente, men det spiller ingen rolle. Jeg elsker mennesket som vokser inni meg. Jeg gleder meg til å kjøpe barnevogn, vugge, male soverommet. Jeg gleder meg til jeg kjenner liv. Jeg gleder meg til hormonene tar overhånd og samboeren får kjeft for noe uviktig. Hvorfor? For det er en del av og være gravid. Det er en del av hele opplevelsen. Om jeg av en eller annen grunn klarer og holde meg "normal", går det også helt fint. Jeg bare gleder meg, gleder meg til alt et svangerskap har og tilby.

 

[Melulu]

Depresjonen har tatt meg. Jeg savner ikke livet før jeg ble gravid, men jeg savner og bli inkludert. Ikke fordi jeg gir utrykk for at jeg kjeder meg, men pga at de ønsker å ha meg med. Jeg savner vennene mine, men til tider virker det ikke som de savner meg. Jeg føler meg ensom.

Jeg burde ikke klage, bare fordi livet mitt går en annen vei. Men det er ikke lett når du har alle disse mulighetene til å se at livet går forbi uten deg.

 

[Attpåklattenognr3]

Depresjonen har tatt meg. Jeg savner ikke livet før jeg ble gravid, men jeg savner og bli inkludert. Ikke fordi jeg gir utrykk for at jeg kjeder meg, men pga at de ønsker å ha meg med. Jeg savner vennene mine, men til tider virker det ikke som de savner meg. Jeg føler meg ensom.

Jeg burde ikke klage, bare fordi livet mitt går en annen vei. Men det er ikke lett når du har alle disse mulighetene til å se at livet går forbi uten deg.

Veit akkurat kor du he de... Når de e fest og sånn blir ej ikkje invitert..skulle trudd ej ikkje kunne gå nåken plass!sjøl om de e fest å ej ikkje drikke betyr no ikkje att en ikkje kan vere sosial !!!

 

[Melulu]

Veit akkurat kor du he de... Når de e fest og sånn blir ej ikkje invitert..skulle trudd ej ikkje kunne gå nåken plass!sjøl om de e fest å ej ikkje drikke betyr no ikkje att en ikkje kan vere sosial !!!

SANT! Skulle tro at å blir gravid betydde at man var døende. Jeg har valgt å fokusere på dem som bruker tid på meg Så får de andre bare ha det så godt

 

[Attpåklattenognr3]

SANT! Skulle tro at å blir gravid betydde at man var døende. Jeg har valgt å fokusere på dem som bruker tid på meg Så får de andre bare ha det så godt

Ej sa faktisk i går når vi ej møtte noken av dei..
I helga når dei va på fest tok dei kontakt å lurte på om ej ville kjøre dei å då sa ej att ej gadda ikkje