du ska få en dag i mårå
Andre møte med forumet
For noen uker siden fødte jeg tvillinger. To fine barn, med ti fingre og ti tær hver. Den ene skrek da han ble født, den andre kom helt stille til verden og skulle aldri få ta sitt første åndedrag. Det er en stor sorg å bære, samtidig som sorgen ble lettere å bære, siden vi tross alt hadde en å glede oss over også. Så viste det seg at den andre heller ikke var helt frisk. Han har en hjerneskade, og det er dårlig prognose. Vi vet ikke om han noen gang vil lære seg å gå, eller om han vil kunne lære seg å snakke. Er det noen flere som er i samme situasjon, med en død og en levende, men utviklingshemmet tvilling? To ulike, men store sorger å bære, samtidig som man er utrolig glad for at den ene overlevde.