Føles som jeg er den eneste i verden

du ska få en dag i mårå

Andre møte med forumet
For noen uker siden fødte jeg tvillinger. To fine barn, med ti fingre og ti tær hver. Den ene skrek da han ble født, den andre kom helt stille til verden og skulle aldri få ta sitt første åndedrag. Det er en stor sorg å bære, samtidig som sorgen ble lettere å bære, siden vi tross alt hadde en å glede oss over også. Så viste det seg at den andre heller ikke var helt frisk. Han har en hjerneskade, og det er dårlig prognose. Vi vet ikke om han noen gang vil lære seg å gå, eller om han vil kunne lære seg å snakke. Er det noen flere som er i samme situasjon, med en død og en levende, men utviklingshemmet tvilling? To ulike, men store sorger å bære, samtidig som man er utrolig glad for at den ene overlevde.
 
For noen uker siden fødte jeg tvillinger. To fine barn, med ti fingre og ti tær hver. Den ene skrek da han ble født, den andre kom helt stille til verden og skulle aldri få ta sitt første åndedrag. Det er en stor sorg å bære, samtidig som sorgen ble lettere å bære, siden vi tross alt hadde en å glede oss over også. Så viste det seg at den andre heller ikke var helt frisk. Han har en hjerneskade, og det er dårlig prognose. Vi vet ikke om han noen gang vil lære seg å gå, eller om han vil kunne lære seg å snakke. Er det noen flere som er i samme situasjon, med en død og en levende, men utviklingshemmet tvilling? To ulike, men store sorger å bære, samtidig som man er utrolig glad for at den ene overlevde.
Jeg har ikke det. Kan nesten ikke forestille meg hvor tøft dere har det nå.
Sender deg en klem
 
Takk for gode klemmer, alltid godt å vite at noen tenker på en. Håper fortsatt på at jeg kan få snakke med noen som har vært i samme situasjon, jeg vil nok tro at det dessverre finnes flere av oss.
 
Takk for gode klemmer, alltid godt å vite at noen tenker på en. Håper fortsatt på at jeg kan få snakke med noen som har vært i samme situasjon, jeg vil nok tro at det dessverre finnes flere av oss.
Har du hørt med de på sykehuset om det finnes noen gruppe for dette? Som de vet om eller kan tilby?
 
Ånei, jeg står selv i en utrolig vanskelig situasjon nå, men det du opplever river jo i hjertet ❤ Alle de varmeste tanker går til deg/dere. Du kan jo kanskje høre med en forening for barn med hjerneskade om det er noen med lignende opplevelser der. Håper virkelig dere får den beste oppfølging både for å takle sorgen etter det barnet som døde og også for å få det best mulig med det barnet dere har. Klem!!
 
Ikke i helt samme situasjon nei, men jeg har også mistet en tvilling. De kom 14 uker for tidlig og livet hang i en tynn tråd for dem begge. Vi kom oss til slutt hjem fra sykehuset, med to friskmeldte små sterke babyer. Men gleden var kortvarig, da vi en måned senere fant gutten vår livløs i sengen. Ble gjenopplivet, men det var for sent. Han døde to dager før jul, av det som kalles krybbedød. Ingen svar vil vi noen gang få på hvorfor han døde, ikke var han syk og ingen kan klandres. Det er dessverre bare slikt som skjer... Sender deg en god klem❤️
 
Ikke i helt samme situasjon nei, men jeg har også mistet en tvilling. De kom 14 uker for tidlig og livet hang i en tynn tråd for dem begge. Vi kom oss til slutt hjem fra sykehuset, med to friskmeldte små sterke babyer. Men gleden var kortvarig, da vi en måned senere fant gutten vår livløs i sengen. Ble gjenopplivet, men det var for sent. Han døde to dager før jul, av det som kalles krybbedød. Ingen svar vil vi noen gang få på hvorfor han døde, ikke var han syk og ingen kan klandres. Det er dessverre bare slikt som skjer... Sender deg en god klem❤️
Så utrolig trist! I tillegg til sjokket dere må ha fått, når dere sikkert endelig hadde begynt å slappe av og trodde at alt skulle gå bra. Ingen foreldre skulle fått oppleve noe slikt. Sender en klem tilbake.
 
Så fryktelig å lese :( har ikke opplevd noe sånt selv, men sender deg masse gode klemmer! Det gjør vondt i mammahjertet :(
 
Så fryktelig å lese :( har ikke opplevd noe sånt selv, men sender deg masse gode klemmer! Det gjør vondt i mammahjertet :(
Ja, vi trodde jo at vi hadde fått vårt da vi mistet den ene, men slik ble det ikke. Men vi er jo blitt utrolig glade i den lille gutten vår og må bare tro og håpe at det går bedre med ham enn vi frykter. Takk for klemmene.
 
Hvordan går det med deg, Du skal få en dag i mårå?
Takk, synes ikke det går så verst. Noen nedturer er det jo, det må jeg nok regne med en stund framover, det vet jo alle som har mistet. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på henne. Men vi koser oss med gutten vår. Vi får god blikkontakt, og vi ser framgang i utviklingen, selv om han ikke er helt på samme nivå som andre babyer på hans alder. Vi får god oppfølging fra sykehuset, det er vi takknemlige for.
 
Takk, synes ikke det går så verst. Noen nedturer er det jo, det må jeg nok regne med en stund framover, det vet jo alle som har mistet. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på henne. Men vi koser oss med gutten vår. Vi får god blikkontakt, og vi ser framgang i utviklingen, selv om han ikke er helt på samme nivå som andre babyer på hans alder. Vi får god oppfølging fra sykehuset, det er vi takknemlige for.

Det må være tøft å ha både sorg og glede så tett på i livet på en og samme stund. Blikkontakt er jo et veldig godt tegn! Godt dere koser dere med gutten deres og ikke minst at dere følges tett opp. Det vil dere trenge både for sorgen over jenta deres og for oppfølging av lillegutt ❤ Tenker på dere, fine lille familie!
 
Det må være tøft å ha både sorg og glede så tett på i livet på en og samme stund. Blikkontakt er jo et veldig godt tegn! Godt dere koser dere med gutten deres og ikke minst at dere følges tett opp. Det vil dere trenge både for sorgen over jenta deres og for oppfølging av lillegutt ❤ Tenker på dere, fine lille familie!
Takk!
 
Har du informert på sjukehuset om der finns en forum/grupper for familier med en likt situasjon? Eg trur/håper at dette dere har opplevt er en såpass unikt situasjon at det vil være litt vanskelig å finne folk som har opplevt akkurat det samme, men vil tro det hjelper å får kontakt med andre foreldre som har en barn med hjerneskade. Sender varme klemmer til dere, dette er utrolig tøft å oppleve.
 
Har du informert på sjukehuset om der finns en forum/grupper for familier med en likt situasjon? Eg trur/håper at dette dere har opplevt er en såpass unikt situasjon at det vil være litt vanskelig å finne folk som har opplevt akkurat det samme, men vil tro det hjelper å får kontakt med andre foreldre som har en barn med hjerneskade. Sender varme klemmer til dere, dette er utrolig tøft å oppleve.
Det er nok heldigvis ikke så mange som er i akkurat denne situasjonen. Det som er, er vel at jeg har følt at jeg ikke hører hjemme noe sted. Min historie er jo annerledes enn de fleste andre som har vært gjennom en dødfødsel, i og med at jeg også fikk en levende. Og når jeg snakker med noen som har et barn med spesielle behov, forstår de jo bekymringene mine for framtida, men de klarer ikke helt å forstå den sorgen jeg gjennomgår i tillegg. Men på de to månedene som har gått siden jeg skrev dette innlegget, har jeg vel funnet ut at det hjelper litt allikevel, at det hjelper å snakke om det og sette ord på følelsene sine.
 
Vet dette er en litt Gammel tråd, men skriver forde. Så utrulig synd at det gikk slik. Hvordan går det med deg nå?

Jeg trur vi kommer til å måtte avbryte dette svangerskapet med tvillingene jeg har i magen :( vannet har gått og er bare 22+5 uker på vei og prognosene er veldig dårlige :/
Hvor langt var du på vei når de ble født? <3

Ikke ment å rippe opp i noe altså.. :/
 
Vet dette er en litt Gammel tråd, men skriver forde. Så utrulig synd at det gikk slik. Hvordan går det med deg nå?

Jeg trur vi kommer til å måtte avbryte dette svangerskapet med tvillingene jeg har i magen :( vannet har gått og er bare 22+5 uker på vei og prognosene er veldig dårlige :/
Hvor langt var du på vei når de ble født? <3

Ikke ment å rippe opp i noe altså.. :/

Så vondt å høre om situasjonen din. Jeg gikk inn og leste det du hadde skrevet under forumet "svangerskap og fødsel", og jeg kan forstå hvor vondt og håpløst alt ser ut nå. Må jo bare håpe at det går bedre enn prognosene tilsier.

Vi mistet jenta vår, helt uventet, i uke 31 og ble da lagt inn på føde/observasjon til fødselen ble satt igang. Det har vært noen tøffe måneder, og det går fortsatt litt opp og ned. Men alt i alt går det ikke så verst med oss nå, vi koser oss med gutten vår. Han henger allerede etter i utvikling, men vi prøver ikke å tenke så mye på framtida og hvordan den kommer til å bli, men ta en dag av gangen og glede oss over alt som er bra.

Sender deg en stor klem. Ta vare på hverandre! Ta gjerne kontakt igjen om du ønsker det.
 
Back
Topp