Jeg har tenkt en stund på hvor og hvem jeg skal kontakte, og følte at her var det beste stedet. Er så mye lettere av og til å få skrevet det ned på et nøytralt sted
Jeg er førstegangsmor til en sønn på 4 mnd. Jeg bor ilag med min forlovede og forholdet vårt er veldig flott.
De siste ukene har jeg merket at jeg er veldig sliten, uansett om jeg har fått 7t søvn ifølge fitbit. Er vell max 3t sammenhengende i starten av søvnen og resten er delt opp. Jeg forventer at jeg skal ha mer energi etter slike netter, men merker at jeg er veldig sliten. Kanskje det er mer psykisk sliten enn fysisk.
Min mann er hjemme sykemeldt og bruker mye av sin dag på å spille. Jeg har gitt beskjed at det er flott om han tar vare på sønnen vår av og til slik at jeg får noen pauser, men syns det er kjipt at min hverdag er baby og har pauser, mens hans hverdag er spilling og pauser med baby (viss dere forstår). Han har blitt flinkere siste uken, men tar vell lengre tid før min psyke blir bedre...
Er vell en liten fase jeg går gjennom nå etter 4 mnd med lite søvn, lite egentid og mye babystell, men tar allikevel på psyken.
Mistet også min mor i januar 2016, så desember 2015 ble brukt på sykehuset med henne, så kanskje det er en tung tid indirekte uten at jeg merker det.
Jeg prater om det av og til med mannen, men er ikke det samme å prate med fyren du ser hele døgnet. Jeg sliter også med å prate om ting f2f, blir altfor følsomt
Føler meg vell egentlig ganske tom, sliten og veldig "meh".
Livet er fantastisk ilag med mine to gutter, ikke tro noe annet! Elsker de
Har dere noen gode tips i en slik tid? På kvelden får jeg noen timer alene før jeg legger meg, og sitter da å ser på mens mannen spiller. Kanskje jeg burde slappet av med noe strikking eller noe sånt, spilt Nintendo switch i sofaen eller noe
Jeg er førstegangsmor til en sønn på 4 mnd. Jeg bor ilag med min forlovede og forholdet vårt er veldig flott.
De siste ukene har jeg merket at jeg er veldig sliten, uansett om jeg har fått 7t søvn ifølge fitbit. Er vell max 3t sammenhengende i starten av søvnen og resten er delt opp. Jeg forventer at jeg skal ha mer energi etter slike netter, men merker at jeg er veldig sliten. Kanskje det er mer psykisk sliten enn fysisk.
Min mann er hjemme sykemeldt og bruker mye av sin dag på å spille. Jeg har gitt beskjed at det er flott om han tar vare på sønnen vår av og til slik at jeg får noen pauser, men syns det er kjipt at min hverdag er baby og har pauser, mens hans hverdag er spilling og pauser med baby (viss dere forstår). Han har blitt flinkere siste uken, men tar vell lengre tid før min psyke blir bedre...
Er vell en liten fase jeg går gjennom nå etter 4 mnd med lite søvn, lite egentid og mye babystell, men tar allikevel på psyken.
Mistet også min mor i januar 2016, så desember 2015 ble brukt på sykehuset med henne, så kanskje det er en tung tid indirekte uten at jeg merker det.
Jeg prater om det av og til med mannen, men er ikke det samme å prate med fyren du ser hele døgnet. Jeg sliter også med å prate om ting f2f, blir altfor følsomt
Føler meg vell egentlig ganske tom, sliten og veldig "meh".
Livet er fantastisk ilag med mine to gutter, ikke tro noe annet! Elsker de
Har dere noen gode tips i en slik tid? På kvelden får jeg noen timer alene før jeg legger meg, og sitter da å ser på mens mannen spiller. Kanskje jeg burde slappet av med noe strikking eller noe sånt, spilt Nintendo switch i sofaen eller noe