Føler meg litt tom...

LilleTeeniesMor

Glad i forumet
Sensommerbarna 2019
Jeg har tenkt en stund på hvor og hvem jeg skal kontakte, og følte at her var det beste stedet. Er så mye lettere av og til å få skrevet det ned på et nøytralt sted :)

Jeg er førstegangsmor til en sønn på 4 mnd. Jeg bor ilag med min forlovede og forholdet vårt er veldig flott.
De siste ukene har jeg merket at jeg er veldig sliten, uansett om jeg har fått 7t søvn ifølge fitbit. Er vell max 3t sammenhengende i starten av søvnen og resten er delt opp. Jeg forventer at jeg skal ha mer energi etter slike netter, men merker at jeg er veldig sliten. Kanskje det er mer psykisk sliten enn fysisk.
Min mann er hjemme sykemeldt og bruker mye av sin dag på å spille. Jeg har gitt beskjed at det er flott om han tar vare på sønnen vår av og til slik at jeg får noen pauser, men syns det er kjipt at min hverdag er baby og har pauser, mens hans hverdag er spilling og pauser med baby (viss dere forstår). Han har blitt flinkere siste uken, men tar vell lengre tid før min psyke blir bedre...

Er vell en liten fase jeg går gjennom nå etter 4 mnd med lite søvn, lite egentid og mye babystell, men tar allikevel på psyken.
Mistet også min mor i januar 2016, så desember 2015 ble brukt på sykehuset med henne, så kanskje det er en tung tid indirekte uten at jeg merker det.
Jeg prater om det av og til med mannen, men er ikke det samme å prate med fyren du ser hele døgnet. Jeg sliter også med å prate om ting f2f, blir altfor følsomt:shy:
Føler meg vell egentlig ganske tom, sliten og veldig "meh".
Livet er fantastisk ilag med mine to gutter, ikke tro noe annet! Elsker de :Heartred

Har dere noen gode tips i en slik tid? På kvelden får jeg noen timer alene før jeg legger meg, og sitter da å ser på mens mannen spiller. Kanskje jeg burde slappet av med noe strikking eller noe sånt, spilt Nintendo switch i sofaen eller noe:rolleyes:
 
Jeg er fortsatt tom for energi, 2 år og 3 mnd etter fødsel. Men jeg har masse hjelp av samboer som gjør minst like mye som meg. Jeg har fått søvnproblemer etter mange måneder med dårlig søvn hos yngste. Han sover hele natta nå og har gjort det lenge. Dessverre gjør ikke jeg det. Det er akkurat som det sitter i kroppen og jeg våkner ørten ganger hver natt, slik som jeg gjorde da gutten var mindre.

Jeg tenker at det burde være uaktuelt at samboeren din sitter å spiller mens du sliter deg ut. Han er sikkert hjemme for en grunn, men likevel burde han ta mer ansvar. At han ikke ser at du er sliten og at han selv er en egoist sier ganske mye.
 
Snuppa mi er 9 mnd nå. Hun har alltid sovet over all forventning, men selvfølgelig våknet for amming på natta. Ved ca 4-5 mnd syntes jeg det var kjempe tøft med søvnregimet. Mulig det har sammenheng med hormonendringer også? I alle fall synes jeg ikke det er rart at det begynner å røyne på for deg. Det er en stor påkjenning å ikke få sammenhengende søvn over så lang tid.

Jeg har begynt å sove formiddagslur sammen med snuppa. Ofte er ikke vi ute av huset før klokka er 14. Og jeg sover så ofte jeg kan når mannen kan ta henne litt. Nå prioriterer jeg søvn veldig høyt for å kunne ha gode dager.
 
Jeg er kronisk utslitt etter 2 år uten særlig søvn og mye sykdom. For meg er redningen at samboer tar i et tak. Dessverre er han en del syk selv, men vi deler på (en står opp og den andre kan sove, så bytter vi etter noen timer). Nå som Leah begynte i barnehagen bruker jeg mye av dagen på å slappe av (er student foreløpig).

Ta en alvorsprat med mannen din, det er ikke greit om han ikke hjelper deg. Når Leah var så liten tok samboer henne hver morgen så jeg fikk sove de dagene han hadde mulighet. Jeg sov også mye sammen med henne, dag og kveld.
 
Jeg er fortsatt tom for energi, 2 år og 3 mnd etter fødsel. Men jeg har masse hjelp av samboer som gjør minst like mye som meg. Jeg har fått søvnproblemer etter mange måneder med dårlig søvn hos yngste. Han sover hele natta nå og har gjort det lenge. Dessverre gjør ikke jeg det. Det er akkurat som det sitter i kroppen og jeg våkner ørten ganger hver natt, slik som jeg gjorde da gutten var mindre.

Jeg tenker at det burde være uaktuelt at samboeren din sitter å spiller mens du sliter deg ut. Han er sikkert hjemme for en grunn, men likevel burde han ta mer ansvar. At han ikke ser at du er sliten og at han selv er en egoist sier ganske mye.

Ja får være litt strengere med dette fremover. Han prøver så godt han kan men ofte så ser han ikke alltid hvor mye arbeid det ligger i alt jeg gjør. Og følelsen jeg har når jeg hele dagene er opptatt. Har selvfølgelig sagt det, men tror det går fort i glemmeboken.
 
Snuppa mi er 9 mnd nå. Hun har alltid sovet over all forventning, men selvfølgelig våknet for amming på natta. Ved ca 4-5 mnd syntes jeg det var kjempe tøft med søvnregimet. Mulig det har sammenheng med hormonendringer også? I alle fall synes jeg ikke det er rart at det begynner å røyne på for deg. Det er en stor påkjenning å ikke få sammenhengende søvn over så lang tid.

Jeg har begynt å sove formiddagslur sammen med snuppa. Ofte er ikke vi ute av huset før klokka er 14. Og jeg sover så ofte jeg kan når mannen kan ta henne litt. Nå prioriterer jeg søvn veldig høyt for å kunne ha gode dager.

Takk for tips!
Ja jeg har begynt å forsøke å ta lurene som samsoving også, så får jeg tatt meg noen powernaps. Hjelper mye på :)
Og bør nok bli flinkere til å gå å legge meg når mannen sier han skal ta seg av neste lur.
 
Jeg er kronisk utslitt etter 2 år uten særlig søvn og mye sykdom. For meg er redningen at samboer tar i et tak. Dessverre er han en del syk selv, men vi deler på (en står opp og den andre kan sove, så bytter vi etter noen timer). Nå som Leah begynte i barnehagen bruker jeg mye av dagen på å slappe av (er student foreløpig).

Ta en alvorsprat med mannen din, det er ikke greit om han ikke hjelper deg. Når Leah var så liten tok samboer henne hver morgen så jeg fikk sove de dagene han hadde mulighet. Jeg sov også mye sammen med henne, dag og kveld.

Mannen er et skikkelig trøtt menneske om morningen så har vært litt tøft å overbevise han om å ta mini da. Men dersom jeg klarer å ha mini i sengen til ca 8 så klarer han å stå opp. Feks idag våknet mini kl 7 så da låg jeg å forsøkte å få han til å sovne igjen i 1 time (han hadde en urolig natt så han trengte mer søvn). Da gav jeg opp så da tok mannen mini slik at jeg kunne sove til kl 10. Var godt :)
 
Ja får være litt strengere med dette fremover. Han prøver så godt han kan men ofte så ser han ikke alltid hvor mye arbeid det ligger i alt jeg gjør. Og følelsen jeg har når jeg hele dagene er opptatt. Har selvfølgelig sagt det, men tror det går fort i glemmeboken.
Et tips er å ikke være for generell. Det nytter lite å snakke om at han må gjøre mer i huset, det er bedre å si "nå lager jeg middag så kan du brette klesvasken", eller spørre om han vil lage middag eller ta klesvasken . Ikke løp rundt og fikse alt i taushet mens du blir mer og mer irritert.
 
Et tips er å ikke være for generell. Det nytter lite å snakke om at han må gjøre mer i huset, det er bedre å si "nå lager jeg middag så kan du brette klesvasken", eller spørre om han vil lage middag eller ta klesvasken . Ikke løp rundt og fikse alt i taushet mens du blir mer og mer irritert.

Ja absolutt. Det har jeg også erfart :hilarious: Men faktisk så liker jeg bedre for tiden dersom han tar mini og så kan jeg gjøre husarbeid :laughing002 Får en liten pause og får brukt hjernen litt:shy:
 
Ja får være litt strengere med dette fremover. Han prøver så godt han kan men ofte så ser han ikke alltid hvor mye arbeid det ligger i alt jeg gjør. Og følelsen jeg har når jeg hele dagene er opptatt. Har selvfølgelig sagt det, men tror det går fort i glemmeboken.

Jeg tenker at det også kan være fint å snakke sammen på familievernkontoret. De kan hjelpe dere å hjelpe hverandre når ting blir tung, og å bli foreldre er en stor overgang. Det er ikke alltid så lett å finne en god balanse for begge to når en er sykmeldt og den andre er sliten og i permisjon. Husk at familievernkontoret selv helst vil ha inn folk til samtaler lenge før de hele tatt vurderer å gjøre det slutt, men når man kjenner at det butter og er i ferd med å havne i et mønster som på sikt ikke vil være godt. Vi var der rundt 7-8 mnd etter at sønnen vår ble født, og fikk de riktige hjelpemidlene og verktøyene til å ordne opp i det vi sto i. I tillegg fikk begge to fortalt hvordan den hadde det, og det gjorde det lettere å få forståelse for hverandre. Slikt er ikke alltid like enkelt å ordne selv.
Om du trenger noen å snakke med kan man også ha en samtale alene på familievernkontoret eller du kan snakke med hs om det. Men dette kjenner du selv på hva du trenger. Noen ganger er det nok å lufte seg litt på forum eller til en venninne, men det kan også være godt å snakke med noen i virkeligheten som lytter og som kan hjelpe til å sortere tankene. :) ❤️
Stor klem til deg
 
Jeg tenker at det også kan være fint å snakke sammen på familievernkontoret. De kan hjelpe dere å hjelpe hverandre når ting blir tung, og å bli foreldre er en stor overgang. Det er ikke alltid så lett å finne en god balanse for begge to når en er sykmeldt og den andre er sliten og i permisjon. Husk at familievernkontoret selv helst vil ha inn folk til samtaler lenge før de hele tatt vurderer å gjøre det slutt, men når man kjenner at det butter og er i ferd med å havne i et mønster som på sikt ikke vil være godt. Vi var der rundt 7-8 mnd etter at sønnen vår ble født, og fikk de riktige hjelpemidlene og verktøyene til å ordne opp i det vi sto i. I tillegg fikk begge to fortalt hvordan den hadde det, og det gjorde det lettere å få forståelse for hverandre. Slikt er ikke alltid like enkelt å ordne selv.
Om du trenger noen å snakke med kan man også ha en samtale alene på familievernkontoret eller du kan snakke med hs om det. Men dette kjenner du selv på hva du trenger. Noen ganger er det nok å lufte seg litt på forum eller til en venninne, men det kan også være godt å snakke med noen i virkeligheten som lytter og som kan hjelpe til å sortere tankene. :) ❤️
Stor klem til deg

Takk for tips :):Heartred
Selve forholdet går det egentlig ganske bra med. Vi er flinke til å vise at vi er glad i hverandre, både med ord, kjærtegn og sex. Den siste måneden har jeg også kunnet forlate mini etter han er lagt så vi har hatt flere kvelder hvor vi har sett serier ilag.
Når vi går turer ilag med mini så får jeg luftet tankene mine litt til han (er mye lettere å prate mens man spaserer syns jeg). Så han tar ting til seg litt og litt, og har blitt mye flinkere.
Med tanke på søvn så har jeg begynt å bruke fitbit igjen så jeg kan vise det fysisk til han at natten har vært hard. Så da tar han mer initiativ til å la meg få sove litt på formiddagen. Han har også foreslått at vi tar ansvaret for annenhver dupp av mini, så det er godt.
Jeg foreslo også idag at etter nyttår så skal vi begynne med å amme mini nede i stuen og så ha ansvaret for å legge mini annenhver dag. Det var han veldig med på. Så det kommer seg litt og litt :)

Mannen skal faktisk selv gå til en person å prate litt om hvordan han har det, pga sykdommen han har. Så håper at det får tankene hans litt igang. Tror nok det har vært litt tungt å bli far, bli sykemeldt og ikke ha jobb pga sykdommen. Tungt i den forstand at han ikke har følt seg god nok. Og sykdommen hans er værst på morningen så det har vært litt kræsj mtp mine behov kan du si :hilarious: Så vi jobber ilag litt og litt med å finne en god løsning.
 
Takk for tips :):Heartred
Selve forholdet går det egentlig ganske bra med. Vi er flinke til å vise at vi er glad i hverandre, både med ord, kjærtegn og sex. Den siste måneden har jeg også kunnet forlate mini etter han er lagt så vi har hatt flere kvelder hvor vi har sett serier ilag.
Når vi går turer ilag med mini så får jeg luftet tankene mine litt til han (er mye lettere å prate mens man spaserer syns jeg). Så han tar ting til seg litt og litt, og har blitt mye flinkere.
Med tanke på søvn så har jeg begynt å bruke fitbit igjen så jeg kan vise det fysisk til han at natten har vært hard. Så da tar han mer initiativ til å la meg få sove litt på formiddagen. Han har også foreslått at vi tar ansvaret for annenhver dupp av mini, så det er godt.
Jeg foreslo også idag at etter nyttår så skal vi begynne med å amme mini nede i stuen og så ha ansvaret for å legge mini annenhver dag. Det var han veldig med på. Så det kommer seg litt og litt :)

Så godt å høre at dere har får snakket om ting :) ❤️
Når det gjelder å hente seg inn, så synes jeg det har tatt tid. Trengte hvertfall 4 mnd med ganske god søvn før overskuddet kom tilbake. Om du føler deg veldig sliten ka det være verdt å sjekke at man ikke mangler jern eller annet. Gjorde det på et tidspunkt da jeg aldri synes at jeg ble noe uthvilt... Meeeen det var visst bare resultat av mange måneder med dårlig søvn :hilarious: hadde normalverdier på asolutt alt.
Men en venninne fikk jernmangel etter amming, og da fungerte det jo såklart med jerntilskudd.
 
Mannen er et skikkelig trøtt menneske om morningen så har vært litt tøft å overbevise han om å ta mini da. Men dersom jeg klarer å ha mini i sengen til ca 8 så klarer han å stå opp. Feks idag våknet mini kl 7 så da låg jeg å forsøkte å få han til å sovne igjen i 1 time (han hadde en urolig natt så han trengte mer søvn). Da gav jeg opp så da tok mannen mini slik at jeg kunne sove til kl 10. Var godt :)

Han har jo ikke mer rett på søvn enn det du har?
 
Han har jo ikke mer rett på søvn enn det du har?

Nei absolutt ikke, men jeg får ikke fysisk vondt av å stå opp tidlig. Så blir litt forskjell (syns jeg vertfall) :)
Han får ofte litt sterkere smerter om morningen av både medisinene og sykdommen, så da er jeg ikke helt villig til å spør.:)
 
Så godt å høre at dere har får snakket om ting :) ❤️
Når det gjelder å hente seg inn, så synes jeg det har tatt tid. Trengte hvertfall 4 mnd med ganske god søvn før overskuddet kom tilbake. Om du føler deg veldig sliten ka det være verdt å sjekke at man ikke mangler jern eller annet. Gjorde det på et tidspunkt da jeg aldri synes at jeg ble noe uthvilt... Meeeen det var visst bare resultat av mange måneder med dårlig søvn :hilarious: hadde normalverdier på asolutt alt.
Men en venninne fikk jernmangel etter amming, og da fungerte det jo såklart med jerntilskudd.

Hehe ja kan fort være litt jernmangel ja, men tror nok heller det er min kjære søvn som ikke er helt glad i meg :hilarious:
Får prøve å ta en dag om gangen, jobbe litt mer med å få noe mer rutine og bedre fordeling av barnepass :)
 
Nei absolutt ikke, men jeg får ikke fysisk vondt av å stå opp tidlig. Så blir litt forskjell (syns jeg vertfall) :)
Han får ofte litt sterkere smerter om morningen av både medisinene og sykdommen, så da er jeg ikke helt villig til å spør.:)

Men da er kanskje løsningen at du får sove noen timer etter han står opp? Jeg må ofte ligge litt på morgenen pga smerter, men da får samboer slappe av når jeg våkner 1-2 timer etter frøkna.
 
Men da er kanskje løsningen at du får sove noen timer etter han står opp? Jeg må ofte ligge litt på morgenen pga smerter, men da får samboer slappe av når jeg våkner 1-2 timer etter frøkna.

Ja det er noe slikt vi har begynt med nå etter jul. Jeg tar mini når han står opp før kl 08, så prøver jeg å legge han i sengen vår igjen etter 45 min, og så tar mannen han etter det og lar meg sove litt :) De fleste dager går dette fint, så det er herligt.
 
Ja det er noe slikt vi har begynt med nå etter jul. Jeg tar mini når han står opp før kl 08, så prøver jeg å legge han i sengen vår igjen etter 45 min, og så tar mannen han etter det og lar meg sove litt :) De fleste dager går dette fint, så det er herligt.

Så bra :)
 
Jeg har tenkt en stund på hvor og hvem jeg skal kontakte, og følte at her var det beste stedet. Er så mye lettere av og til å få skrevet det ned på et nøytralt sted :)

Jeg er førstegangsmor til en sønn på 4 mnd. Jeg bor ilag med min forlovede og forholdet vårt er veldig flott.
De siste ukene har jeg merket at jeg er veldig sliten, uansett om jeg har fått 7t søvn ifølge fitbit. Er vell max 3t sammenhengende i starten av søvnen og resten er delt opp. Jeg forventer at jeg skal ha mer energi etter slike netter, men merker at jeg er veldig sliten. Kanskje det er mer psykisk sliten enn fysisk.
Min mann er hjemme sykemeldt og bruker mye av sin dag på å spille. Jeg har gitt beskjed at det er flott om han tar vare på sønnen vår av og til slik at jeg får noen pauser, men syns det er kjipt at min hverdag er baby og har pauser, mens hans hverdag er spilling og pauser med baby (viss dere forstår). Han har blitt flinkere siste uken, men tar vell lengre tid før min psyke blir bedre...

Er vell en liten fase jeg går gjennom nå etter 4 mnd med lite søvn, lite egentid og mye babystell, men tar allikevel på psyken.
Mistet også min mor i januar 2016, så desember 2015 ble brukt på sykehuset med henne, så kanskje det er en tung tid indirekte uten at jeg merker det.
Jeg prater om det av og til med mannen, men er ikke det samme å prate med fyren du ser hele døgnet. Jeg sliter også med å prate om ting f2f, blir altfor følsomt:shy:
Føler meg vell egentlig ganske tom, sliten og veldig "meh".
Livet er fantastisk ilag med mine to gutter, ikke tro noe annet! Elsker de :Heartred

Har dere noen gode tips i en slik tid? På kvelden får jeg noen timer alene før jeg legger meg, og sitter da å ser på mens mannen spiller. Kanskje jeg burde slappet av med noe strikking eller noe sånt, spilt Nintendo switch i sofaen eller noe:rolleyes:

Vet ikke hvilke råd jeg skal gi annet enn at jeg forstår at du er veldig sliten. Nattesøvn og mangle på den er grusomt, nesten tortur over tid. Du må bare holde ut, ta vare på deg selv så godt du kan. Det blir bedre ❤️
 
Back
Topp