Fra Malin ble født og til hun ble tre mnd var så utrulig koselig og alt var rolig og fint. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg kansje hørte henne gråte fem ganger på de månedene. Så startet alt.. Hun utviklet da melkeproteinintoleranse og vi hadde et he#@&$$%£ liv frem til hun var fem måneder og vi fant ut av dette. På det punktet hadde jeg nesten ikke melk igjen. Jeg føkte meg så utrolig misslykket da jeg sluttet å amme.. følte at jeg hadde feilet som mamma.. Vi begynte ds på melkefri erstattning og grøt. Så da Malin var rundt sju måneder virket hun ikke helt fornøyd med det hun fikk å spise og drikke. Vi ble sendt til barnelegen på Harstad sykehus som tok blodprøve av henne for å sjekke matallergi. Hun var ikke allergisk og hun var kvitt intolleransen
Vi kunne da begyne på vanlig mat og erstattning. Fra vi sluttet med ammingen har lillemor sovet på eget rom (i vignen sin). Hun våkner av INGENTING og det var umulig for oss å sove sammen:-( Men dette gikk fint å jeg fant ut at vi skulle legge lillemor i sprinkelseng. Det gikk fint de første ukene men så snudde alt.. Plutselig blir hun hysterisk bare hun skjønner at vi er påtur til senga.. Gråter så sårt å er helt ifra seg.. Problemet med dette ar at hun spyr når hun gråter. Hun gråter i et halvt minutt også spyr hun. Så jeg kan ikke la henne gråte litt i senga. Jeg må bare la henne sove i vogna si. Jeg vet at jeg er en snill og god mamma men samtidig føler jeg at jeg feiler så voldsomt.. Jeg elsker den lille jenta mi så mye at det gjør vondt å ønsker å få dette til... Beklager at det ble så langt. Måtte bare få det ut..
Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app