Nei, hadde det bare vært å få dem ut, så hadde det (for min del) vært greit. Men er liksom alt etterpå. Bare det å skulle kjøre vesla på skolen blir jo plutselig en skikkelig prosess. Skulle så ønske jeg i det minste visste litt hva slags type baby det er. Var ekstremt heldig med vesla, hun sov rundt tidlig, gråt sjeldent og var igrunnen akkurat det 20 år gamle meg trengte, da jeg ble veldig overraskende og uplanlagt mor.. så spent denne ganga. Kan man være så "heldig" to ganger? (Ikke misforstå, man er jo heldig som får barn i det hele tatt. Men må innrømme at jeg liker søvn.)
Hadde jeg bare visst på forhånd, så kunne jeg ha forberedt oss. Satt oss på ventelista til den ene manuellterapeuten i byen, dersom kollik feks.