Det er klart, innstilling før fødsel har noe å si! Jeg gadd ikke grue meg, visste ikke hva jeg skulle gjennom uansett, hadde ingen forutsetninger for å prøve å forstå hva det var heller, så da brukte jeg heller ikke energi på å grue meg
Som faktisk gleder seg til fødsel!
Ikke bare det som kommer ut av fødselen, at man får en baby på slutten er jo hovedgrunnen til at man frivillig går gjennom en fødsel, men det er helt seriøst det villeste jeg har vært med på!
Nå skal det sies at jeg hadde en "tekstbok" fødsel med nummer 1, 6 timer aktiv fødsel, brukte lystgass (som jeg mener var mer for å fokusere på pusten, enn på smertelindring).
Var oppe og gikk rett etter første amming, og hadde enormt mye adrenalin i kroppen! Mini var ute halv 9 på kvelden, og jeg fikk ikke sove før i 3 tida på natta, gikk bare og trippet.
Men den følelsen av at kroppen bare tok over, den visste akkurat hva den skulle gjøre fra første rie til mini var ute, den var enorm!
Jordmor lo av meg da jeg sa rett etter fødselen "herregud, det der håper jeg at jeg får gjøre igjen!"
Synes ofte det er veldig mye fokus på dårlige og/eller traumatiske opplevelser fra både fødselen og barsel, så nå skal jeg slå et slag for å få høre positive opplevelser!
hehe. Det var jo vondt også da, men mest av alt spennende og en fantastisk opplevelse. Jeg var så stolt og lykkelig og jeg var også oppe på beina rett etter første amming gikk fra fødestuen og inn til rommet vi skulle være på, og hadde ikke mye smerter i det hele tatt etterpå, og vi spiste og koste oss og ringte alle vi kjente for å fortelle at barnet var kommet, og jeg gikk rundt på rommet og snakket i telefonen (hadde også kun lystgass til smertelindring, og fikk en paracet og en ibux etter fødselen da jeg hadde litt vondt i halebeinet) 
hadde en litt tøff fødsel sist, men likevel en veldig fin opplevelse. Veldig fornøyd med at kroppen vet hva den gjør 
Jeg sliter heller med hele den gravidgreia. Blir dårlig av å tenke på magen som skal vokse og bekkenløsning
Herlig!Som faktisk gleder seg til fødsel!
Ikke bare det som kommer ut av fødselen, at man får en baby på slutten er jo hovedgrunnen til at man frivillig går gjennom en fødsel, men det er helt seriøst det villeste jeg har vært med på!
Nå skal det sies at jeg hadde en "tekstbok" fødsel med nummer 1, 6 timer aktiv fødsel, brukte lystgass (som jeg mener var mer for å fokusere på pusten, enn på smertelindring).
Var oppe og gikk rett etter første amming, og hadde enormt mye adrenalin i kroppen! Mini var ute halv 9 på kvelden, og jeg fikk ikke sove før i 3 tida på natta, gikk bare og trippet.
Men den følelsen av at kroppen bare tok over, den visste akkurat hva den skulle gjøre fra første rie til mini var ute, den var enorm!
Jordmor lo av meg da jeg sa rett etter fødselen "herregud, det der håper jeg at jeg får gjøre igjen!"
Synes ofte det er veldig mye fokus på dårlige og/eller traumatiske opplevelser fra både fødselen og barsel, så nå skal jeg slå et slag for å få høre positive opplevelser!
Jeg håper å gå inn i en fødsel med lite redsel og å klare å gi meg hen til det, for kroppen veit akkurat hva den skal gjøre. Håper virkelig det kan gå fint! Vært med å ta imot ved fødsel av dyr, så vet jo litt hva det går i.
Jeg var bestemt på å ta imot den smertelindringen jeg kunne, men anestesilege sto ved siden av meg 5 minutter før jeg begynte å presse, så hadde ikke tid til epidural. Og tenker akkurat det samme for fødsel nummer 2, tar imot smertelindring hvis det er behov og tidHerlig!
Før var jeg livredd av tanken og var overbevist om ks. Men nå begynner jeg å merke at jeg ikke tenker på det mer, er ikke er bastant på epidural heller. Tenker jeg får ta det akkurat som det kommer og stole på at de profesjonelle rundt tar riktig avgjørelse i situasjonen
Men jeg vil ha lystgass
jeg frykter nye mer for om det plutselig blir KS, men samtidig tenker jeg at det er bedre å få KS enn at det skal gå galt med den lille eller meg, og derfor synes jeg det er trygt å føde på sykehus
Signerer denne, syns dette med å skulle være gravid er mye værre... å det varer jo i evigheter! En fødsel er jo «fort gjort» i forhold
Håper virkelig min fødsel blir n drømmefødsel..
Første tok 1 1/ døgn, mye redsel, frykt .. gikk greit, og ingen komplikasjoner bortsett fra at ho måtte blit tatt med sugekopp etter 2timer pressing..
Så har det tatt meg 15år og jeg er her igjen, så denne tråden skal jeg se på senere
For lenge var det, mest det som var trøttende at det tok så fryktelig lang tid med vonde rier. Følte jeg fikk litt mer kontroll på slutten med tanke på pustingen. Og jeg følte det hjalp veldig. Håper jeg klarer å ta med meg det denne. 
12 dager til termin,gruer meg som en liten jævel pga traumatiserende førstegangsfødsel for mange år siden,men denne tråden hjalp meg veldig nå
Sniker fra april
Spesielt du som sa at smertene får man uansett og med verdens fineste premie. Det er jo ikke noe man kan hindre,smertene altså. Eller fødsel. Så jeg skal prøve å glede meg fra nå av
Vi har jo 7-8 mnd igjen 
