Føler at jeg er den eneste...?

Katitzi

Gift med forumet
Marsboerne2017
Novemberbarna 19
Som faktisk gleder seg til fødsel!

Ikke bare det som kommer ut av fødselen, at man får en baby på slutten er jo hovedgrunnen til at man frivillig går gjennom en fødsel, men det er helt seriøst det villeste jeg har vært med på!
Nå skal det sies at jeg hadde en "tekstbok" fødsel med nummer 1, 6 timer aktiv fødsel, brukte lystgass (som jeg mener var mer for å fokusere på pusten, enn på smertelindring).

Var oppe og gikk rett etter første amming, og hadde enormt mye adrenalin i kroppen! Mini var ute halv 9 på kvelden, og jeg fikk ikke sove før i 3 tida på natta, gikk bare og trippet.

Men den følelsen av at kroppen bare tok over, den visste akkurat hva den skulle gjøre fra første rie til mini var ute, den var enorm!
Jordmor lo av meg da jeg sa rett etter fødselen "herregud, det der håper jeg at jeg får gjøre igjen!" :hilarious:

Synes ofte det er veldig mye fokus på dårlige og/eller traumatiske opplevelser fra både fødselen og barsel, så nå skal jeg slå et slag for å få høre positive opplevelser! :D
 
Helt enig:)

Jeg hadde en fantastisk fødsel, var oppe og gikk før mannen klarte å stabbe seg opp av stolen Jordmor måtte le, sa det var sjelden dama var mer oppegående ennmannen etter en fødsel Kom inn på sykehuset med 9 cm åpning rundt midnatt, et par timer senere var mini ute. Husker jeg ikke sov et sekund den natten. Satt bare og så på lille vidunderet og kunne ikke vente med å vise henne til besteforeldrene neste morgen
 
Storkoste (i den grad man gjør det) meg under fødselen med yngste.
Fødte i vann og var klar for mer rett etterpå... hadde lystgass også som gjorde meg farlig morsom :D
Kom inn kl 12 med 4 cm og kl 15 var ungen ute :)
Var klar for å reise hjem på kvelden for det var gørrkjedelig på barsel.. ble over natta og reiste hjem etter første legesjekk :)

Tar gjerne en sånn en gang til :)
 
«Dette må jeg gjøre igjen» var det første jeg sa etter fødsel:hilarious: Følte jeg mistet litt kontroll når riene sto på sitt værste, hadde rier konstant uten pauser. Men fikk epidural i 30 min slik at jeg fikk hentet meg inn før pressriene, og det var HIMMELSK! Revnet fra a til å, men følte ikke det var noe som helst dramatisk. Jordmødrene var rolig og jeg merket ikke at det revnet en gang. Ble sydd mens jeg lå med baby på magen, var fullstendig forelsket og merket ikke noe til sying. Og det grodde fint uten noen komplikasjoner. Var oppe å gå etter første amming, da følte jeg for å dusje.
Så jeg kjenner at jeg ikke er noe redd for å føde igjen;)
 
Så godt å se at det er flere!

Håper på flere positive historier, elsker å lese fødselshistorier!

Her var samboer mer sliten enn meg etter fødselen, siden alt gikk så bra fikk vi være på barselhotellet i tromsø, og mannen sovnet vell før hodet traff puta.

Hadde hjemmefødsel vært et alternativ for meg så hadde jeg kanskje vurdert det, men pga avstand til sykehus og at vi ikke har egen jordmor i kommunen engang, så vil det ikke bli et alternativ her uansett.
 
Hadde overhodet ikke noen drømmefødsel for å si det slik! Men gleder meg til å oppleve det pånytt, og har store forhåpninger om at det går bedre/lettere denne gangen :hilarious:
 
De første 2 fødslene her var veldig greie. Aktiv fødsel i 3 tiden på natten med nr 1, og han var ute kl 08:38 på morgenen. Prøvde med lystgassen, men syns ikke jeg fikk helt dreisen på maska. Var i storform etter fødselen.
Med nr 2 vet jeg ikke helt når jeg var i aktiv fødsel. Ventet hjemme til det var 2 min mellom riene. Da hadde jeg kjent på litt murringer og litt vondt siden kl 16, men ikke så ille at det ikke var overkommelig. Kom inn med 8 cm åpning kl 19, og lå litt i badekar. Syns det lindret godt. Rakk meg opp av vannet og på 3 pressrier var hun ute kl 21:08.
Men sistemann derimot han var en luring. Begynte med rier natten før termindato som var en lørdag. Men de dabbet av etter ett par timer. Var på tidlig overtidskontroll mandagen, pga dårlig form, sliten mor, veldig bekkenløsning. Ble undersøkt og strippet, hadde 3 cm åpning. Og fikk beskjed om at det kom til å ta seg opp snart. Fikk tilbud om å bli på avd for å sove. Men ville heller hjem og sove. Ble satt opp til ny overtidskontroll fredagen.
Sov nesten hele uka. Og først natt til fredag merket jeg murringer igjen. Men ikke vondt.
Når jeg allikevel skulle opp og dusje fordi vi skulle på overtidskontroll så tok de deg opp. Uregelmessige med 5-6 min mellom.
Kom inn på sykehuset kl 08:30. Lå med registrering en halvtime, ble undersøkt til 3-4 cm kl 09 og fikk ett klyx. Etter det var det omtrent null pause. Og 10:55 var han født. Aktiv fødsel var jo kun i 1 time og 25 min.
 
Jeg gruer meg ikke i det hele tatt! Gleder meg jo på en måte, for det er jo en helt vill opplevelse, og med et fantastisk mål. Nå hadde ikke jeg noen særlig lett fødsel første gang, begynte med skikkelige vonde rier tirsdags morgen (05.30), gikk hele dagen og trodde at nå måtte tiden være inne, for jeg hadde ekstremt vonde og hyppige rier, men ble ikke noe særlig gang på det før natt til onsdagen, fødte onsdag kl. 16.50.

Jeg var jo helt utmattet etter å ha vært våken og hatt vondt i over 36 timer, men jeg syns ikke det var noen grusom opplevelse etterpå likevel. Kunne fint gjort det mange ganger, men håper jo at det kan gå litt lettere denne gangen. Det jeg syns var verst var vel det at jeg var så trøtt og utslitt når lillegutt til slutt ble født.
 
Jeg har hatt to fødsler som var fine på hver sin måte.
Første gang lå barnet i sete. Skulle egentlig føde på ABC, men måtte bli overført til vanlig fødeavdeling. Da ble det epidural, riestimulerende og masse folk i rommet. Likevel opplevde jeg det som veldig positivt. Jeg var fast bestemt på at det ikke skulle bli snitt (legene så hele tiden på klokka), og det ble det ikke heller. Følte meg sterk og utslitt når fødselen var over.

Ander fødsel var veldig fin og rolig på ABC. Hadde hatt "lurerier" noen uker og til og med en bomtur til sykhuset. Men når det startet ordentlig til slutt tok riene seg rolig opp og hun ble født i vann rundt 8 timer etter at vi hadde kommet inn. 4.5 kg baby og ikke en rift.:p
 
Gleder meg masse til fødsel! Opplevelsen fra forrige gang var super frem til 9cm. En skikkelig mestringsfølelse. Har store planer om å oppnå det gjennom hele fødselen neste gang:) Hadde litt uflaks og synes det var vanskelig å være tydelig, så nå skal skrive fødebrev slik at jeg slipper å havne i samme setting som forrige gang. Det skal sies at det endte med et fantastisk øyeblikk i det lillegutt kom ut, fikk selv lov til å trekke han ut og opp på brystet. DET skal jeg gjøre igjen! Er det råeste jeg har vært med på!:Heartred:Heartred
 
Jeg gleder meg til fødsel! Har hatt 2 fødsler som har startet forskjellig, men vært ganske like når de først kom igang. Jeg er utrolig dårlig på å være gravid, så tror jeg har vært mest happy mennesket på føden begge gangene jeg har vært der.
 
Jeg har hatt to lange fødsler som begge endte i hastekeisersnitt. Kjempeslitsomt, men samtidig en magisk opplevelse for både meg og mannen. Så mange timer som vi brukte på å prate, glede oss, støtte hverandre. Og vi ble godt ivaretatt hele veien. Denne gangen blir heller ingen naturlig fødsel, det blir planlagt keisersnitt. Men det er fint det og :)
 
Hadde også to fantastiske fødsler og var rett på bena etter fødslene og rydda opp etter meg :hilarious:

Hun eldste kom som normalt med hode først og hun siste kom i sete og sist nevnte var drømmefødsel uten like!

Gleder meg til å føde igjen! Elske den følelsen når du bare kan ligge å se på baby i timesvis uten å bli lei :Heartred
 
Jeg er helt enig! Jeg er ikke gravid enda men jeg også hører kun om grusomme fødselshistorier! Søstern min prøver å skremme meg virker det som og forklarer i detalj hvor GRUSOMT det var! Men jeg vet at hun var ikke psykisk klar for fødsel at all og grua seg veldig og var livredd og er livredd alt av leger og sykehus så tror det ødelegger en del!!
 
Hadde også to fantastiske fødsler og var rett på bena etter fødslene og rydda opp etter meg :hilarious:

Hun eldste kom som normalt med hode først og hun siste kom i sete og sist nevnte var drømmefødsel uten like!

Gleder meg til å føde igjen! Elske den følelsen når du bare kan ligge å se på baby i timesvis uten å bli lei :Heartred
Synes det er så bra å høre andre historier om bra setefødsler! Det trenger ikke være helt grusomt liksom. Synes vi er heldige her i Norge som har leger som er trent til å ta i mot barn i sete. :happy:
 
Jeg er helt enig! Jeg er ikke gravid enda men jeg også hører kun om grusomme fødselshistorier! Søstern min prøver å skremme meg virker det som og forklarer i detalj hvor GRUSOMT det var! Men jeg vet at hun var ikke psykisk klar for fødsel at all og grua seg veldig og var livredd og er livredd alt av leger og sykehus så tror det ødelegger en del!!

Innstilling har nok en del å si ja!

Jeg grua meg ikke i det hele tatt! Tenkte at uansett hvordan det ble så skulle jeg nå takle det, smerten går jo over og det er jo så sinnsykt verdt det! <3

Nå hadde ikke jeg noen enkel fødsel, tok veldig lang tid og mye vondt, gidder ikke gå i detalj for å skremme: men jeg syns på ingen måte at det var noen negativ opplevelse. Var egentlig bare glad og stolt for å ha klart meg gjennom det. (Også må jeg innrømme at jeg hadde det litt morsomt med den lystgassen da; ble litt galgenhumor). Gleder meg til å få et til mirakel!
 
For de som liker å høre fødselshistorier vil jeg anbefale den svenske forlössningspodden! Ligger på blant annet Acast. Masse flotte og ulike fødselshistorier fra alle mulige perspektiver. :Heartred
 
Synes det er så bra å høre andre historier om bra setefødsler! Det trenger ikke være helt grusomt liksom. Synes vi er heldige her i Norge som har leger som er trent til å ta i mot barn i sete. :happy:

Ja vi er veldig heldige i Norge.
Følte meg skikkelig ivaretatt under setefødselen fordi det var fullt av helsepersonell rundt oss og passet på at alt gikk bra :Heartred Men dette var en styrtfødsel på 1 time så legen rakk ikke å ta på hanskene en gang :hilarious: Komisk å tenke på i ettertid. Men alt i alt, drømmefødsel!
 
Back
Topp