Følelser før "+"

[JuliiiMamma]

Vet ikke om det finnes en tråd om det samme. Så lager en tråd som vi kan snakke om dette som en skravletråd om dette temaet

For mange er det følsomt det å skulle prøve før man virkelig får "+" på testene Noen som ønsker å dele sine meninger eller historier som aldri har fått et "+" på en test og er håpefull for dette tegnet skal plutselig dukke opp når man tar en test ??

 

[Craigh na Dun]

Ja, det var det da. Har prøvd i 1,5 år den 18. juli. Aldri fått en positiv test, og har ikke testet siden mars nå heller etter de fant en cyste som var 7-8 cm i diameter ved venstre eggstokk. Har liksom "godtatt" at ingenting blir å skje før den er fjernet, selvom den ikke var gitt er problemet i vårt tilfelle. (Men jeg håper og ønsker at den er det, for skal i operasjon i høst for å fjerne).

Håper at etter operasjonen så skal det gå et par mnd prøving også sitter jeg der, endelig, med en positiv test.
Tok min første test siden mars igår faktisk, da jeg er 6 dager over IKM. Men negativ, som forventet. Har hatt litt lyse-lyse rosa utflod de siste 5 dagene, men ingen frisk blødning. Så nå venter jeg bare på at TR skal komme så syklusene mine slipper å bli forskjøvet..

 

[JuliiiMamma]

Ja, det var det da. Har prøvd i 1,5 år den 18. juli. Aldri fått en positiv test, og har ikke testet siden mars nå heller etter de fant en cyste som var 7-8 cm i diameter ved venstre eggstokk. Har liksom "godtatt" at ingenting blir å skje før den er fjernet, selvom den ikke var gitt er problemet i vårt tilfelle. (Men jeg håper og ønsker at den er det, for skal i operasjon i høst for å fjerne).

Håper at etter operasjonen så skal det gå et par mnd prøving også sitter jeg der, endelig, med en positiv test.
Tok min første test siden mars igår faktisk, da jeg er 6 dager over IKM. Men negativ, som forventet. Har hatt litt lyse-lyse rosa utflod de siste 5 dagene, men ingen frisk blødning. Så nå venter jeg bare på at TR skal komme så syklusene mine slipper å bli forskjøvet..

Håper alt ordner seg etter operasjonen Det er ikke mange som håper mest på TR, men skjønner jo det når det gjelder å ha balansert syklus i hver mnd

 

[Craigh na Dun]

Håper alt ordner seg etter operasjonen Det er ikke mange som håper mest på TR, men skjønner jo det når det gjelder å ha balansert syklus i hver mnd

Ja jeg krysser jo fingrene for at operasjonen er svaret her.
Nei er nok ikke mange som håper på TR, men når den er negativ 6 dager over IKM så er den nok negativ uansett så da kan syklusen liksågodt stabilisere seg så man slipper å dra ut tiden før neste PP. Neste PP blir vel min "siste" før operasjonen, så blir det vel en måned gro-tid der nede før vi får startet ordentlig igjen i oktober kanskje. Nytt håp.

Hva er din historie i denne prøvetiden da?

 

[JuliiiMamma]

Ja jeg krysser jo fingrene for at operasjonen er svaret her.
Nei er nok ikke mange som håper på TR, men når den er negativ 6 dager over IKM så er den nok negativ uansett så da kan syklusen liksågodt stabilisere seg så man slipper å dra ut tiden før neste PP. Neste PP blir vel min "siste" før operasjonen, så blir det vel en måned gro-tid der nede før vi får startet ordentlig igjen i oktober kanskje. Nytt håp.

Hva er din historie i denne prøvetiden da?

Jeg har alltid ønsket barn, noe man aldri klarer å sette det riktig ordet på. Jeg og samboeren ble sammen i 2014 og gikk noen mnd før jeg tok opp jeg ønsker att dette forholdet ikke bare skal være kjærester, men ønsker att det skal bli flere. altså en familie. Første perioden etter vi ble sammen brukte jeg P-plaster. Droppet P-plasteret, ingenting skjedde. Vet ikke hvor mange ganger jeg eller samboeren kjøpte gravid tester som alltid har vært negative.

Jeg har vært hos gynekolog for å generelt om alt er bra og det har det alltid vært. Men så har det ikke skjedd noe når jeg ikke har brukt prevansjon. Samboeren via gynekolog for test om alt var bra, som det ikke var. Jeg var mye knust av det for at jeg fryktet det ikke ville bli bedre. Han er flink og han trenet og gjort endringer i hverdagen som gjorde at neste test ble litt bedre. ikke 100% bra men kunne være bra til å bli gravid av.

Har gått om igjen på skole siden jeg ikke ønsket å være privatist og for å være sosial på en ny plass der jeg ikke kjenner mange, satt i spiral sånn at jeg skulle få fullført utdanning. I det siste og ikke bare i det siste men over 1 år gått med mye smerter pga. spiralen valgte jeg å ta den ut.

Nå vet jeg faktisk ikke om det er TR som er rett rundt hjørnet eller ikke, men håper mest på at det ikke er TR som er rett rundt hjørnet men at jeg er gravid. Har vert ganske følsomme år syns jeg selv. Der man håper veldig på skal skje også gjør det ikke.

 

[Craigh na Dun]

Jeg har alltid ønsket barn, noe man aldri klarer å sette det riktig ordet på. Jeg og samboeren ble sammen i 2014 og gikk noen mnd før jeg tok opp jeg ønsker att dette forholdet ikke bare skal være kjærester, men ønsker att det skal bli flere. altså en familie. Første perioden etter vi ble sammen brukte jeg P-plaster. Droppet P-plasteret, ingenting skjedde. Vet ikke hvor mange ganger jeg eller samboeren kjøpte gravid tester som alltid har vært negative.

Jeg har vært hos gynekolog for å generelt om alt er bra og det har det alltid vært. Men så har det ikke skjedd noe når jeg ikke har brukt prevansjon. Samboeren via gynekolog for test om alt var bra, som det ikke var. Jeg var mye knust av det for at jeg fryktet det ikke ville bli bedre. Han er flink og han trenet og gjort endringer i hverdagen som gjorde at neste test ble litt bedre. ikke 100% bra men kunne være bra til å bli gravid av.

Har gått om igjen på skole siden jeg ikke ønsket å være privatist og for å være sosial på en ny plass der jeg ikke kjenner mange, satt i spiral sånn at jeg skulle få fullført utdanning. I det siste og ikke bare i det siste men over 1 år gått med mye smerter pga. spiralen valgte jeg å ta den ut.

Nå vet jeg faktisk ikke om det er TR som er rett rundt hjørnet eller ikke, men håper mest på at det ikke er TR som er rett rundt hjørnet men at jeg er gravid. Har vert ganske følsomme år syns jeg selv. Der man håper veldig på skal skje også gjør det ikke.

Uff nei skal ikke være lett i denne prøveperioden.. Spesielt når man ikke konkret kan sette en begrunnelse for hvorfor det ikke har gått til nå. Bra at dere fikk sjekket det opp og at han kan gjøre små endringer i hverdagen for å ha bedre kvalitet, selvom den kanskje ikke er optimal. Håper det går for dere om ikke lenge så du slipper denne ventetiden. Går du enda på skole?

 

[JuliiiMamma]

Uff nei skal ikke være lett i denne prøveperioden.. Spesielt når man ikke konkret kan sette en begrunnelse for hvorfor det ikke har gått til nå. Bra at dere fikk sjekket det opp og at han kan gjøre små endringer i hverdagen for å ha bedre kvalitet, selvom den kanskje ikke er optimal. Håper det går for dere om ikke lenge så du slipper denne ventetiden. Går du enda på skole?

Ble ferdig i Juni i år. Ser etter jobb, men tar lengre enn tid enn ønsket. For vil jo helst ha jobb før jeg får barn, men er pr. dags dato via nav og ufør. Men går ut av nav når jeg får fast jobb som er målet. Så tenker jo at hvis det skulle skje før jeg får fast jobb eller annen type jobb så har jeg "inntekt" som gjør at jeg ikke går 100% uten penger Skole ønsker jeg vertfall ikke gå mer. dette var min 5 år, så nå kjenner jeg det er nok skole

 

[Craigh na Dun]

Ble ferdig i Juni i år. Ser etter jobb, men tar lengre enn tid enn ønsket. For vil jo helst ha jobb før jeg får barn, men er pr. dags dato via nav og ufør. Men går ut av nav når jeg får fast jobb som er målet. Så tenker jo at hvis det skulle skje før jeg får fast jobb eller annen type jobb så har jeg "inntekt" som gjør at jeg ikke går 100% uten penger Skole ønsker jeg vertfall ikke gå mer. dette var min 5 år, så nå kjenner jeg det er nok skole

Ser den! Bra du tok det siste året da, så kan man eventuelt se senere i livet om man vil fortsette eller ikke. Finns mange muligheter idag, mange veier å gå.

Er selv student, men vi begynte prøvingen da jeg tok opp fag for å fullføre generell studiekompetanse. Planen var da at hvis jeg ble gravid allerede da så skulle jeg i jobb etter det året, men siden ingenting skjedde søkte jeg meg på barnehagelærer og begynner nå på 2.året til høsten. Foreløbig skjer det jo ingenting her i gården, så hvem vet. Kanskje blir jeg ferdig med bachelor graden før jeg får en positiv test. Stresser ikke med utdanningen egentlig, er forberedt på å ta et friår hvis jeg skulle bli gravid før jeg er ferdig.

 

[JuliiiMamma]

Ser den! Bra du tok det siste året da, så kan man eventuelt se senere i livet om man vil fortsette eller ikke. Finns mange muligheter idag, mange veier å gå.

Er selv student, men vi begynte prøvingen da jeg tok opp fag for å fullføre generell studiekompetanse. Planen var da at hvis jeg ble gravid allerede da så skulle jeg i jobb etter det året, men siden ingenting skjedde søkte jeg meg på barnehagelærer og begynner nå på 2.året til høsten. Foreløbig skjer det jo ingenting her i gården, så hvem vet. Kanskje blir jeg ferdig med bachelor graden før jeg får en positiv test. Stresser ikke med utdanningen egentlig, er forberedt på å ta et friår hvis jeg skulle bli gravid før jeg er ferdig.

Tar det litt som det kommer? For å si det på den måten

 

[Lil-17]

Sniker.
Fikk barn i 2011, vi prøvde fra 2012-2017 før jeg fikk det berømte''+'' på testene.
De siste årene testet jeg kun dersom mens ikke hadde dukket opp to-tre dager etter ikm.
Hadde et ørlite håp om at testen skulle være positiv, men det ble den jo aldri. Skuffelse på skuffelse i årevis. Vi hadde jo et barn, jeg var ung - 18-23 år i perioden uten positiv test, frisk, og ingenting som skulle tilsi at vi ikke skulle klare å bli gravid med nr.2. Følte hjertet sank og ble helt tomt da håpet forsvant hver gang. Jeg visste jo innerst inne at jeg ikke var gravid, men klarte ikke å legge fra meg forventning og håp.

Håper dere snart får''+'' 'et på testen!

 

[JuliiiMamma]

Sniker.
Fikk barn i 2011, vi prøvde fra 2012-2017 før jeg fikk det berømte''+'' på testene.
De siste årene testet jeg kun dersom mens ikke hadde dukket opp to-tre dager etter ikm.
Hadde et ørlite håp om at testen skulle være positiv, men det ble den jo aldri. Skuffelse på skuffelse i årevis. Vi hadde jo et barn, jeg var ung - 18-23 år i perioden uten positiv test, frisk, og ingenting som skulle tilsi at vi ikke skulle klare å bli gravid med nr.2. Følte hjertet sank og ble helt tomt da håpet forsvant hver gang. Jeg visste jo innerst inne at jeg ikke var gravid, men klarte ikke å legge fra meg forventning og håp.

Håper dere snart får''+'' 'et på testen!

Du har jo vert veldig heldig da så misunner deg veldig

 

[Stardust]

Du har jo vert veldig heldig da så misunner deg veldig

Vil nå ikke si at man er veldig heldig om man bruker 5 år på å få til en spire. Man er selvfølgelig heldig som ender med en baby tilslutt, men veldig heldig er man vel når det klaffer i løpet av de første pp

 

[JuliiiMamma]

Vil nå ikke si at man er veldig heldig om man bruker 5 år på å få til en spire. Man er selvfølgelig heldig som ender med en baby tilslutt, men veldig heldig er man vel når det klaffer i løpet av de første pp

Min mor bruke ca. 7 år før hun fikk meg

 

[Arielle_]

Veldig spent på denne pp... blir så skuffet om det ikke klaffer. Og litt bekymret

 

[JuliiiMamma]

Veldig spent på denne pp... blir så skuffet om det ikke klaffer. Og litt bekymret

Håper dt ordner seg for deg

 

[Tigerbaby]

Ser den! Bra du tok det siste året da, så kan man eventuelt se senere i livet om man vil fortsette eller ikke. Finns mange muligheter idag, mange veier å gå.

Er selv student, men vi begynte prøvingen da jeg tok opp fag for å fullføre generell studiekompetanse. Planen var da at hvis jeg ble gravid allerede da så skulle jeg i jobb etter det året, men siden ingenting skjedde søkte jeg meg på barnehagelærer og begynner nå på 2.året til høsten. Foreløbig skjer det jo ingenting her i gården, så hvem vet. Kanskje blir jeg ferdig med bachelor graden før jeg får en positiv test. Stresser ikke med utdanningen egentlig, er forberedt på å ta et friår hvis jeg skulle bli gravid før jeg er ferdig.

Jeg tok også studiekompetanse som privatist med slutt i fjor vår! Og jeg går også barnehagelærer, begynner 2.året til høsten

 

[Lil-17]

Du har jo vert veldig heldig da så misunner deg veldig

Absolutt, men er fortsatt vondt å tenke tilbake på det.
Vurderte utredning visst det ikke klaffer snart?

 

[JuliiiMamma]

Absolutt, men er fortsatt vondt å tenke tilbake på det.
Vurderte utredning visst det ikke klaffer snart?

Vi har vært via gynekolog om eventuelt dette er neste alternativet, men har ikke vært det morsomste å skulle begi seg ut på når det er noe man ikke vet hvordan det forgår Det har også vært blandede følelser for samboeren min som jeg skjønner veldig som har veldig sprøyteskrekk, og han takler ikke snakke om nåler og blodprøver uten at han noen ganger går unna. Han snur seg unna når jeg har vert att legen og tatt blodprøve som en vanlig legetime for å si det sånn Så skjønner at dette ikke er noe koselig for han å skulle gjøre, når den skrekken er sånn

Og gynekologen ønsket først at samboeren min gjorde litt endringer i hverdagen for så ta ny test om kanskje det blir bedre kvalitet som det har blitt og det er jo veldig positivt att det går riktig retning der. Så får egentlig se ann om hva som blir best for att det skal blir en positiv test

 

[MarieL]

Vi er i pp 1, og jeg blir så sliten av alle tankene hele tiden! Jeg prøver å finne symptomer på at det skjer noe hele tiden. Også er jeg verdens største overtenker og krisemaksimerer alt hele tiden. Så iløpet av en dag så har jeg vært innom alle tanker og følelser. Og en smule utolmodig da. Så tester jo hver dag

 

[JuliiiMamma]

Vi er i pp 1, og jeg blir så sliten av alle tankene hele tiden! Jeg prøver å finne symptomer på at det skjer noe hele tiden. Også er jeg verdens største overtenker og krisemaksimerer alt hele tiden. Så iløpet av en dag så har jeg vært innom alle tanker og følelser. Og en smule utolmodig da. Så tester jo hver dag

Det er jo ikke bra å bekymre og tenke for mye Hva med å finne noe som gjør at du får tankene på noe annet ? Det er sikkert lett for meg å bare skrive dette til deg, men skriver det for at det kanskje kan hjelpe. Har lest og forhørt med lege og gynekolog att det å gå rundt å tenke på det gjør ikke situasjonen bedre og kan medføre så mye stress og det att det ikke går positivt Vil jo ikke at du skal ende opp med å bare få negative tester