I dag er jeg 6+0. (Hurra!).
Mannen min reiser litt med jobb i blant. Dette er jeg vant til, og pleier egentlig å like det. Å få en ukes alenetid pleier bare å kjennes deilig. Godt å få være alene, og kjempegodt når han kommer hjem igjen.
Siden graviditeten startet har det nesten kjentes ut som en smerte når jeg er borte fra mannen min. Føler meg helt rar! Jeg overnattet hos ei venninne en natt forrige uke, og ville bare gråte når jeg skulle legge meg. Det kjentes som om graviditeten ikke var ekte lenger, eller at jeg ble revet ut av gravidbobla mi, og bare ville fort tilbake!
Mannen reiste i dag, og kommer hjem igjen på onsdag. Jeg hadde gledet meg til deilig alenetid, men sitter nå her og lengter. Føler meg skikkelig trist, ensom og følsom.
Det føles nesten som et snev av depresjon (men er ikke det altså, det går jo over kjapt!).
Andre som har kjent på det samme under graviditeten? Jeg tenker det er nødt til å være hormonene!
Mannen min reiser litt med jobb i blant. Dette er jeg vant til, og pleier egentlig å like det. Å få en ukes alenetid pleier bare å kjennes deilig. Godt å få være alene, og kjempegodt når han kommer hjem igjen.
Siden graviditeten startet har det nesten kjentes ut som en smerte når jeg er borte fra mannen min. Føler meg helt rar! Jeg overnattet hos ei venninne en natt forrige uke, og ville bare gråte når jeg skulle legge meg. Det kjentes som om graviditeten ikke var ekte lenger, eller at jeg ble revet ut av gravidbobla mi, og bare ville fort tilbake!
Mannen reiste i dag, og kommer hjem igjen på onsdag. Jeg hadde gledet meg til deilig alenetid, men sitter nå her og lengter. Føler meg skikkelig trist, ensom og følsom.
Det føles nesten som et snev av depresjon (men er ikke det altså, det går jo over kjapt!).Andre som har kjent på det samme under graviditeten? Jeg tenker det er nødt til å være hormonene!
Men kanskje det ligger i biologien vår, at mor frykter at far forsvinner? 
Takk for godt tips! Jeg skal prøve å finne på noe som opptar meg de kveldene jeg er alene.. Det er nok lurt!
jeg vet ikke om du kanskje har noen hobbyer som kan holde deg opptatt? Holde tankene litt unna?
) så ble jeg helt avhengig av mannen, jeg ville være med han uansett hvor han gikk
en liten stund etter babyen ble født gikk det over 
Det føles litt bedre i dag, kanskje fordi jeg prøver å tenke at det er hormonene, og at det har sin naturlige forklaring. Jeg merket i går at å sitte å se på tv gjorde meg mer deppa. prøvde å lese litt bøker, og det hjalp faktisk litt. Planen i dag er kose meg videre med lesing og få gjort litt i huset. Det hjelper alltid når det ser fint ut rundt meg, føler jeg. Ellers, enkle ting som å ta en lang dusj, lage skikkelig middag til meg selv osv.
Dette forumet er gull verdt! Jeg hører så mange som advarer sterkt mot å henge på gravidforum, fordi man blir så trist og fortvilet at det. Opplever null negativitet her inne...